Storesøsteren min er overvektig :(

[Gjest Kili]

Ts, du kan ikke tvinge henne men prøve å motivere henne. Ta henne med på noe som holder dere aktiv? Hun kan ikke si nei til sin egen søster om å gjøre noe sammen. Det er hennes kropp og helse så hun må ville det selv, men si hva du føler og at du er bekymret.

Det med hjerteinfarkt og blodpropp trenger du ikke bekymre deg så for, hvis hun ikke har en høy alder da? Da øker jo faren. Dessuten får jo folk ofte det uten å være overvektig. Hører mer vanlige som dør av sånt enn overvektige. Men alle kan ikke gå rundt å være redd for det. Stress tror jeg er det som tar livet av flest mennesker.

Men få henne i aktivitet uten å snakk om kroppen hennes eller at hun må gå ned i vekt. Lokk henne med på noe. For hennes del. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å bli overvektige jeg (når det ikke er snakk om sykdom), de må da se det selv? Trening er jo så gøy.

[Harlekin]

Ts, du kan ikke tvinge henne men prøve å motivere henne. Ta henne med på noe som holder dere aktiv? Hun kan ikke si nei til sin egen søster om å gjøre noe sammen. Det er hennes kropp og helse så hun må ville det selv, men si hva du føler og at du er bekymret.

Det med hjerteinfarkt og blodpropp trenger du ikke bekymre deg så for, hvis hun ikke har en høy alder da? Da øker jo faren. Dessuten får jo folk ofte det uten å være overvektig. Hører mer vanlige som dør av sånt enn overvektige. Men alle kan ikke gå rundt å være redd for det. Stress tror jeg er det som tar livet av flest mennesker.

Men få henne i aktivitet uten å snakk om kroppen hennes eller at hun må gå ned i vekt. Lokk henne med på noe. For hennes del. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å bli overvektige jeg (når det ikke er snakk om sykdom), de må da se det selv? Trening er jo så gøy.

Beklager, jeg skulle virkelig ønske jeg synes trening er gøy, men jeg klarer det bare ikke.

[AnonymBruker]

Ikke bry deg . Synes det er synd at det skal være så vanskelig å svare ordentlig når folk spør om noe.

Jeg har ikke mer kunnskap om dette enn folk flest, men jeg håper det kommer noen med tips til deg. Det er mange som er gode når det gjelder dette .

Jeg synes det er flott at du bryr deg om din søsters liv!

Anonymous poster hash: 71d6c...80c

Det er trossalt O.G det er snakk om...man kan ikke akkurat forvente noe konstruktivt

Anonymous poster hash: accbf...3ac

[Gjest Eurodice]

Ts, du kan ikke tvinge henne men prøve å motivere henne. Ta henne med på noe som holder dere aktiv? Hun kan ikke si nei til sin egen søster om å gjøre noe sammen. Det er hennes kropp og helse så hun må ville det selv, men si hva du føler og at du er bekymret.

Det med hjerteinfarkt og blodpropp trenger du ikke bekymre deg så for, hvis hun ikke har en høy alder da? Da øker jo faren. Dessuten får jo folk ofte det uten å være overvektig. Hører mer vanlige som dør av sånt enn overvektige. Men alle kan ikke gå rundt å være redd for det. Stress tror jeg er det som tar livet av flest mennesker.

Men få henne i aktivitet uten å snakk om kroppen hennes eller at hun må gå ned i vekt. Lokk henne med på noe. For hennes del. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å bli overvektige jeg (når det ikke er snakk om sykdom), de må da se det selv? Trening er jo så gøy.

Kan man ikke si nei bare fordi man er i familie? Gjelder det alt andre familiemedlemmer også måtte foreslå, eller bare en søster?

[AnonymBruker]

Jeg kan si noe fra den "feite's" side.

Det å slanke seg, er ikke bare bare. Noen klarer det helt fint uten noen problemer. Noen har en indre motivasjon, eller en kjæreste eller familiemedlem.
Det som gjør oss fete (for de fleste, og meg) har vi fått inn fra morsmelka. Vanene sitter så dypt, at det å forandre på de ser umulig ut. Det å slutte med godteri, fet mat eller brus er ikke bare bare. Det er en trygghet i de gamle vanene, det kjent og kjært. Det å trå ut fra den komfortsirkelen er skummelt. Og alt på utsiden ser mørkt og skummelt ut.

