Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest litt filosofisk nå
Skrevet

For ikke lenge siden hadde jeg to venninner på besøk, og da ble det en diskusjon rundt hvorvidt det er egoistisk å få barn eller ikke. Egentlig begynte det med at én mente det var ekstremt egoistisk å benytte seg av prøverør, når en ikke greide å få barn. Fordi "noen kan ikke få barn, sånn ER det bare", "det er ingen menneskerett å få barn" og "hvorfor skal man absolutt føde sine egne barn når det er så mange andre barn i verden som har det vondt og trenger foreldre?". Mens to andre mente at det for det første ikke er mer egoistisk å prøve kunstig befruktning enn å få barn på naturlig måte. Dvs at hvis det er egoistisk å få barn fremfor å adoptere et trengende barn, er det vel nøyaktig like egoistisk å prøve å bli gravid selv, enten det holder med naturens metode eller en må prøve kunstig befruktning? Å gjøre det sistnevnte betyr jo kun at en går lenger for å oppfylle ønsket om egne barn.

Den andre mente da atter en gang at det ikke er noen menneskerett å få barn, ikke alle kan det, og sånn er det bare. De to andre innvendte at ja, sånn er det, men det er også sånn at det i dagens samfunn er mulig å gjøre noe med det "problemet", for mange, ved hjelp av teknologi.

Og så er det dette med hvorvidt det er egoisme å få barn eller ikke. Tja. Hva skal man si? Man ønsker seg vel barn ut fra ens egne behov, til en viss grad. En vil jo så gjerne kjenne det vokse i seg, en vil jo kjenne en bylt i armene som er av ens eget kjøtt og blod. Formeringsbehovet ligger STERKT forankret i oss, ettersom vi ikke hadde overlevd som art hvis det ikke gjorde det. Er det da egoisme å følge dette behovet, å fullbyrde sine instinkter? Evt å lage et kjærlighetsbarn sammen med den man elsker? Kanskje er det litt egoistisk?

(Men jeg syns det høres vakkert ut.)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvis man tenker biologisk på det i mennesket så er det jo strengt tatt en nødvendighet at det fødes barn - uten reproduksjon består ikke rasen, og det ligger i menneskets natur å ønske å føre arten videre.

Dyr føder jo ikke unger for egen interesse, de gjør det kun instinktivt og fordi naturen er sånn.

Men - følelsesmessig, så er vel ønsket om barn en mer sammensatt affære.

Jeg tror ønsket om barn er et meget sammensatt ønske, som bunner ut i mange ulike aspekter - noen av dem kan nok kalles ganske egoistiske.

Man ønsker seg jo barn for å tilføre livet sitt noe, for å kunne være noe for noen, for å oppleve gleden av å være forelder - og i bunn og grunn er det jo for sin egen del man setter barn i verden. Fordi man har et ønske om det.

Men - hvis man først skal være litt filosofisk, så kan man vel kanskje undre seg over om dette følelsesmessige aspektet ved reproduksjonen til syvende og sist bunner ut i det biologiske aspektet...At biologien setter igang det følelsesmessige, som igjen fører til reproduksjon.

K

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...