Har angst- skal bli utplassert i butikk..

[AnonymBruker]

Litt ufrivillig har jeg kommet frem til, med hjelp/tvang av veileder på NAV, at jeg skal bli utplassert i en butikk hvor produkter som selges er en av mine interesser.. De selger ting som jeg har litt interesse for, men samtidig har jeg ikke mer peiling enn det jevne mann på gata..

Jeg blir stressa mentalt, blir kvalm og brekker meg på tanken av å jobbe med kundebehandling.. Hvordan skal jeg håndtere dette med angsten først og fremst? Og i andre omgang, hvordan skal det gå med å veilede kunder når jeg ikke har peiling på produktene. Dette er en type butikk hvor det forventes at man har litt peiling på ting..

Uff, dette føles så vanskelig for meg, og jeg angrer på at jeg oppga dette som et ønske. Men det var mest pga at jeg ikke har peiling på hva jeg vil, og dermed ble presset til å si noe jeg kunne tenke meg.

Anonymous poster hash: 4ec80...1c1

[NumberSix]

For å si det rett ut - det finnes omtrent ikke noen bedre kur for sosial angst enn det å jobbe i butikk. Da MÅ du forholde deg til mennesker, og du vil etterhvert lære hvordan du kan takle ulike situasjoner.

Ingen forventer at du kan alt med én gang, og du vil få opplæring. Du kan gjerne tenke over situasjoner du tror kommer til å oppstå hvor du vet du vil bli usikker, og du kan da spørre andre ansatte hvordan du best kan håndtere disse situasjonene. Det gjorde jeg, og det fungerte svært godt. For eksempel: "En kunde kommer med en defekt vare, kunden er ganske oppgitt og sint, hva gjør jeg i slike situasjoner, og hva slags policy har butikken for denne type henvendelser?"

Når det gjelder å ha peiling på produktene er dette også noe du lærer etterhvert. Les om dem, observer, og lytt til andre ansatte når de snakker om produktene til kunder. Diskuter gjerne også produktene med andre ansatte, da lærer du mye.

Synes du er svært heldig som har fått utplassering i en butikk som ligger innenfor ditt interesseområde, det er en god start!

[AnonymBruker]

Du får selvsagt opplæring på jobben! Du får vite om de ulike produktene du skal selge, og du får vite hvor du skal finne den informasjonen du ikke har. Et tips er også å lese litt om det du skal selge for å opparbeide deg mye kunnskap. Jeg jobbet i bokhandel, og da fikk vi ofte nyhetsmail fra forlag og fra kjeden med info om nye produkter. Sånn holdt jeg meg oppdatert på det som var aktuelt. Det at du har interesse for de tingene du skal selge hjelper jo også på!

Angående angsten, så ville jeg snakket med den som skal lære deg opp og spurt om å få noen gode tips til hvordan du skal snakke med kunder. Dersom du vet hva du bør si, roer angsten seg sikkert litt. Etterhvert vil det nok også bli enklere

Lykke til!

Anonymous poster hash: ca02a...21c

[Underhuden]

Meld deg på angstmestringskurs og gjør tonnevis av research på nett (google, youtube ++) om produktene slik at du føler deg tryggere!

[AnonymBruker]

flott! Face your fears.Eksponeringsterapi funker som fjell!

Anonymous poster hash: da8a4...73f

[AnonymBruker]

Så utrolig bra! Å jobbe i butikk er kjempe terapi når man har angst

Du får opplæring i butikken og du vil tilslutt føle deg helt trygg på varene de selger. Kundebehandlingen kommer til slutt til å gå på ren rutine. Det eneste du egentlig behøver å tenke på er å være blid og hyggelig mot kundene. Er du det vil de i langt større grad være hyggelige tilbake og akseptere at du er i en opplæringssituasjon.

I mitt tilfelle hjalp det veldig den første stunden og se meg selv som "rollefigur". Eller som andre sier det, å ta på seg en maske. Veldig mange gjør det når de er på jobb. Lat som om du er selvsikker og utadvent når du er på jobb. Husk at ingen av kundene kjenner deg, ingen av dem vil tenke på deg etter de forlater butikken, ingen av dem har noen formening om deg eller oppførselen din. For dem er du faktisk bare en som gjør en jobb. Thats it.

Anonymous poster hash: e8a4b...64d

[AnonymBruker]

Jeg hadde angst som tenåring, men søkte butikkjobb fordi jeg ville tjene litt penger. 5mnd senere hadde jeg fortsatt så mye angst at jeg sluttet.

Anonymous poster hash: e3a05...845

[AnonymBruker]

Litt ufrivillig har jeg kommet frem til, med hjelp/tvang av veileder på NAV, at jeg skal bli utplassert i en butikk hvor produkter som selges er en av mine interesser.. De selger ting som jeg har litt interesse for, men samtidig har jeg ikke mer peiling enn det jevne mann på gata..

Jeg blir stressa mentalt, blir kvalm og brekker meg på tanken av å jobbe med kundebehandling.. Hvordan skal jeg håndtere dette med angsten først og fremst? Og i andre omgang, hvordan skal det gå med å veilede kunder når jeg ikke har peiling på produktene. Dette er en type butikk hvor det forventes at man har litt peiling på ting..

Uff, dette føles så vanskelig for meg, og jeg angrer på at jeg oppga dette som et ønske. Men det var mest pga at jeg ikke har peiling på hva jeg vil, og dermed ble presset til å si noe jeg kunne tenke meg.

Anonymous poster hash: 4ec80...1c1

Hvis du blir fysisk kvalm, ville jeg pratet med veileder på nav og med fastlegen din. Men det er sikkert lurt å gi det en sjanse. Du vil få opplæring.

Anonymous poster hash: 6736c...792