Veien til et "nytt og bedre liv" føles endeløs, og som en ekstrem glatt oppoverbakke! Et feilsteg og du faller ned og starter fra bunnen av igjen.

Det å slanke seg, er ingen lett sak, ihvertfall ikke når frykt, skam, smerte eller annen negativ ting er fundamentet på slankingen. Når du har et så svakt fundament, ja da er det dømt til å rase sammen!
JEG mener, for at en person skal klare å "slanke seg" og faktisk holde seg der, så må fundamentet bestå av kun positive ting, og ikke minst, det viktigste, en egen personlig motivasjon!
Her snakker vi ikke "jeg slanker meg fordi".. "jeg vil ikke bli stirret på", "vil finne klær som passer meg", "det ser mye penere ut å være tynn", "det er ikke sosialt akseptabelt å være feit".
Slike overfladiske grunnen er sjeldent nok til å gi god nok motivasjon til å klare å gå ned i vekt, og ikke minst holde seg der.

Jeg slanker meg ikke akkurat nå, fordi jeg bryr meg ikke. Jeg er så langt nede og tenker "spiller da ingen rolle om jeg er feit eller tynn, jeg er stygg og uønsket for det. Om jeg dør av diabetes eller i en bilulykke, hvem bryr seg". Jeg har ingen god fundament eller grunnlag til å slanke meg, jeg vet selv at jeg må jobbe med det psykiske før jeg starter med slankingen, jeg må komme meg opp fra gjørma (depresjon) før jeg starter på den bratte bakken. Det faktumet at verken foreldrene mine eller søsteren min har troen på meg, vennene mine bryr seg ikke om jeg dør eller lever, så hvorfor skal de være støttespiller i min kamp mot vekten. Jeg har ingen, jeg har bare meg selv, og jeg er ubrukelig og kan ikke hjelpe meg selv en gang. Slik er det bare, og det har jeg akseptert.

Du vet ikke hvor hun er, hva hun tenker og føler. Hun kan se blid og utadvendt ut, selvsikker og glad i seg selv.. men du vet aldri hva som foregår inne i hodet hennes.
Du kan ikke tvinge henne eller skremme henne til å slanke seg! Hun VET hva som kan skje, og hva det innebærer å være feit! Du trenger ikke å gnu det inn i trynet hennes hele tiden. Du har sagt du bryr deg om hun, du har sagt du er redd for å miste henne, alt du kan gjøre nå er å shut up å la hun ta sine egne valg. Du kan gjerne fortelle hun at den dagen hun SELV ønsker det, så kan du være med å gå turer, trene eller hjelpe henne med dietten. Mer enn det kan du dessverre ikke gjøre, det er hennes kropp, hennes liv, hennes valg! og det må du bare respektere.

Anonymous poster hash: 93997...937

[Gjest Kili]

Kan man ikke si nei bare fordi man er i familie? Gjelder det alt andre familiemedlemmer også måtte foreslå, eller bare en søster?

Så klart kan man si nei, men det er da litt stygt å si nei hele tiden hvis man vil finne på noe sammen med dette familiemedlemmet.

[AnonymBruker]

Hva med å fortelle henne det? Hun kanskje ikke er klar over det selv?

Anonymous poster hash: a6dc9...623

Leste du innlegget mitt?

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

Glemte å legge til: Det at du er redd for å miste søsteren din, er ikke godt nok for hun. Jeg gråt flere ganger da mamma fikk KOLS, på grunn av røyk (og arv, ligger mye av det i familien). Vi barna gråt og tryglet mamma om å stumpe røyken, gjorde hun det? Nei.
Ikke før hun en dag bestemte det helt selv! Hun fikk en lungebetennelse, og stumpet røyken den tiden hun var syk og vips så sluttet hun. Vanligvis så røyket hun igjennom alle slags sykdommer, hun krabbet til nærmeste dør, kun timer etter en stor operasjon, bare for å røyke!
Samme hva vi sa eller gjorde, så hjalp det ikke. Det ga hun bare dårlig samvittighet og begynte å smugrøyke for å late som at hun hadde "kuttet ned".

