Gjest litt filosofisk nå Skrevet 26. august 2004 #1 Skrevet 26. august 2004 For ikke lenge siden hadde jeg to venninner på besøk, og da ble det en diskusjon rundt hvorvidt det er egoistisk å få barn eller ikke. Egentlig begynte det med at én mente det var ekstremt egoistisk å benytte seg av prøverør, når en ikke greide å få barn. Fordi "noen kan ikke få barn, sånn ER det bare", "det er ingen menneskerett å få barn" og "hvorfor skal man absolutt føde sine egne barn når det er så mange andre barn i verden som har det vondt og trenger foreldre?". Mens to andre mente at det for det første ikke er mer egoistisk å prøve kunstig befruktning enn å få barn på naturlig måte. Dvs at hvis det er egoistisk å få barn fremfor å adoptere et trengende barn, er det vel nøyaktig like egoistisk å prøve å bli gravid selv, enten det holder med naturens metode eller en må prøve kunstig befruktning? Å gjøre det sistnevnte betyr jo kun at en går lenger for å oppfylle ønsket om egne barn. Den andre mente da atter en gang at det ikke er noen menneskerett å få barn, ikke alle kan det, og sånn er det bare. De to andre innvendte at ja, sånn er det, men det er også sånn at det i dagens samfunn er mulig å gjøre noe med det "problemet", for mange, ved hjelp av teknologi. Og så er det dette med hvorvidt det er egoisme å få barn eller ikke. Tja. Hva skal man si? Man ønsker seg vel barn ut fra ens egne behov, til en viss grad. En vil jo så gjerne kjenne det vokse i seg, en vil jo kjenne en bylt i armene som er av ens eget kjøtt og blod. Formeringsbehovet ligger STERKT forankret i oss, ettersom vi ikke hadde overlevd som art hvis det ikke gjorde det. Er det da egoisme å følge dette behovet, å fullbyrde sine instinkter? Evt å lage et kjærlighetsbarn sammen med den man elsker? Kanskje er det litt egoistisk? (Men jeg syns det høres vakkert ut.)
Gjest Gjesta Skrevet 26. august 2004 #2 Skrevet 26. august 2004 Hvis man tenker biologisk på det i mennesket så er det jo strengt tatt en nødvendighet at det fødes barn - uten reproduksjon består ikke rasen, og det ligger i menneskets natur å ønske å føre arten videre. Dyr føder jo ikke unger for egen interesse, de gjør det kun instinktivt og fordi naturen er sånn. Men - følelsesmessig, så er vel ønsket om barn en mer sammensatt affære. Jeg tror ønsket om barn er et meget sammensatt ønske, som bunner ut i mange ulike aspekter - noen av dem kan nok kalles ganske egoistiske. Man ønsker seg jo barn for å tilføre livet sitt noe, for å kunne være noe for noen, for å oppleve gleden av å være forelder - og i bunn og grunn er det jo for sin egen del man setter barn i verden. Fordi man har et ønske om det. Men - hvis man først skal være litt filosofisk, så kan man vel kanskje undre seg over om dette følelsesmessige aspektet ved reproduksjonen til syvende og sist bunner ut i det biologiske aspektet...At biologien setter igang det følelsesmessige, som igjen fører til reproduksjon. K
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå