Psykologer....

[AnonymBruker]

Googler de pasientene sine tror dere? Eller søker dem opp på fb? bare for å snokesnuse litt?

Anonymous poster hash: 173e5...8d4

[AnonymBruker]

Nope

Anonymous poster hash: be252...8fb

[AnonymBruker]

Jeg vet om en som har opplevd å bli søkt opp på facebook av behandleren sin og møtt med "du har jo så mange venner som er glad i deg på facebook". Vedkommende pasient sendte inn klage på behandleren.

Anonymous poster hash: 4f59e...5a7

[AnonymBruker]

Googler de pasientene sine tror dere? Eller søker dem opp på fb? bare for å snokesnuse litt?

Anonymous poster hash: 173e5...8d4

Det skjer sikkert, men jeg tror det er vanligere at pasienten googler psykologen sin.

Anonymous poster hash: b1975...bda

[Sausenebbet]

Er det ikke lov altså? Selv ikke hvis de gjør det på fritiden sin?

[Equinox]

De aller fleste psykologer har nok heller lite problemer med å falle for "fristelsen" ved å engasjere seg i sine pasienters daglige virke på bekostning av sin egen fritid.

[AnonymBruker]

Har arbeidet i en annen offentlig forvaltning, og gjort det ved enkelte tilfeller.

Det er ikke alltid like lett, når folk skifter navn, nummer og bosted.

Jeg blir stadig forbauset over hvor mange mennesker det er som har det samme navnet.

Har ikke gått inn på profilene for å snoke.

Selvsagt både ulovlig og uetisk, men har gjort det for å forhindre å få klienter jeg kjenner fra før, eller som jeg har felles venner med.

Jeg prøver å se det fra deres perspektiv:

Jeg hadde selv opplevd det som ubehagelig, dersom jeg traff en saksbehandler som før møtet hadde lest igjennom en rekke sensitive opplysninger om meg, for så å oppdage at vi kjenner hverandre, når vi møtes.

For så å måtte bytte saksbehandler.

Å søke opp klienter på Facebook bryter med både taushetsplikten og lov om oppbevaring av personopplysninger. Begge deler kan koste deg jobben og føre til fengselsstraff.

Allikevel føler jeg at det har vært verdt det, når det har forhindret meg i å påføre klienter et slikt ubehag som kan oppstå når saksbehandler & klient kjenner hverandre privat.

Jeg har aldri tatt saker hvor jeg vet hvem klienten er fra før.

Anonymous poster hash: 7e264...9ee

[AnonymBruker]

Har arbeidet i en annen offentlig forvaltning, og gjort det ved enkelte tilfeller.

Det er ikke alltid like lett, når folk skifter navn, nummer og bosted.

Jeg blir stadig forbauset over hvor mange mennesker det er som har det samme navnet.

Har ikke gått inn på profilene for å snoke.

Selvsagt både ulovlig og uetisk, men har gjort det for å forhindre å få klienter jeg kjenner fra før, eller som jeg har felles venner med.

Jeg prøver å se det fra deres perspektiv:

Jeg hadde selv opplevd det som ubehagelig, dersom jeg traff en saksbehandler som før møtet hadde lest igjennom en rekke sensitive opplysninger om meg, for så å oppdage at vi kjenner hverandre, når vi møtes.

For så å måtte bytte saksbehandler.

Å søke opp klienter på Facebook bryter med både taushetsplikten og lov om oppbevaring av personopplysninger. Begge deler kan koste deg jobben og føre til fengselsstraff.

Allikevel føler jeg at det har vært verdt det, når det har forhindret meg i å påføre klienter et slikt ubehag som kan oppstå når saksbehandler & klient kjenner hverandre privat.

Jeg har aldri tatt saker hvor jeg vet hvem klienten er fra før.

Anonymous poster hash: 7e264...9ee

Hva med de som søker opp klienter som ikke snoker, men bare sperrer dem?

Anonymous poster hash: 55540...505

[AnonymBruker]

Hva med de som søker opp klienter som ikke snoker, men bare sperrer dem?

Anonymous poster hash: 55540...505

Da har du i praksis lagret pasientlisten din et sted utenfor arbeidsplassen, noe som nesten er verre.

Dessuten er det noe etisk betenkelig ved det hele.

