Stemor, angrer på valg av mann

[AnonymBruker]

På 10.5.2015 den 11.39, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor. Jeg valgte for 10 år siden å bli sammen med en mann med barn fra før og jeg angrer meg. Har angret meg lenge. Skulle så inderlig ønske at jeg i stede hadde blitt sammen med en mann uten barn, hvor mye enklere hadde ikke livet mitt blitt da.

Jeg for høre hele tiden at jeg er en god stemor, jeg er glad i barna, jeg har et godt forhold til mor og jeg har det generelt greit. Men jeg har alltid denne følelsen av at jeg burde valgt anderledes. Da kunne jeg ha hatt bedre økonomi, reist til syden hvert år, reist bort akkurat når jeg ønsker det. Nå må jeg alltid ta hensyn til hans barn, uansett hva jeg gjør. Noen sier at

det blir bedre,men det tror jeg ikke. Pga mitt eget valg så sitter jeg her i saksa. Så hvis du tror du har lyst til å involvere deg med en mann med barn og tror det er enkelt, glem det! Ikke gjør den samme tabben som meg!

 

Anonymous poster hash: 36ea7...d63

Denne tanken har alle med barn. Kaster selv lengselsfulle blikk mot par som (tilsynelatende!)  er forelsket og lykkelig på restauranger, når jeg er på vei hjem til middag, lekser, oppvask, barn, og legging av de. Eller når jeg vil reise et dyrt sted og må legge til i kostnadene for de små familiemedlemmene.  Eller dit jeg egentlig vil, med spa og lounge, ikke tillater barn under 16 år... 

 

Men er en fase i livet dette også. En dag flytter begge barn ut og det bare er jeg og mannen igjen. Kommer sikkert til å tenke "ååå så koselig den familien har det, men veloppfostrede unger, mens jeg sitter her med en trøtt mann jeg har pratet med i 30 år".

Det fins en tid for alt.

Anonymkode: 35528...0b8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne tanken har alle med barn. Kaster selv lengselsfulle blikk mot par som (tilsynelatende!)  er forelsket og lykkelig på restauranger, når jeg er på vei hjem til middag, lekser, oppvask, barn, og legging av de. Eller når jeg vil reise et dyrt sted og må legge til i kostnadene for de små familiemedlemmene.  Eller dit jeg egentlig vil, med spa og lounge, ikke tillater barn under 16 år... 

 

Men er en fase i livet dette også. En dag flytter begge barn ut og det bare er jeg og mannen igjen. Kommer sikkert til å tenke "ååå så koselig den familien har det, men veloppfostrede unger, mens jeg sitter her med en trøtt mann jeg har pratet med i 30 år".

Det fins en tid for alt.

Anonymkode: 35528...0b8

Det er jo ikke det samme når man ikke kan gjøre det man har lyst til pga andres barn, attpåtil barn som mannen har med eksen. Jeg prioriterer gladelig familievennlige ferieaktiviteter og småbarnsliv når jeg selv får barn, det er jo bare koselig og som du sier - en fase i livet. Men det er ikke koselig når man må droppe kjæresteferien og spaet osv fordi kjæresten har barn! 

Anonymkode: d64e6...461

[AnonymBruker]

Min egen stemor fortalte en gang etter jeg ble voksen en omtrent lik historie som dere forteller.

Pappa hadde to barn han var helgepappa for da de møttes, og i starten var det morsomt og gøy og leke og tulle med oss annenhver helg. Så flyttet de sammen og fikk ganske raskt et felles barn, og hadde kjempedårlig råd fordi pappa betalte bidrag for oss. De kunne ikke finne på så mye helgene for da kom jo vi, de bodde i en liten leilighet og det var mye styr med ommøblering for å få plass til oss. Ferier ble dyre og begrenset for det er såklart vanskeligere å ha med tre unger, framfor en, spesielt om man vil overnatte hos familie på veien. Fly var utelukket, så vil kjørte og kjørte.

Min stemor ga aldri uttrykk for at det var slitsomt da jeg var barn, hun var varm og inkluderende, lekte og leste for oss, var opptatt av vi fikk en bra søskenrelasjon med yngstebarnet.

Anonymkode: f3ccf...322

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke det samme når man ikke kan gjøre det man har lyst til pga andres barn, attpåtil barn som mannen har med eksen. Jeg prioriterer gladelig familievennlige ferieaktiviteter og småbarnsliv når jeg selv får barn, det er jo bare koselig og som du sier - en fase i livet. Men det er ikke koselig når man må droppe kjæresteferien og spaet osv fordi kjæresten har barn! 

Anonymkode: d64e6...461

Huff 

Anonymkode: 8030f...d0f

[AnonymBruker]

Jeg må si at dere har det ganske så fint, ut fra det du forteller her🥰 

Samboer og jeg har bodd sammen i 6 år, og i løpet av de årene har det vært så mye krangling mellom gan og eksen. Også barna for eksen setter barna oppmot pappaen sin. Jeg elsker samboeren min og er glad i barna hans, men jeg valgte ø flytte til slutt. 
Nå bor datteren min og jeg i nærheten, og vi møtes jevnlig med og uten barn. 
Dette gikk ikke lenger, for noen av oss. 
 

Så håper jeg at vi kan flytte sammen når barna flytter ut. 
 

Anonymkode: 7bfaf...f32