Hvor mye gaming er for mye gaming?

[AnonymBruker]

Det begynte for 3 dager siden da han fant ut at han ville prøve LoL igjen fordi ham synes det var lenge siden. Han bor ikke hos meg, men sover her nesten hver natt eller vi hos han. De siste dagene har han vært på skolen så kommet rett hit og spilt noen timer før vi legger oss.

Vet ikke om det blir sett på som mye, men jeg er redd det kan bli det til slutt. Så hva mener dere? Er dette mye gaming?

Anonymous poster hash: 4946f...51c

[Kragebein]

Når det går negativt utover resten av livet, som med alt annet som kan være avhengighetsskapende. Hvis du er bekymret for at det kan bli slutt så må du nesten snakke med ham, så dere kan finne en løsning hvor han får gamet uten at det påvirker forholdet deres for mye.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det høres for mye ut... Men så har jeg en samboer som spiller store deler av dagen, og det plager meg ikke, så jeg er mest sansynlig ikke rett person til å si om det er mye eller ikke.

Anonymous poster hash: 227f7...145

[AnonymBruker]

Synes ikke det er for mye. Gaming er en hobby, og så lenge han får gjort andre ting som trengs å gjøres, så er det ok. Det er hans alene/hobbytid, la han bruke den som han vil. Blir det FOR mye og går utover gjøremål så kan du si fra.

Anonymous poster hash: cd34c...c53

[AnonymBruker]

Ok. Greit å vite

Anonymous poster hash: 4946f...51c

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg skjønte helt hvor mye han spiller. Har han spilt fra han kommer til dere legger dere? Eller spiller han 1-2 timer, og resten av kvelden er dere sammen?
Det første hadde jeg selv syntes var alt for mye, men i en periode hadde 2 timer om dagen gått helt fint. Her i huset har han 1 kveld i uken der han kun spiller. Mer enn det funker ikke for ham og oss, for da er det så mye han ikke får gjort av andre oppgaver. Men i perioder der det kommer ut nye spill han har ventet på, bruker han ta 2 uker til å spille seg mett på det, før det er tilbake til samme ordning.
I begynnelsen spilte han myyyyye mer, det ble et problem som gjorde at vi nesten slo opp. Men denne ordningen vi har nå er det han selv som har kommet frem til, etter at han selv så at han ønsket å gjøre flere og andre ting sammen med meg og venner.

Anonymous poster hash: bd747...ea6

[Teethgrinding]

Anything worth doing is worth overdoing.

- Dee Sneider

Noe av grunnen til at mange menn vegrer seg for å etablere seg i seriøse forhold er denne rene beslagleggingen av tid og plutselige "regler" for hva han kan bruke tid på. Om det så er gaming, motorsykler, fotballkamper eller sykling er det samme. Hun mener masse om hva han bør, kan og skal bruke tid på. Det er i seg selv en betydelig innskrenkning på et selvstendig individs liv.

Alle forhold er sosiale avtaler. Man blir enige om å inngå en intim relasjon og man bytter en rekke goder og tjenester av hverandre i retur. En relasjon er sånn sett ritualt, sterkt sosialt normbelagt, og per definisjon refleksivt av natur. Man diskuterer løpende hva man syns er greit, og proper for hva man kan kreve av den andre. Tidsbruk og hobbyer er en slik ting. Noen legger seg langflate i forelskelsesrus og gir avkall på alt av egne interesser.

Spørsmålet er vel: Hva slags kjæreste skal du være? Man kan aldri forvente mirakler av en annen person, men man kan gjøre det ypperste for å selv lede ved godt eksempel. Har du en type som bare gamer bort livet sitt er det vel egentlig det et svar godt nok i seg selv.

[Tabris]

For min del virker det som om man ofte har lavere toleranse for gaming enn for annen hobbyvirksomhet. Jeg er f.eks aktiv som hundetrener, både medhjelper på kurs samt deltar på fellestreninger med egen hund flere dager i uka. Det betyr at jeg er opptatt (ute av huset) to-tre timer alt fra to til fire dager i uka (av og til også oftere).

Samtidig mener jeg at et samboerforhold skal være gi og ta, og det må være mulig å diskutere dette. Ikke anklage og krangle, men ha en åpen kommunikasjon.