Du søker opp pasienten, finner informasjon du ellers ikke ville hatt tilgang til, som kan påvirke relasjonen deres videre. Når du blokkerer pasienten vil du også fjerne informasjon om deg som er tilgjengelig for alle andre.

Folk er jo ikke dumme heller. De skjønner jo at de har blitt blokkert, dersom de søker på et navn på egen bruker, uten å finne noe, men finner navn og info umiddelbart, bare de søker fra en annen person sin bruker.

Men både NAV og skatteetaten bruker Facebook til å avdekke f.eks svindel.

Anonymous poster hash: 7e264...9ee

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykolog, og jeg tror egentlig ikke jeg hadde hatt noe problem med at hun søkte meg opp. Alt jeg skriver på fb er jo offentlig, dersom det er noe jeg vil skjule for noen nytter det ikke legge det ut der. Så for meg er det ikke verre at psykologen søker meg opp enn hvem som helst annen. Om det i tillegg kan gi et bedre bilde av hvem jeg er som person, så kan det i noen tilfeller være positivt.

Men jeg er enig med AB over som skrev at det nok oftere er pasienten som søker psykologen enn omvendt.

Jeg hadde selv opplevd det som ubehagelig, dersom jeg traff en saksbehandler som før møtet hadde lest igjennom en rekke sensitive opplysninger om meg, for så å oppdage at vi kjenner hverandre, når vi møtes.

Dette skjønte jeg ikke. Dersom du vet navnet på vedkommende, hvorfor skjønner man ikke at man kjenner personen før man har søkt den opp på fb?

Dersom navnet til venninnen min dukker opp, så trenger jeg ikke sjekke på fb for å vite hvem det er

Anonymous poster hash: 2ab66...f76

[AnonymBruker]

Hva med de som søker opp klienter som ikke snoker, men bare sperrer dem?

Anonymous poster hash: 55540...505

Er det virkelig noen som gjør det??

Anonymous poster hash: 5c4b7...514

[AnonymBruker]

Er det virkelig noen som gjør det??

Anonymous poster hash: 5c4b7...514

Jeg har opplevd å bli lagt til og syns det er ubehagelig at jeg sperret dem. Derfor har jeg løst det med å søke opp og sperre også får de heller tolke dithen når de bruker andres konto for å søke meg opp. Så langt har det gått fint og unngått å bli lagt til som venn etter dette.

Anonymous poster hash: 55540...505

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å bli lagt til og syns det er ubehagelig at jeg sperret dem. Derfor har jeg løst det med å søke opp og sperre også får de heller tolke dithen når de bruker andres konto for å søke meg opp. Så langt har det gått fint og unngått å bli lagt til som venn etter dette.

Anonymous poster hash: 55540...505

Lagt til av pasient eller behandler?

Anonymous poster hash: bf40e...8e5

[AnonymBruker]

Lagt til av pasient eller behandler?

Anonymous poster hash: bf40e...8e5

Pasienter

Anonymous poster hash: 55540...505

[AnonymBruker]

Pasienter

Anonymous poster hash: 55540...505

Så du søker opp alle pasienter på Facebook for å sperre dem?

Anonymous poster hash: 5c4b7...514

[AnonymBruker]

Det skjer sikkert, men jeg tror det er vanligere at pasienten googler psykologen sin.

Anonymous poster hash: b1975...bda

Det tror jeg også.

Pasienten har jo bare en eller noen få psykologer i løpet av et liv, mens psykologen har mange pasienter.

Også gjelder det hverdagen til pasienten, men for psykologen er det en jobb. Vil tro de har andre ting å bruke fritida på enn å google pasientene 😉

Anonymous poster hash: 006b9...cf3

[AnonymBruker]

Er det ikke lov altså? Selv ikke hvis de gjør det på fritiden sin?

Selvfølgelig er det lov, men de kan ikke bruke det som utgangspunkt i terapien eller snakke med noen om det. De har jo taushetsplikt.

Anonymous poster hash: 006b9...cf3

[AnonymBruker]

Hadde ikke gjort meg no om psykologen hadde søkt på meg på Facebook.

Hvordan er dette lovbrudd? Hva mener dere med at de bryter taushetsplikten? Dette gir ikke helt mening for meg..

Anonymous poster hash: a6fe0...c53