Svigerinnemonster

[AnonymBruker]

Egentlig synes jeg det er trist at ts sitter og snakker slik om sin svigerinne uten at hun egentlig kan vise til noe konkret galt denne svigerinnen har gjort eller sagt. Ts' bare synser og føler og klarer ikke like en person som tydeligvis er svært ulik henne selv. Men er man virkelig et monster fordi man liker å ha orden i hjemmet sitt? Har man det for ryddig er det feil, er det for rotetet er det feil det også....

Som flere andre, jeg tror det skinner igjenom hva ts og hennes familie tenker om svigerinnen, det er neppe noe som oppmuntrer til hyppig kontakt fra deres side....

Anonymous poster hash: 22426...497

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at det ikke er uvanlig at brors søster kommer i klinsj med svigerinne.

Selv er jeg av de som har blitt stemplet som kontrollerende av svigerfamilien, og da spesielt av min svigerinne. Anklagene rundt meg og min manns forhold har til tider haglet mot oss uten stans.

Jeg håper du TS, tenker deg godt om hva som er problemet med din svigerinne før du prater med din bror. Om du kan komme med sterke, konkrete eksempler til din bror (noe du ikke har gjort her), bruk de. Ikke fordel skyld over på henne for at forholdet mellom deg og bror har dabbet av. Om det er din sjalusi og usikkerhet som er problemet, si heller det til han. Da vil forståelsen hans strekke mye lengre.

Du skriver her at det er hendelser som har skjedd tidligere som du ikke vil gå inn på her, men som er grunnen til at hun ikke vil ha noe med dere å gjøre lengre. Selv har jeg vært i den situasjonen at min svigerinne faktisk ødela en stor del av mitt liv, at jeg knapt klarer å ha noe med henne å gjøre i dag. Jeg nekter ikke min mann å ha kontakt med sin søster, men kontakten ble naturlig redusert siden jeg ikke vil ha noe mer enn kun korte møter med henne å gjøre. Kan det hende dere har såret henne inderlig? Om du/dere har såret henne, kan du regne med at dere har såret din bror minst like mye.

En annen ting som gikk opp for min mann da vår konflikt pågikk. Han innså at søsteren aldri hadde vært der ordentlig for han. Han hadde alltid stilt opp på hvert minste lille vink, både økonomisk og fysisk. Alltid brydd seg om hvordan hun hadde det. Men da hun kom med sine anklager, innså han at hun KUN tenker på seg selv. Hun viste knapt hva han jobbet med, hun spurte aldri han hvordan han hadde det. Og hun ga i alle fall f*** i å spørre han hvordan han hadde det etter han møtte meg.

Uten aldri å stille han et spørsmål om hvordan vi hadde det, eller hvordan livet hadde vært etter at jeg kom inn i bildet, så turte hun faktisk å rope ut en dag at han var blind som ikke så hvor fæl jeg var.

Min mann tåler knapt navnet på søsteren sin i dag. Han ringer henne innimellom som en plikt. Men om hun nevnes, eller det nærmer seg at han må ringe henne, så viser han kun avsky! Ren avsky!

Fordi hun så langt vekk i fra at han aldri har vært så lykkelig i hele sitt liv! De tingene hun sa om meg, var nok til at jeg ville forlate han. Hadde ikke han vist standpunkt ovenfor søsteren sin på det tidspunktet så hadde jeg lett forlatt han. Ikke fordi det var hans skyld, men fordi de tingene som ble sagt nærmest ødela forholdet vårt!

Ikke kjør ditt eget løp i denne saken. Finn ut hva som ER problemet, ikke hva du har bestemt deg for er problemet. Spør han, få svar! Om du skal prate med han, så er du nødt til å finne ut hva han har å si. Ikke bland inn svigerinna di med mindre han selv sier at hun er problemet.

Og fjern ordet svigerinnemonster fra vokabularet ditt, du kommer ingen vei med en slik innstilling til henne.

Anonymous poster hash: 9ce92...320