Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har hatt en MA denne uken. Var til utskrapning på tirsdag. Skulle vært i uke 13 nå, men forsteret hadde dødd i uke 8. Føler meg ikke helt topp for tiden akkuratt.

På toppen av det hele sa svigerinnen min i går at hun er gravid i uke 6. Kan ikke for det, men jeg har store problemer med å akseptere det, men prøver så godt jeg kan. Føler meg urettferdig behandlet selv om jeg ikke er det. I tillegg vil svigermor ha det til at det er vår feil at det gikk galt.

Ble litt rotete dette, men måtte bare få det ut.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Uff da stakkar:(Håper det ordner seg raskt igjen, :klem:

Skrevet

Uff,så leit å oppleve.Vet at ting er vondt og vanskelig for deg nå.Du må bare ta tiden til hjelp.Håper at du snart kan bli gravid igjen.

I tillegg vil svigermor ha det til at det er vår feil at det gikk galt.

Dette synes jeg var helt utrolig tankeløst av svigermoren din! :roll: Snakk om å legge sten til byrden... Hev deg over det.

:trøste:

Skrevet

:trøste: :klem:

Stakkar... Frekt av svigermor å påstå noe sånt, det gjør det jo bare værre!

Skrevet

Har selv opplevd å hatt en MA i uke 15. Sorgen etter å ha mistet et barn, selv om det er kun etter noen ukers graviditet, er sterk og du skal gi deg selv lov å sørge!

Sorgen vil alltid være der innerst i hjertet ditt, men sakte men sikkert vil den blekte og du vil føle deg bedre.

Du trenger ikke glede deg over andres graviditet. Det gjorde ikke jeg heller. Når barnet kommer vil du være glad i det uansett!

Svigermoren din vet ikke hva hun snakker om! Det er ikke din feil at det gikk galt, og det får du ikke lov å tenke! Hev deg over det!

Skrevet

Takk for svar! :)

Skal prøve å heve meg over min svigermor. Grunnen til hennes reaksjon er sikkert at hun aldri har opplevd det selv, og kjenner nesten ingen det har skjedd med heller. De har vel ikke snakket om sånt i hennes krets. Frekk reaksjon er det uansett synes jeg.

Når svigerinnen min fortalte hun var gravid sa min svigermor at jeg var glad på deres vegne og blabla bla rett foran meg uten å spørre hva jeg følte. Akkuratt da hadde jeg lyst å kringlevri begge to. Har lyst å ta det opp med henne men vet ikke om jeg tør.

Skrevet

Uff, kjempe trist å høyre.

Kjempe taktlaust av dei to, du må berre hevde deg over det. Husk at det ikkje er din feil!! Sender deg ein stor :trøste:

Skrevet

Føler så inderlig med deg! :kose:

Selv har jeg mistet i uke 14, men er nå fem uker unna termin med en det er masse liv i, hvis det er noen trøst. Ble fort gravid igjen også. Så mitt råd er at det er bare å prøve igjen. Selv om jeg vet at det er det dummeste du hører akkurat nå.

Svigermoren din høres ut som en ufølsom dame, eller en dame som ikke tenker så mye før hun snakker. Hun burde støtte dere begge to i det som har skjedd!

Masse varme tanker og LYKKE TIL med neste forsøk!

Skrevet

Hvor lenge prøvde dere som har mistet før det klaffet igjen?

Skrevet

svigemødrene våre vokste opp i en litt annen tid. og de skjønner ikke alltid det at selvom tiden har forandret sett til å bli enkelere på mange måter er ikke dagens samfunn tilpasset gravide.

og man snakke kanskje ikke så mye om det og miste tidligere. men det er ingenting og bry seg om, men sånne kommentarer kan såre uannsett.

det er ikke så lett og glede seg på andres vegne når en akkurat har mistet selv.

jeg minste en sønn da han var tre uker, fødte i uke 27, og på den egentlige terminen hans fikk jeg beskjed om at broren hans og dama skulle ha en til. det var ikke veldig lett og glede seg over det med en gang heller. ikke det at jeg ikke ønsket at de skulle få barn, men det er vanskelig og miste.

håper det ikke tar så lang tid før dere blir på vei på nytt. så får vi tro det går bedre da.

Skrevet

Så trist at du har mista :cry:

Eg hadde ein MA i veke 11 i fjor. Fosteret hadde vore dødt sidan ca veke 8. Tok først 1 mnd pause frå prøving etter anbefaling frå legen. Deretter tok det 2 mnd før det klaffa igjen :P. Får håpe det går like raskt for deg å bli gravid igjen!

Skrevet

Huff så trist :trøste:

Og for en frekk svigermor :evil: . Hev deg over henne, prøv igjen og så skal du se at dette går kjempebra det :wink:

:klem:

Skrevet

Hei

Jeg hadde en MA for to uker siden, var i uke 11, døde i uke 8.

Min svigermor fortalte meg at "du har vel vært uforsiktig, da".

Svigermødre kan være noen taktløse beist innimellom, i allefall min og din, ser det ut som.

Ta vare på deg selv, og få gjerne mannen din til å sette mora si på plass.

Jeg har hatt en SA tidligere også (12 uker på vei), og ble da kjapt gravid igjen, uten menstruasjon i mellomtiden.

Satser på det samme denne gangen også.

Jeg krysser fingre for deg og meg, Solstrålå!

Lykke til

Octavia

Skrevet

Kjempeleit å høre at du har mistet. Håper det går bra med deg og din kjære. Og som de andre sier, hev deg over din svigermors tankeløshet.

Skrevet

Stakkars deg!

Du må få det ut, det er viktig tror jeg.

Om det er noe trøst, så var sikkert ikke alt som det skulle med fosteret. Vi er mange som har vært gjennom dette her!

Stor trøste :trøste: klem fra meg

Skrevet

Jeg kan ikke annet en og gi deg en god :trøste:

Skrevet

:klem: Føler med deg

Koldbruna

Skrevet

Stakkars deg! Jeg vet hvordan du har det. Vi mistet i fjor i uke 12 og måtte gjennom en liten sorgprosess. Selv om det "bare" er en tidlig SA/MA, er det vondt når det går galt, for man har allerede rukket å begynne å glede seg og tenke på hvordan den lille kommer til å bli og hvordan hele livet vil forandre seg. Og vips - så er magen tom og man må rykke tilbake til start. Ikke kjekt.

Vi brukte 7 måneder på å bli gravid igjen, men jeg har jo hørt om flere som blir gravid nesten med en gang etterpå. Det er sikkert helt individuelt...

Svigermoren din høres ut som en skikkelig ekkel svigermor-type... enig med hun som foreslo at du bør få mannen din til å ta en prat med henne. Hvis hun vil ha noe godt forhold til svigerdatteren sin, kan hun ikke holde på på den måten der!!

Det er lett nok å ta på seg skylden for en MA/SA som det er, om ikke noen andre skal bære sten til byrden også. Jeg tenkte fryktelig nøye gjennom alt jeg hadde foretatt meg i de månedene jeg hadde vært gravid, men rasjonelt sett vet jeg jo at det er uhyre lite som faktisk kan påvirke fosteret på et så tidlig stadium - og at det er veldig lett for at noe går galt i den tidlige perioden uten at man kan gjøre noe som helst med det. Det er naturen som rydder opp når noe er galt - og det er jo egentlig bra. Trøsten min var at jeg i alle fall hadde sett at jeg KUNNE bli gravid.

Lykke til i fortsettelsen, håper du blir raskt gravid igjen og at alt går bedre neste gang!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...