Vernepleie vs bachelor i psykologi

[AnonymBruker]

Jeg er (snart) utdannet vernepleier og har en bachelor i psykologi fra før:) Bachelor i psykologi er ren teori, og det er uhyre vanskelig å få jobb. Jeg søkte over hele landet i et helt år, selv på 14,8% stilling natt ute i gokk uten å få napp! Og jeg har relativt gode karakterer, dessverre ikke bra nok til master eller profesjon. Så skal du studere bare psykologi må du minst ha master.

Som vernepleier er du bortimot sikret jobb, og man finner vernepleiere på stadig flere steder. Man jobber med mennesker med utviklingshemming/funksjonshemming, eldreomsorg, (re)habilitering, skole, psykiatri, rus, NAV osv. Masse forskjellig, og ofte med de som stiller aller svakest i samfunnet. Men det er klart at ikke alle er egnet til det, men det må man nesten føle litt på selv. Dessverre blir mange vernepleiere brukt som sykepleiere, særlig i eldreomsorg. Personlig tror jeg noe av grunnen til det er at vi har samme medisinansvar.

Jeg har ikke kommet ut i jobb enda, men jeg håper at jeg vil kunne få bruk for bacheloren jeg har fra før, jeg blir i alle fall å søke meg mot psykiatrien. Men psykiatrisk vernepleier må jeg innrømme jeg ikke har hørt om, men skal ikke si det ikke finnes. Vernepleie og psykologi overlapper jo mye.

Anonymous poster hash: acecf...197

[AnonymBruker]

Vel, det var du som skrev det.

Men flott at du har funnet ut av det, da. Da var vel ikke rådene som er blitt gitt her nødvendige.

Anonymous poster hash: b2611...3eb

Ja, ordla meg visst litt feil der. Så det var min feil.

Og rådene her er absolutt ikke unødvendige, mange interessante innspill. Som jeg skrev tidligere setter jeg pris på alle som har svart men det er jo lov å respondere tilbake og diskutere videre rundt noen av svarene også. Det var ikke krast ment.

Anonymous poster hash: 8aa0a...d23

[AnonymBruker]

Jeg er (snart) utdannet vernepleier og har en bachelor i psykologi fra før:) Bachelor i psykologi er ren teori, og det er uhyre vanskelig å få jobb. Jeg søkte over hele landet i et helt år, selv på 14,8% stilling natt ute i gokk uten å få napp! Og jeg har relativt gode karakterer, dessverre ikke bra nok til master eller profesjon. Så skal du studere bare psykologi må du minst ha master.

Som vernepleier er du bortimot sikret jobb, og man finner vernepleiere på stadig flere steder. Man jobber med mennesker med utviklingshemming/funksjonshemming, eldreomsorg, (re)habilitering, skole, psykiatri, rus, NAV osv. Masse forskjellig, og ofte med de som stiller aller svakest i samfunnet. Men det er klart at ikke alle er egnet til det, men det må man nesten føle litt på selv. Dessverre blir mange vernepleiere brukt som sykepleiere, særlig i eldreomsorg. Personlig tror jeg noe av grunnen til det er at vi har samme medisinansvar.

Jeg har ikke kommet ut i jobb enda, men jeg håper at jeg vil kunne få bruk for bacheloren jeg har fra før, jeg blir i alle fall å søke meg mot psykiatrien. Men psykiatrisk vernepleier må jeg innrømme jeg ikke har hørt om, men skal ikke si det ikke finnes. Vernepleie og psykologi overlapper jo mye.

Anonymous poster hash: acecf...197

Takk for svar!

Kjekt å vite at det faktisk er vanskelig å få jobb med en bachelor i psykologi. Selv om det er en kjedelig situasjon :/

Mulig det ikke finnes psykiatrisk vernepleier, jeg tenkte mer på videreutdanning innen psykisk helsearbeid og denslags

Anonymous poster hash: 8aa0a...d23

[AnonymBruker]

Ja, det finnes videreutdanning og master i psykisk helse. De har gjerne høyt snitt, så lønner seg å ha et snitt på C eller bedre fra vernepleie for å komme inn.

Anonymous poster hash: 9ead6...252

[AnonymBruker]

Da må du vel helt helst være ha klinisk utdanning, f.eks. være psykolog. Har vanskelig for å se for meg at noen med i bachelor i psykologi driver med terapi og rådgivning. Dersom du ikke vil ta psykologi profesjon, burde du kanskje se nøyere på sosionom?

Anonymous poster hash: b2611...3eb

Bachelor i psykologi kan du sikkert bli rådgiver eller liknende stilling i det offentlige, vil tro pleierne med psykologi oppå studiet sitt kommer til å gi mer faktisk psykologisk hjelp. Høres forøvrig ut som både psykologi og pedagogikk hadde passet deg ellers, men om du ikke tror det er mye tørrlesning på psykologi bachelor tar du nok feil

http://www.ntnu.no/documents/10434/34837301/Psykologisk+institutt+-+bachelor/b0bbfc2b-95c3-4004-bfdd-b0827651a264<- pensumliste fra NTNU i 2013

http://www.uio.no/studier/program/psykologi/oppbygging/<- mulighet for å klikke seg inn på programmer for å se pensum.

Bor du i en by hvor ett universitet tilbyr bachelor i psykologi kan du gå til universitetsbiblioteket der å lese i disse bøkene, da finner du ut om du liker det. Ellers kan du sikkert bestille dem på ett vanlig bibliotek også.

Utover rådgivning og 'korte prater' tviler jeg sterkt på at noen med bachelor i psykologi faktisk bedriver behandling av pasienter.

Som nevnt passer utdanningen flott om du vil jobbe med human resources eller en jobb hvor det er viktig å forstå en kundes behov på en god måte.

Er nok absolutt mye tørrlesning i psykologistudie også. Det tviler jeg ikke på. Men ift fagene i f.eks sosionom så er det i hvertfall litt mer spennende.

Men skal ta og lese mer på sosionom og barnevernstudie og se om det kunne vært noe.

Jeg snakket med en rådgiver om dette med arbeidsmuligheter etter endt bachelor i psykologi. Og han sa at han hadde faktisk en bachelor i psyk og hadde fått jobb uten problem etterpå. Husker ikke konkret hva han jobbet som, men husker jeg tenkte "å! det tror jeg at jeg kunne likt!" Han sa også at man kan få en del av de samme type jobbene som f.eks en sosionom.

Syns også coaching og forskning er spennende, og ser for meg at jeg kunne jobbet med det. Og da må jeg jo såfall gå psykologi!?

Skal ikke være lett dette her. hehe.

Tar jeg bachelor i psykologi er sjansen stor for at jeg går videre på master etterhvert.

(AB)

Anonymous poster hash: 89da8...a10

[AngryMouse]

Hvis du tar bachelor i psykologi på HIL kan du ta masteren i Danmark og får da psykolog-tittel! Er ikke så veldig strenge opptakskrav til masteren heller. Absolutt en overkommelig måte å ende opp som psykolog.

Kjenner flere som har gjort/ gjør dette :-)

[AnonymBruker]

Er nok absolutt mye tørrlesning i psykologistudie også. Det tviler jeg ikke på. Men ift fagene i f.eks sosionom så er det i hvertfall litt mer spennende.

Men skal ta og lese mer på sosionom og barnevernstudie og se om det kunne vært noe.

Jeg snakket med en rådgiver om dette med arbeidsmuligheter etter endt bachelor i psykologi. Og han sa at han hadde faktisk en bachelor i psyk og hadde fått jobb uten problem etterpå. Husker ikke konkret hva han jobbet som, men husker jeg tenkte "å! det tror jeg at jeg kunne likt!" Han sa også at man kan få en del av de samme type jobbene som f.eks en sosionom.

Syns også coaching og forskning er spennende, og ser for meg at jeg kunne jobbet med det. Og da må jeg jo såfall gå psykologi!?

Skal ikke være lett dette her. hehe.

Tar jeg bachelor i psykologi er sjansen stor for at jeg går videre på master etterhvert.

(AB)

Anonymous poster hash: 89da8...a10

Det er en stor forskjell på psykologi profesjon og psykologi bachelor/master. Hele poenget med studiet er ulikt. Her ser du oppbyggingen av en bachelor ved UiO http://www.uio.no/studier/program/psykologi/oppbygging/ Som du ser, er det ikke mye som er rettet mot praktisk rådgivning, under tvil kanskje med noen unntak i de fri emnene. Det meste er teoretisk fundert. Et annet poeng er metodefagene, særlig statisikken, er nok en del tyngre på universitet enn hva du finner i noen høyskolefag.

Du tror ikke det finnes f.eks vernepleiere som forsker? Det ville i så fall vært veldig trist for faget. Til informasjon vil jeg bare nevne at for å forske må du ha en doktorgrad. Minst.

Anonymous poster hash: b2611...3eb

[AnonymBruker]

Du kan ta videreutdanning innen psykisk helse som vernepleier. Det er den samme videreutdanningen for sykepleiere og vernepleiere. Psykiatrisk sykepleier eksisterer ikke lenger, man kan kalle seg det når man har tatt videreutdanning, men videreutdanningen er nå åpnet for bla vernepleiere også.

