Svigerinnemonster

[AnonymBruker]

Ja, det er svigerinnen min som bidrar til at forholdet mellom meg og min bror har blitt mindre og mindre nært. I oppveksten ble vi oppdratt som to jordnære personer. Vi var mye sammen, og er egentlig veldig like. Så traff han henne. Hun er overfladisk og påtatt hyggelig. Ingen på vår side av familien klarer å knytte nære bånd til henne, det er akkurat som hun har en murvegg rundt seg. Men jada, hun er veldig hyggelig i sosiale settinger. Det riktige vil vel være å beskrive henne som alltid veldig korrekt, veldig "falsk", og uoppnåelig. Jeg er så fryktelig lei meg og trist, for jeg savner broren min så inderlig. Det båndet som var mellom oss, er så tynt og svakt nå, da han blir mer og mer som henne. Kun opptatt av overfladiske ting. Vet ikke om jeg får saken frem godt nok her, men jeg trenger sårt råd om hva jeg burde/kan gjøre. Skal jeg ta det opp med dem,-begge eller kun med min bror..? Skal jeg bare se det forholdet som ødelagt, og heller fortsette mitt liv uten ham? Det skal også sies at jeg har to tantebarn som jeg har fått veldig lite kontakt med. Disse er nå unge tenåringer. Jeg savner dem også. Alltid har jeg drømt om å bli den tanten som skjemte dem litt bort, stikke til dem en 50-lapp innimellom når ingen andre så på

Håper noen kan gi meg gode råd her, for jeg er virkelig frustrert

Anonymous poster hash: e748c...a0d

[AnonymBruker]

Ingen råd fra meg. Jeg har også bror som giftet seg med ei som jeg har ingen forhold med. Ja,vi snakker men litt vanskelig å beskrive. Hun har sitt eget syn på livet. Vi ble oppdratt til å jobbe for å få noe,hun ble oppdratt til å gifte seg godt. jeg har to nydelige tantebarn men hun oppdrar dem. Broren min jobber mye,har sitt eget firma. Jeg har forsonet meg med at det er hennes barn,snakker med dem så ofte jeg har tid og sjanse men det er det eneste jeg kan gjøre. Jeg håper at broren har større innflytelse.

Anonymous poster hash: 09cb0...abd

[AnonymBruker]

Jeg er ingen stor fan av kona til broren min, men jeg er voksen og klarer fint å tilpasse meg mennesker som er ulik meg selv. Har klart å opprettholde god kontakt med broren min og med barna. Legger min egen irritasjon til side, for det handler ikke om meg og jeg kan ikke forvente at folk endrer seg fordi jeg vil det, fordi jeg ønsker å ha kontakt. Det er ikke så vanskelig

Anonymous poster hash: 42a22...683

[AnonymBruker]

Ja, det er svigerinnen min som bidrar til at forholdet mellom meg og min bror har blitt mindre og mindre nært.

Håper noen kan gi meg gode råd her, for jeg er virkelig frustrert

Anonymous poster hash: e748c...a0d

Først av alt, jeg forstår at du har et behov for å finne noen å legge skylden for at du ikke har god kontakt med din bror på, men skylden må plasseres der den hører hjemme, og det er ikke hos "svigerinnemonsteret".

Det er ikke svigerinnen din som er årsaken til at du og din bror har mistet mye av kontakten, det ansvaret ligger hos en eller begge av dere.

Det ligger ikke i hennes makt å forandre noen, det ansvaret må han ta på seg selv.

Har du også tenkt på at det kan hende at din motvilje mot henne skinner igjennom, at hun er redd for å gjøre feil, og kompenserer ved å bli ekstremt "korrekt" sammen med deg, og at hun ikke er slik på privaten?

Anonymous poster hash: dcfe0...330

[Nina69]

Ingen råd fra meg. Jeg har også bror som giftet seg med ei som jeg har ingen forhold med. Ja,vi snakker men litt vanskelig å beskrive. Hun har sitt eget syn på livet. Vi ble oppdratt til å jobbe for å få noe,hun ble oppdratt til å gifte seg godt. jeg har to nydelige tantebarn men hun oppdrar dem. Broren min jobber mye,har sitt eget firma. Jeg har forsonet meg med at det er hennes barn,snakker med dem så ofte jeg har tid og sjanse men det er det eneste jeg kan gjøre. Jeg håper at broren har større innflytelse.