Jeg gamer også, det samme gjør samboeren. Jeg kan også noen ganger bli litt "borte" på nett da jeg er aktiv på div forum, redigerer film jeg har tatt av hundetrening, chatter en del med et styre jeg sitter i osv. Da kan samboeren min noen ganger si til meg at nå har vi hatt lite tid i sammen i det siste. Han verken anklager, dømmer eller kritiserer. Han bare forteller hva han mener - og jeg er helt enig med ham når han sier det.

De gangene det skjer, så klapper jeg sammen laptopen, ignorerer mobilen og tilbringer tid med ham. Det mener jeg er viktig om man i lengden skal ha et velfungerende forhold. Joda, jeg kan stå på mitt og si at det er mitt liv og jeg kan bruke all min tid på det som passer meg. Men jeg kan ikke se at det skal gagne verken meg eller samboeren noe i det lange løp. Og jeg ønsker jo også å tilbringe tid med ham, jeg bare glemmer meg bort noen ganger.

[tussi84]

For meg blir gaming for mye om det går utover jobb, skole eller det sosiale liv. Har man en avtale med venner, familie eller kjæresten skal dette prioriteres før gaming. Det samme gjelder husarbeid. Det trenger ikke å skinne i hver krok men det skal ikke se ut som et rotehus heller fordi man gamer istedenfor å rydde. Og så kommer det ann på om man har barn eller ikke. Synes ikke man skal game før barna har lagt seg evt. Jeg er selv en gamer og det er kjæresten min og. Er det en dag jeg ikke skal på jobb eller har noen avtaler kan jeg fint klare å spille hele dagen om jeg vil. For meg er det et tidsfordriv fordi jeg har ikke så mye å finne på, på egenhånd. Jeg har ingen problemer derimot med å legge det fra meg om noe skulle dukke opp, eller jeg vet jeg skal noe eller jeg må sove fordi jeg skal opp tidlig neste dag. Samme holdning har kjæresten min. Det hender at vi gamer sammen. Vi synes av og til det er like gøy som det å gå på kino, spille bowling etc.

[Gjest Mocchhaa]

Ett lol game kan fort vare nesten en time, og spiller man ranked (gjelder jo forsåvidt normals også) så er 1-3 games ikke så veldig mye i seg selv. Går jo ant å se om han kansje kan ta litt pauser imellom games.

[slumkim]

Syns mitt eget liv er spennende nok jeg. Men skjønner jo at enkelte er såpass misfornøyd med det dem har at de må skape seg ett nytt liv i cyberspace

[AnonymBruker]

La en ting være klinkende klart:

Det blir ALDRI for mye gaming!

Om en evn samboer har problemer med dette, foreslås det å pakke kofferten snarest og komme seg ut.

Anonymous poster hash: 612ee...2d1

[AnonymBruker]

Å herreguuuuuud, jeg er så drittlei alle dere som driver og sier at gaming er en hobby..! Det er det dummeste jeg hører, og enhver som bruker det som unnskyldning til å kaste vekk time etter time foran den skjermen, i stedet for å bruke den sammen med kjæreste, venner, familie og på skikkelige hobbyer, er i mitt hodet ikke klar for et forhold. Gaming er IKKE en hobby. En hobby skal bære frukter, gjøre deg bedre til noe, gi et resultat. Gaming er underholdning og tidsfordriv på samme måte som TV-titting. Å spille et spill gjør ingenting annet enn å bruke opp tid og penger - gi meg ÉT eksempel på hvilke fysiske frukter det å sitte og stirre på den skjermen kan gi?! Ingen!

Jeg hadde aldri kastet bort tiden min på en voksen mann som bruker så mye tid på noe så tåpelig. Hadde det vært i mengder som var akseptable - for eksempel man spilte like lenge som en TV-episode for å ha litt alenetid og koble av litt - men det å komme hjem for så å sitte brakk foran pcen alene i timesvis, uten å ha evne til å sosialisere eller aktivisere seg, er patetisk, prepubertalt og ingenting å satse på.

Én ting er å bruke spillingen som en måte å hvile seg, på samme måte som andre ser på TV, men utover det er gaming totalt bortkastet tid. Level 80 av et eller annet spill er ikke resultater å vise til, som f.eks. en skikkelig hobby ville gitt. Og det er ikke bare hobbyaspektet jeg reagerer på. Hva med å trene?! Folk flest har ikke sååå aktive jobber. Hva med å ta den så ellers stillesittende kroppen din ut på tur, i stedet for å sitte enda mer på den Cola-drikkende ræva di som bare blir bredere og bredere? Du vet, stillesitting påvirker fysikken til menn også. Og jeg kjenner et par menn med barn, der spillingen til og med påvirker fars tid med sine egne barn. Det er trist når unger ikke vil på besøk til pappa, fordi pappa ikke leker med dem. Han er for opptatt med å leke selv. Skam dere! Ungene blir fort store, og hva gjorde du? Du kastet vekk masse tid på å løpe rundt i fantasiverdener, og samle imaginære sverd og penger.

Gaming kan kun bli sett på som underholdning og avkobling, og bør brukes lite tid på. Enhver som bruker mer tid på spillingen utover det, burde i mine øyne forbli single til han har vokst fra de selvsentrerte bachelortankene sine, og klarer å bruke tid på alle de fantastiske, spennende tingene den ekte verdenen kan tilby.

Anonymous poster hash: eeaa6...e93

[AnonymBruker]

Spilling gir bedre hjerneaktivitet, om du spiller hektiske eller strategiske spill. Dette gjelder strategispill, skytespill, raske eventyrspill osv.

Mange spill tar også for seg krig og andre konflikter der man får bedre innsikt i hvordan krig er og hvordan de føres. Noen spill tar også for seg ganske ekstreme personligheter, slik får man innblikk i hvordan ting kan gå dersom slike personer har makt.

Noen spill er sosiale, man kan spille med andre via nett. Her kan man få nye, gode venner. Man lærer seg også hvordan omgås personer fra andre kulturer og lærer generelt om stedene de kommer fra. Noen tar på seg ansvar for å være sjefer i grupper, disse får et visst ansvar som gjør at de må lære seg å tenke på en måte som gir tilfredsstillende resultater i gruppa.

Så jo, det kan være mange fordeler med spilling.

Anonymous poster hash: a63d3...54e

[AnonymBruker]

Å herreguuuuuud, jeg er så drittlei alle dere som driver og sier at gaming er en hobby..! Det er det dummeste jeg hører, og enhver som bruker det som unnskyldning til å kaste vekk time etter time foran den skjermen, i stedet for å bruke den sammen med kjæreste, venner, familie og på skikkelige hobbyer, er i mitt hodet ikke klar for et forhold. Gaming er IKKE en hobby. En hobby skal bære frukter, gjøre deg bedre til noe, gi et resultat. Gaming er underholdning og tidsfordriv på samme måte som TV-titting. Å spille et spill gjør ingenting annet enn å bruke opp tid og penger - gi meg ÉT eksempel på hvilke fysiske frukter det å sitte og stirre på den skjermen kan gi?! Ingen!

Jeg hadde aldri kastet bort tiden min på en voksen mann som bruker så mye tid på noe så tåpelig. Hadde det vært i mengder som var akseptable - for eksempel man spilte like lenge som en TV-episode for å ha litt alenetid og koble av litt - men det å komme hjem for så å sitte brakk foran pcen alene i timesvis, uten å ha evne til å sosialisere eller aktivisere seg, er patetisk, prepubertalt og ingenting å satse på.

Én ting er å bruke spillingen som en måte å hvile seg, på samme måte som andre ser på TV, men utover det er gaming totalt bortkastet tid. Level 80 av et eller annet spill er ikke resultater å vise til, som f.eks. en skikkelig hobby ville gitt. Og det er ikke bare hobbyaspektet jeg reagerer på. Hva med å trene?! Folk flest har ikke sååå aktive jobber. Hva med å ta den så ellers stillesittende kroppen din ut på tur, i stedet for å sitte enda mer på den Cola-drikkende ræva di som bare blir bredere og bredere? Du vet, stillesitting påvirker fysikken til menn også. Og jeg kjenner et par menn med barn, der spillingen til og med påvirker fars tid med sine egne barn. Det er trist når unger ikke vil på besøk til pappa, fordi pappa ikke leker med dem. Han er for opptatt med å leke selv. Skam dere! Ungene blir fort store, og hva gjorde du? Du kastet vekk masse tid på å løpe rundt i fantasiverdener, og samle imaginære sverd og penger.

Gaming kan kun bli sett på som underholdning og avkobling, og bør brukes lite tid på. Enhver som bruker mer tid på spillingen utover det, burde i mine øyne forbli single til han har vokst fra de selvsentrerte bachelortankene sine, og klarer å bruke tid på alle de fantastiske, spennende tingene den ekte verdenen kan tilby.

Anonymous poster hash: eeaa6...e93

Men heldigvis kun i ditt hode.