Du kan også gå sosionom å ta videreutdanning som klinisk sosionom.

Anonymous poster hash: 73902...c4d

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Kjekt å vite at det faktisk er vanskelig å få jobb med en bachelor i psykologi. Selv om det er en kjedelig situasjon :/

Mulig det ikke finnes psykiatrisk vernepleier, jeg tenkte mer på videreutdanning innen psykisk helsearbeid og denslags

Anonymous poster hash: 8aa0a...d23

Jeg søkte litt rundt på nettet etter ledige stillinger som psykriatisk SP eller VP, og det dukket opp en god del stillinger der de etterspurte etterutdanning i mental helse(men ikke noe mer spesifikt enn det). Om det faktisk er en offisiell tittel vet jeg ikke, men det var nå dem som etterspurte den typen kompetanse i alle fall:)

Anonymous poster hash: acecf...197

[AnonymBruker]

Det første jeg tenkte på da jeg leste dette var faktisk sosionomutdanning. Blir man sosionom kan man etter noen års praksis videreutdanne seg til klinisk sosionom (master i sosialt arbeid), og da kvalifiserer man til å jobbe med terapi ol behandling på f.eks familievernkontor osv.

Har man en bachelor i psykologi så er jeg ganske sikker på at det vil være rimelig vanskelig å få en jobb der man kommer i nærheten av sånne type oppgaver. Bachelor i psykologi (i alle fall om du tar den ved et universitet) er veldig teoretisk rettet, og gir lite praktisk og direkte anvendbar kunnskap. Jeg nettopp gjort ferdig årsstudiumet i psykologi ved UiO - det er akkurat samme studieløp som førsteår bachelor (minus exphil og exfac). Fagene er teoretiske, og det kreves en god porsjon egeninnsats for å bli i stand til å knytte det man lærer opp til praktiske situasjoner i en evt jobb.

Om jeg var deg/dere ville jeg satset på en bachelor innenfor sykepleie/vernepleie/sosionom, for så å peile videreutdanning inn på psykologifeltet. I tillegg til en helsefaglig bachelor ville det for eksempel vært supert å ta årsstudiumet i psykologi med fordypning i arbdeis-og organisasjonspsykologi, dersom man ønsker å peile seg inn mot mer administrative jobber.

Lykke til med valget!

Anonymous poster hash: 00311...e7e

[AnonymBruker]

Det første jeg tenkte på da jeg leste dette var faktisk sosionomutdanning. Blir man sosionom kan man etter noen års praksis videreutdanne seg til klinisk sosionom (master i sosialt arbeid), og da kvalifiserer man til å jobbe med terapi ol behandling på f.eks familievernkontor osv.

Har man en bachelor i psykologi så er jeg ganske sikker på at det vil være rimelig vanskelig å få en jobb der man kommer i nærheten av sånne type oppgaver. Bachelor i psykologi (i alle fall om du tar den ved et universitet) er veldig teoretisk rettet, og gir lite praktisk og direkte anvendbar kunnskap. Jeg nettopp gjort ferdig årsstudiumet i psykologi ved UiO - det er akkurat samme studieløp som førsteår bachelor (minus exphil og exfac). Fagene er teoretiske, og det kreves en god porsjon egeninnsats for å bli i stand til å knytte det man lærer opp til praktiske situasjoner i en evt jobb.

Om jeg var deg/dere ville jeg satset på en bachelor innenfor sykepleie/vernepleie/sosionom, for så å peile videreutdanning inn på psykologifeltet. I tillegg til en helsefaglig bachelor ville det for eksempel vært supert å ta årsstudiumet i psykologi med fordypning i arbdeis-og organisasjonspsykologi, dersom man ønsker å peile seg inn mot mer administrative jobber.

Lykke til med valget!

Anonymous poster hash: 00311...e7e

Takk for et godt innspill!

Jeg har som sagt vært innom tanken på sosionom, og synes dette også virker veldig spennende. Men har derimot fått inntrykk av at det er vanskeligere å få jobb som sosionom enn som vernepleier? Og hvis det da går an å bygge på vernepleierutdanningen i en av de nevnte retningene, og få nesten de samme jobbene, virker jo det kanskje som det tryggeste valget.

Takk igjen for godt innspill, spesielt angående arbeids- og organisasjonspsykologien; det har jeg ikke tenkt på før ;D

TS

Anonymous poster hash: 8aa0a...d23

[AnonymBruker]

OM du ikke er flyttbar er det vanskeligere å få jobb som sosionom enn vernepleier. Som vernepleier er det også lettere å få jobb innenfor psykiatri da du er autorisert helsepersonell og har medisinkompetanse.

Anonymous poster hash: 9ead6...252