Anonymous poster hash: 09cb0...abd

Det er nok det jeg også må gjøre-er i samme situasjon (omtrent). Endret 10. mai 2015 av Nina69

[AnonymBruker]

Først av alt, jeg forstår at du har et behov for å finne noen å legge skylden for at du ikke har god kontakt med din bror på, men skylden må plasseres der den hører hjemme, og det er ikke hos "svigerinnemonsteret".

Det er ikke svigerinnen din som er årsaken til at du og din bror har mistet mye av kontakten, det ansvaret ligger hos en eller begge av dere.

Det ligger ikke i hennes makt å forandre noen, det ansvaret må han ta på seg selv.

Har du også tenkt på at det kan hende at din motvilje mot henne skinner igjennom, at hun er redd for å gjøre feil, og kompenserer ved å bli ekstremt "korrekt" sammen med deg, og at hun ikke er slik på privaten?

Anonymous poster hash: dcfe0...330

Det er nok dessverre sånn at han har endret seg pga henne. Hun er veldig bestemt, og sier fra hvor skapet skal stå. Så ja, han har såklart hatt er slags valg, men jeg spør jo uansett om råd her, ift hva jeg kan gjøre. Ang hvordan hun er, -hun er bare slik. Mot alle bortsett fra sin søster og bror. Jeg ser på meg selv som en veldig liten trussel, hun er veldig dominerende.

Anonymous poster hash: e748c...a0d

[AnonymBruker]

Samme her. Det var nesten som du beskrev vårt forhold til bror/svigerinne. Vi har i dag null kontakt, da de har tatt et valg. Jeg synes det er trasig at det ble som det ble, men jeg har det veldig godt uten!

Anonymous poster hash: 6fcea...fad

[Sannerlig]

Ja, det er svigerinnen min som bidrar til at forholdet mellom meg og min bror har blitt mindre og mindre nært. I oppveksten ble vi oppdratt som to jordnære personer. Vi var mye sammen, og er egentlig veldig like. Så traff han henne. Hun er overfladisk og påtatt hyggelig. Ingen på vår side av familien klarer å knytte nære bånd til henne, det er akkurat som hun har en murvegg rundt seg. Men jada, hun er veldig hyggelig i sosiale settinger. Det riktige vil vel være å beskrive henne som alltid veldig korrekt, veldig "falsk", og uoppnåelig. Jeg er så fryktelig lei meg og trist, for jeg savner broren min så inderlig. Det båndet som var mellom oss, er så tynt og svakt nå, da han blir mer og mer som henne. Kun opptatt av overfladiske ting. Vet ikke om jeg får saken frem godt nok her, men jeg trenger sårt råd om hva jeg burde/kan gjøre. Skal jeg ta det opp med dem,-begge eller kun med min bror..? Skal jeg bare se det forholdet som ødelagt, og heller fortsette mitt liv uten ham? Det skal også sies at jeg har to tantebarn som jeg har fått veldig lite kontakt med. Disse er nå unge tenåringer. Jeg savner dem også. Alltid har jeg drømt om å bli den tanten som skjemte dem litt bort, stikke til dem en 50-lapp innimellom når ingen andre så på

Håper noen kan gi meg gode råd her, for jeg er virkelig frustrert

Anonymous poster hash: e748c...a0d

Ser ut som din bror har gjort et valg, og hun får styre forhold utad.

Men, om du tok kontakt med din bror, fikk han på tomannshånd og pratet ut av deg om dine frustrasjoner, savn og behov, så kanskje han kan gjøre noen tak?

For det er han som må gjøre det. Men vær forberedt på at ting kan forverre seg.

[AnonymBruker]

Det er nok dessverre sånn at han har endret seg pga henne. Hun er veldig bestemt, og sier fra hvor skapet skal stå. Så ja, han har såklart hatt er slags valg, men jeg spør jo uansett om råd her, ift hva jeg kan gjøre. Ang hvordan hun er, -hun er bare slik. Mot alle bortsett fra sin søster og bror. Jeg ser på meg selv som en veldig liten trussel, hun er veldig dominerende.

Anonymous poster hash: e748c...a0d

At han lar henne dominere er et valg han har tatt, det samme gjelder det at han har endret seg. Det er hans valg!

Jeg er litt påståelig på dette, fordi hvis du velger å ta dette opp med ham, og fremstiller det som om det er hennes "feil", vil han garantert gå rett i forsvar.

Han vil ikke akseptere at du snakker ned hans kone, som han garantert elsker, og at du samtidig fremstiller ham som en fjott uten egen vilje, og uten egne meninger.

Du må snakke ut i fra deg selv, uten å plassere skyld. Fokuset må ligge på at du synes det er trist at dere har fått dårligere kontakt (uten å nevne årsak), og at du lurer på hvordan dere kan gå frem for å rette på dette.

Anonymous poster hash: dcfe0...330

[AnonymBruker]

Det er nok dessverre sånn at han har endret seg pga henne. Hun er veldig bestemt, og sier fra hvor skapet skal stå. Så ja, han har såklart hatt er slags valg, men jeg spør jo uansett om råd her, ift hva jeg kan gjøre. Ang hvordan hun er, -hun er bare slik. Mot alle bortsett fra sin søster og bror. Jeg ser på meg selv som en veldig liten trussel, hun er veldig dominerende.

Anonymous poster hash: e748c...a0d

Problemet er jo broren din og deg, ikke svigerinnen din. Det blir for lettvint å skylde på "svigerinnemonsteret" og det er heller ikke gunstig for å danne en mer nær relasjon.

At du ikke har fått kontakt med tantebarna dine er jo også litt din feil. Hvorfor har ikke du sagt at du vil tilbringe tid med dem? Ha dem over? Ta dem med på Tusenfryd? Kino? Hjemmekveld? Spillkveld?

Jeg tviler på at det er svigerinnen din som hindrer kontakt mellom deg og broren din og mellom deg og tantebarna dine. Det er heller ikke uvanlig at en blir litt tilbakeholden, nøytral og korrekt i væremåten når man er med partners familie. Det er jo tydelig at hun ikke slapper av eller føler seg komfortabel i hjemmet deres, og at du kaller henne "svigerinnemonster" og legger skylden på henne for hvordan det har blitt mellom deg og broren din hjelper jo ikke noe særlig.

Anonymous poster hash: 94ad5...540

[AnonymBruker]

At han lar henne dominere er et valg han har tatt, det samme gjelder det at han har endret seg. Det er hans valg!

Jeg er litt påståelig på dette, fordi hvis du velger å ta dette opp med ham, og fremstiller det som om det er hennes "feil", vil han garantert gå rett i forsvar.

Han vil ikke akseptere at du snakker ned hans kone, som han garantert elsker, og at du samtidig fremstiller ham som en fjott uten egen vilje, og uten egne meninger.

Du må snakke ut i fra deg selv, uten å plassere skyld. Fokuset må ligge på at du synes det er trist at dere har fått dårligere kontakt (uten å nevne årsak), og at du lurer på hvordan dere kan gå frem for å rette på dette.

Anonymous poster hash: dcfe0...330

Helt enig, jeg skjønner hva du mener. Om jeg til slutt våger å ta den samtalen, skal jeg huske å bruke utgangspunktet, hvor det er savnet som er størst. Tusen takk for svar👌🏼😊

Anonymous poster hash: e748c...a0d

[AnonymBruker]

Her har broren til samboeren min tatt et valg, og det er selvfølgelig å støtte min svigerinne. Noe annet ville jeg ikke trodd, selv om brødrene har hatt veldig god kontakt. Men å si at problemet ligger mellom brødrene blir helt feil, her er det svigerinnen som er problemet, da hun har bestemt at hun ikke vil snakke med oss. Selvfølgelig ligger det mye bak som jeg ikke vil dra frem her nå, men til dere som mener at dette er brødrene sitt problem; dere har ei grei svigerinne!

Anonymous poster hash: 6fcea...fad

[AnonymBruker]

Problemet er jo broren din og deg, ikke svigerinnen din. Det blir for lettvint å skylde på "svigerinnemonsteret" og det er heller ikke gunstig for å danne en mer nær relasjon.

At du ikke har fått kontakt med tantebarna dine er jo også litt din feil. Hvorfor har ikke du sagt at du vil tilbringe tid med dem? Ha dem over? Ta dem med på Tusenfryd? Kino? Hjemmekveld? Spillkveld?

Jeg tviler på at det er svigerinnen din som hindrer kontakt mellom deg og broren din og mellom deg og tantebarna dine. Det er heller ikke uvanlig at en blir litt tilbakeholden, nøytral og korrekt i væremåten når man er med partners familie. Det er jo tydelig at hun ikke slapper av eller føler seg komfortabel i hjemmet deres, og at du kaller henne "svigerinnemonster" og legger skylden på henne for hvordan det har blitt mellom deg og broren din hjelper jo ikke noe særlig.

Anonymous poster hash: 94ad5...540

Jeg sliter med å tenke at det er hun som sliter med å slappe av sammen med oss. Faktum er at det blir "alle andre" som strever med å føle seg avslappet og komfortabel hos dem. Alt er prikkfritt, og jeg personlig er mer typen som drar beina opp i sofaen og liker når jeg kan føle meg hjemme. Hos dem er det vanskelig når hun er der. Alt er tilnærmet perfekt. Alt er sortert, både etter farger, størrelse og mønster.

Når jeg brukte ordet Svigerinnemonster, var det for å illustrere min frustrasjon.

Tar til ettertanke om å invitere barna mer med på ting-det skal jeg gjøre!

Du skriver at det er tydelig hun ikke slapper av i vårt hjem,-det gjør hun. Hun er ikke redd for det. Det er helst andre veien det er vanskelig, da alt er litt for perfekt min mann har også samme oppfatning, og sliter med å komme henne nær, til tross for ønsker om at vi kan gjøre koselige ting sammen. Vi har aldri før hatt vansker med å komme overens med andre. Noen ganger må en gjerne gjøre en ekstra innsats, men dette er ikke så enkelt. Takk for innspill! 😊

Anonymous poster hash: e748c...a0d

[AnonymBruker]

Jeg har et såkalt love-hate relationship med min svigerinne. Hun er den som har et spesielt syn på hvordan man skal oppdra unger/spise korrekt (selv om hun er STOR), skjønner ikke hvordan folk kan tenke/føle i mange situasjoner osv osv. Er det noe jeg HATER er det å diskutere ting i hennes nærvær da hun kan fint sitte der og være ganske dømmende/avfeiende på hennes utrolige høflige måte.

Så jeg har rett og slett lært å unngå å ha visse typer samtale med henne og diskusjoner. Orker ikke å diskutere med en dame som bare ser på sitt eget syn som "den rette" og avfeier alt annet enn det hun tror på (vi ser henne også mange ganger i uken, dessverre for min del).

Her mener jeg du må sitte med broren din og fortelle hvordan du føler det har blitt, uten å legge hele skylden på henne. Fortell at du gjerne ville sett han mer, sett tantebarna dine mer osv, men at du også føler deg utilpass når du er i nærheten av henne. Det handler ikke om å legge skylden på henne men man må såklart fortelle om sine følelser. Kanskje hun faktisk er en "svigerinnemonster" som sier mye bak din rygg for at han ikke skal se deg så mye, eller kanskje feilen ligger i broren din at han "lar" henne styre hele showet. Kanskje han har glemt å sette pris på familien sin.

Man kan dessverre ikke like alle i sin egen familie eller svigerfamilien.. men man kan lære å leve med dem uten at det må oppstå konflikter. Choose your own battles!

Det er det eneste jeg kan komme på med råd...

Anonymous poster hash: 60d7b...573

[AnonymBruker]

Glemte forøvrig å nevne at dette love-hate forholdet er veldig svingende. Ene dagen kan jeg le masse med henne (fordi jeg ikke diskuterer ting med henne) mens de fleste dager vil jeg bare unngå hele dama. Jeg savner henne aldri....