Anonymous poster hash: 612ee...2d1

[AnonymBruker]

Spilling gir bedre hjerneaktivitet, om du spiller hektiske eller strategiske spill. Dette gjelder strategispill, skytespill, raske eventyrspill osv.

Mange spill tar også for seg krig og andre konflikter der man får bedre innsikt i hvordan krig er og hvordan de føres. Noen spill tar også for seg ganske ekstreme personligheter, slik får man innblikk i hvordan ting kan gå dersom slike personer har makt.

Noen spill er sosiale, man kan spille med andre via nett. Her kan man få nye, gode venner. Man lærer seg også hvordan omgås personer fra andre kulturer og lærer generelt om stedene de kommer fra. Noen tar på seg ansvar for å være sjefer i grupper, disse får et visst ansvar som gjør at de må lære seg å tenke på en måte som gir tilfredsstillende resultater i gruppa.

Så jo, det kan være mange fordeler med spilling.

Anonymous poster hash: a63d3...54e

Det eneste jeg kan være delvis enig i her er det første punktet ditt. Spilling har vist seg å kunne gi bedre øye for detaljer, og kan gjøre spilleren bedre til å ha kontroll på flere "moving objects" enn en som ikke spiller.

Neste punkt ble litt for naivt å svare på.

Og det siste du skriver - vi vet alle hvor lett det er å skru opp personligheten og meningene sine til ekstreme ytterpunkter når man sitter beskyttet bak et kallenavn og tastatur. Jeg har selv vært med som en lyttende part i slike online-spill, og det er langt fra en vennlig, flerkulturell stemning for det meste av tiden. Og det verste er at det sitter veldig unge barn og tar del i disse samtalene.

Anonymous poster hash: eeaa6...e93

[AnonymBruker]

Men heldigvis kun i ditt hode.

Anonymous poster hash: 612ee...2d1

Dessverre, sukkerklump, så fins det i dag svært få jenter som tolererer en samboer som ikke tar del i forholdet, men som sitter alene bortgjemt i en patetisk fantasiverden. Ingen ønsker å dele livet med en slacker som lever et passivt liv. Men ut i fra det jeg leser fra ditt tidligere innlegg, så tviler jeg på at du har noe erfaring innenfor problemstillingen. Kanskje du forandrer mening etter første gang du har fått deg noe? Men da snakker jeg ikke cybersex, så du må nok bort fra tastaturet, og det skjer vel ikke med det første? Imens får du kose deg med strippeklubbene i GTA V

Anonymous poster hash: eeaa6...e93

[AnonymBruker]

Det eneste jeg kan være delvis enig i her er det første punktet ditt. Spilling har vist seg å kunne gi bedre øye for detaljer, og kan gjøre spilleren bedre til å ha kontroll på flere "moving objects" enn en som ikke spiller.

Neste punkt ble litt for naivt å svare på.

Og det siste du skriver - vi vet alle hvor lett det er å skru opp personligheten og meningene sine til ekstreme ytterpunkter når man sitter beskyttet bak et kallenavn og tastatur. Jeg har selv vært med som en lyttende part i slike online-spill, og det er langt fra en vennlig, flerkulturell stemning for det meste av tiden. Og det verste er at det sitter veldig unge barn og tar del i disse samtalene.

Anonymous poster hash: eeaa6...e93

Kommer litt an på hvilke online spill. LoL er ikke akkurat kjent som vennskapsbyggende. Men dersom du spiller MMORPG, så er du avhengig av å spille på lag med et visst antall personer for å få tilgang til alle dungeons o.l. Mange lager seg da guild der de kan chatte med og spille med når de føler for det. Og når man chatter lærer man ofte noe nytt om andre på andre steder. Samboeren min sitter og voice chatter innimellom, har hørt han mange ganger fortelle om hvordan enkelte ting fungerer i Norge- politiske syn, velferdssystemet, helsesystemet osv.

Ellers er det mange spill som gir nye perspektiv på det meste. Om det gjelder sorg, sinne, hevn, mestring. Alt er ikke 100% virkelighetsnært, men det er ofte noe man kan få ut av det i form av nye perspektiver og bedre forståelse.