Anonymous poster hash: 60d7b...573

[AnonymBruker]

Han er din svigerinnes nyttige idiot og det er et valg han må stå for.

Å ikke velge med omhu er å miste litt av seg seg selv, men det er som sagt ghans valg.

Anonymous poster hash: aa925...9d2

[AnonymBruker]

Kjenner til det å ha en svigerinne fra hel.... I sine yngre dager var hun rett og slett et troll som gjorde det hun kunne for å skape splid i familien vår. Sjalu, ustabil og hevngjerrig. Kunne fortalt historier resten av dagen. Heldigvis har hun blitt bedre med årene, bla har hennes to svigersønner satt henne på plass. At min bror har kunnet leve med dette kvinnemennesket har jeg aldri forstått. En gang var han en sprudlende og glad ung mann som endret seg til en underkuet dott. Men det var hans valg.

Anonymous poster hash: 39350...f86

[AnonymBruker]

jeg er ikke helt enig at det er brorens ansvar og feil for at forholdet til søsteren er dårlig. De færreste av oss ser hele pakka når vi gifter oss eller når vi akkurat har flyttet sammen med en annen person. Det er etterpå vi ser hele bildet. Ja, han har valg men hva slags valg er det? Å forlate kone og barn pga søsteren. Jeg ville aldri ønsket det fra min bror. Jeg ville heller sagt lykke til videre i livet enn at han går fra barna sine.

Og ja, andre mennesker har innflytelse i hvordan vi oppfører oss, spesielt de som lever med oss og deler med oss hverdagen.

Broren min har også forandret seg siden han ble gift. Jeg har ikke så mye felles med kona hans. Jeg er en åpen person som sier ifra, har mening om men alltid har argument på hva jeg snakker om. Ellers holder jeg munn. Hun derimot, gjør ting hun mener er rett, selv om ingen ville gjort det slik per dags dato. Feks. hun gir begge jenter godteri hver dag. Alt fra sjokolade, is, potetgull. Om hverandre. Hun gjør det bare for å vise meg at hun kan gjøre med barna sine hva hun vil og jeg skal ikke bestemme over henne, liksom. Men hun ser ikke hva hun gjør TIL barna sine, konsekvenser. Og konsekvenser er at 8 åringen er allerede feit. Ja, hun har problemer med vekta. I tillegg, moren snakker hele tiden om dietter, som 8åringen har fått med seg og nå er hun på dietten. og akkurat slik som moren gjorde med godteri, gjør hun med dietter. Hun skal bevise MEG at jenta kan gå på diet...herregud...jeg har trukket meg bort og snakker ikke om det i det hele tatt i 3-4 år nå fordi jeg ønsker ikke å ødelegge barnet pga mora.

Anonymous poster hash: 09cb0...abd

[AnonymBruker]

jeg er ikke helt enig at det er brorens ansvar og feil for at forholdet til søsteren er dårlig. De færreste av oss ser hele pakka når vi gifter oss eller når vi akkurat har flyttet sammen med en annen person. Det er etterpå vi ser hele bildet. Ja, han har valg men hva slags valg er det? Å forlate kone og barn pga søsteren. Jeg ville aldri ønsket det fra min bror. Jeg ville heller sagt lykke til videre i livet enn at han går fra barna sine.

Og ja, andre mennesker har innflytelse i hvordan vi oppfører oss, spesielt de som lever med oss og deler med oss hverdagen.

Broren min har også forandret seg siden han ble gift. Jeg har ikke så mye felles med kona hans. Jeg er en åpen person som sier ifra, har mening om men alltid har argument på hva jeg snakker om. Ellers holder jeg munn. Hun derimot, gjør ting hun mener er rett, selv om ingen ville gjort det slik per dags dato. Feks. hun gir begge jenter godteri hver dag. Alt fra sjokolade, is, potetgull. Om hverandre. Hun gjør det bare for å vise meg at hun kan gjøre med barna sine hva hun vil og jeg skal ikke bestemme over henne, liksom. Men hun ser ikke hva hun gjør TIL barna sine, konsekvenser. Og konsekvenser er at 8 åringen er allerede feit. Ja, hun har problemer med vekta. I tillegg, moren snakker hele tiden om dietter, som 8åringen har fått med seg og nå er hun på dietten. og akkurat slik som moren gjorde med godteri, gjør hun med dietter. Hun skal bevise MEG at jenta kan gå på diet...herregud...jeg har trukket meg bort og snakker ikke om det i det hele tatt i 3-4 år nå fordi jeg ønsker ikke å ødelegge barnet pga mora.

Anonymous poster hash: 09cb0...abd

Jeg er ikke enig med deg det uthevede.

Jeg har også forandret meg mye etter at jeg giftet meg, noe deler av familien har problemer med å akseptere.

Jeg har gått fra å være enkel å ha med å gjøre (les:protesterte aldri, var lett å manipulere), smilende og fornøyd (les:turte aldri si at jeg ble lei meg av kommentarene deres) til å bli sta og egenrådig (les: sikker på meg selv, tør si i fra) og egoistisk (les:tør si nei) og en del andre negative karakteristikker.

Og mannen min er syndebukken, han er den som har fordervet meg, når sannheten er at selv om han har gitt meg styrken til å foreta de endringene jeg skulle gjort for mange år siden er det jeg selv som har gjort endringene!

For min del var endringene positive, men deler av familien ser ikke på det på samme måte.

Selv om endringene ikke er positive er det oss selv som til syvende og sist er ansvarlige.

Av og til står valget mellom pest og kolera, som i tilfellet med din bror, men det er like fullt et valg vi tar, og som vi må stå ansvarlige for.

Anonymous poster hash: dcfe0...330

[AnonymBruker]

Om dere er veldig forskjellige typer, kan det være derfor dere ikke kommer innpå hverandre. Du og svigerinnemonsteret. Hvis hun har fått med seg at du ser på henne som et monster, kan det også være en grunn til at hun ikke vil slippe deg inn. Om din bror vet at du ser på henne som et monster, kan det være at han føler han blir slitt i to retninger, og derfor velger mest sin kone og mor til sine barn.

Jeg lurer også på hvilke forventninger du har til forholdet du har med din bror. Når man stifter familie er det naturlig at man må fordele tiden man har til rådighet, og at den nye kjernetiden vil ta mye av tiden som blir til overs etter jobb og hobbyer. Hvor ofte ser du broren din, og hvor ofte synes du hadde vært greit?

Noen svigerinnemonster er faktisk monstre. De nekter mannen å ha kontakt med sin familie, og truer med å spre løgner og forhindre samvære med barna. Hvis hun ikke har et jerngrep rundt halsen på din bror, så er det han selv som har valgt å trappe ned forholdet til deg. Og da er det brormonster du må snakke med. Vær åpen for å ha et godt forhold til svigerinnemonster. Selv om hun har en helt annen personlighet enn deg, så kan dere fortsatt respektere hverandre og omgås. Jeg ville heller ikke vært sammen med en svigerinne som kalte meg for monster.

Jeg har en svigerfamilie som i begynnelsen av forholdet vårt følte at jeg stjal gutten deres. Han ble aldri med på ting og kom aldri på besøk. Tingen var den at i tillegg til familie, så hadde han mange fritidsaktiviteter som tok mye tid. Det var ikke bare dem det gikk utover. Vi så lite til han vi også. Jeg måtte være hjemme i helger og passe unger og fikk sjelden besøkt min familie som bodde langt unna. Uansett, så trodde de at det var jeg som ikke ville dra på besøk til dem. Jeg hørte aldri noe om at de ønsket besøk, og mannen min tok sjelden initiativ til det. Misforståelsen ble uansett oppklart, og jeg ser ikke bort i fra at noen kunne tatt dette ille opp og kalt meg for monster, selv om jeg var "uskyldig" oppi det hele. Folk er bare så "flinke" til å dra slutninger uten å undersøke hvordan det egentlig henger sammen.

Anonymous poster hash: bfc8b...e21