Her er et godt eksempel på noe som gir bedre innsikt for de mer voldelige og kyniske deler av verden. Man får se en "galning" på nært hold. Her ser vi noe som vi i lille Norge ganske lett kan slippe å forholde oss til om vi leser moteblad eller ser på luksusfellen.

https://youtu.be/pe1vnlv5JZQ?t=51

Anonymous poster hash: a63d3...54e

[AnonymBruker]

Dessverre, sukkerklump, så fins det i dag svært få jenter som tolererer en samboer som ikke tar del i forholdet, men som sitter alene bortgjemt i en patetisk fantasiverden. Ingen ønsker å dele livet med en slacker som lever et passivt liv. Men ut i fra det jeg leser fra ditt tidligere innlegg, så tviler jeg på at du har noe erfaring innenfor problemstillingen. Kanskje du forandrer mening etter første gang du har fått deg noe? Men da snakker jeg ikke cybersex, så du må nok bort fra tastaturet, og det skjer vel ikke med det første? Imens får du kose deg med strippeklubbene i GTA V

Anonymous poster hash: eeaa6...e93

Du avskriver gaming totalt. Det finnes heldigvis noe som heter en "alt med måte". Dessuten får jeg inntrykk av at du ser på menn som et slags objekt som kun er i forholdet for å gagne dama og stå klar når hun ringer med bjella.

Du glemmer også at menn av natur har en tendens til å hengi seg til forskjellige ting og forbedre seg / perfeksjonere det. Er han skikkelig fotballinteressert så ser han ikke bare på fotball. Han leser om fotball, leser statistikk, diskuterer med kompiser. Det er bare det at i gaming er mulighetene større.

Hadde fotball vært potensielt like tidkrevende som gaming hadde du også fordømt dette. Alt som virker imot kvinnens interesser er de imot. Det blir egentlig ganske latterlig å se hvor langt de er villige til å argumentere for sin sak når man først ser mønstret.

Anonymous poster hash: 16502...1af

[Tabris]

Å herreguuuuuud, jeg er så drittlei alle dere som driver og sier at gaming er en hobby..! Det er det dummeste jeg hører, og enhver som bruker det som unnskyldning til å kaste vekk time etter time foran den skjermen, i stedet for å bruke den sammen med kjæreste, venner, familie og på skikkelige hobbyer, er i mitt hodet ikke klar for et forhold. Gaming er IKKE en hobby. En hobby skal bære frukter, gjøre deg bedre til noe, gi et resultat. Gaming er underholdning og tidsfordriv på samme måte som TV-titting. Å spille et spill gjør ingenting annet enn å bruke opp tid og penger - gi meg ÉT eksempel på hvilke fysiske frukter det å sitte og stirre på den skjermen kan gi?! Ingen!

Jeg hadde aldri kastet bort tiden min på en voksen mann som bruker så mye tid på noe så tåpelig. Hadde det vært i mengder som var akseptable - for eksempel man spilte like lenge som en TV-episode for å ha litt alenetid og koble av litt - men det å komme hjem for så å sitte brakk foran pcen alene i timesvis, uten å ha evne til å sosialisere eller aktivisere seg, er patetisk, prepubertalt og ingenting å satse på.

Én ting er å bruke spillingen som en måte å hvile seg, på samme måte som andre ser på TV, men utover det er gaming totalt bortkastet tid. Level 80 av et eller annet spill er ikke resultater å vise til, som f.eks. en skikkelig hobby ville gitt. Og det er ikke bare hobbyaspektet jeg reagerer på. Hva med å trene?! Folk flest har ikke sååå aktive jobber. Hva med å ta den så ellers stillesittende kroppen din ut på tur, i stedet for å sitte enda mer på den Cola-drikkende ræva di som bare blir bredere og bredere? Du vet, stillesitting påvirker fysikken til menn også. Og jeg kjenner et par menn med barn, der spillingen til og med påvirker fars tid med sine egne barn. Det er trist når unger ikke vil på besøk til pappa, fordi pappa ikke leker med dem. Han er for opptatt med å leke selv. Skam dere! Ungene blir fort store, og hva gjorde du? Du kastet vekk masse tid på å løpe rundt i fantasiverdener, og samle imaginære sverd og penger.

Gaming kan kun bli sett på som underholdning og avkobling, og bør brukes lite tid på. Enhver som bruker mer tid på spillingen utover det, burde i mine øyne forbli single til han har vokst fra de selvsentrerte bachelortankene sine, og klarer å bruke tid på alle de fantastiske, spennende tingene den ekte verdenen kan tilby.

Anonymous poster hash: eeaa6...e93

Det betyr ingenting om du synes gaming er en hobby eller ikke. Det er likevel en hobby. Det er helt greit at du ikke interesserer deg for det, men den eneste du setter i dårlig lys med innlegg som dette er deg selv.