Det å gi søsteren din dårlig samvittighet, eller lure hun med ut, er bare rotten gjort!.
Jeg har opplevd det selv også, søsteren min spurte om vi skulle gå en liten tur på 5 minutter. Greit nok det, turen endte opp i skogen og vi brukte 4 fuckings timer!
Ikke bare var jeg skuffet, sint og lei meg! Jeg mistet troen på hun, og nå går jeg ALDRI tur med hun, for jeg er livredd for at hun skal ha en baktanke.
Det er ikke "bare" det å gå tur som er vanskelig for meg, men sosial angst. Så bare det å gå ut døren er vanskelig for meg, det å svette offentlig, det fører til full panikk! Derfor jeg reagerte så ekstremt. Men det å lure noen, det er slemt gjort!

Anonymous poster hash: 93997...937

[AnonymBruker]

Skjønner du er bekymret, og det synes jeg du har all rett til å være. Men man kan jo ikke tvinge noen ned i vekt. Alt jeg kan si er at hun garantert tenker mye på dette selv, og at dette med livskvaliteten nok er der mer for å narre seg selv enn noen andre. Eneste du kan gjøre er å være der når og om hun trenger deg. Noen foretrekker å ha venner og familie med seg når de skal gjøre slike store endringer, andre vil gjøre det alene.

Anonymous poster hash: ad3b8...3a3

Jeg vil alltid være der for henne. Men hun kan slå seg litt vrang, bli irritert lett osv. Det tror jeg kommer av depresjon, noe som igjen leder til trøstespising, som igjen forverrer depresjonen. Hun er en ganske sosial jente med mange venner, blir bare trist av å tenke på at hun ikke er ordentlig glad i seg selv, pluss de risikoene som kommer ved overvekt.

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun?

Hvis hun er ung, ellers normalt frisk og ikke ekstremt overvektig, så får hun ikke bare blodpropp eller hjerteinfarkt nå.

Hva mener du med "en god del overvektig"?

40+ kg. Altså jeg er ikke så redd for at det skal skje akkurat i morgen. Men det begynner med høyt kolesterol, høyt blodsukker, så er det ganske rask vei dit hen, om man ikke endrer vaner.

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

Glemte å legge til: Det at du er redd for å miste søsteren din, er ikke godt nok for hun. Jeg gråt flere ganger da mamma fikk KOLS, på grunn av røyk (og arv, ligger mye av det i familien). Vi barna gråt og tryglet mamma om å stumpe røyken, gjorde hun det? Nei.

Ikke før hun en dag bestemte det helt selv! Hun fikk en lungebetennelse, og stumpet røyken den tiden hun var syk og vips så sluttet hun. Vanligvis så røyket hun igjennom alle slags sykdommer, hun krabbet til nærmeste dør, kun timer etter en stor operasjon, bare for å røyke!

Samme hva vi sa eller gjorde, så hjalp det ikke. Det ga hun bare dårlig samvittighet og begynte å smugrøyke for å late som at hun hadde "kuttet ned".

Det å gi søsteren din dårlig samvittighet, eller lure hun med ut, er bare rotten gjort!.

Jeg har opplevd det selv også, søsteren min spurte om vi skulle gå en liten tur på 5 minutter. Greit nok det, turen endte opp i skogen og vi brukte 4 fuckings timer!

Ikke bare var jeg skuffet, sint og lei meg! Jeg mistet troen på hun, og nå går jeg ALDRI tur med hun, for jeg er livredd for at hun skal ha en baktanke.

Det er ikke "bare" det å gå tur som er vanskelig for meg, men sosial angst. Så bare det å gå ut døren er vanskelig for meg, det å svette offentlig, det fører til full panikk! Derfor jeg reagerte så ekstremt. Men det å lure noen, det er slemt gjort!

Anonymous poster hash: 93997...937

Jeg prøver selvfølgelig ikke å få henne til å få dårlig samvittighet. I mitt hode tenker jeg at jeg satt pris på når legen fortalte meg at jeg måtte ned noen kg. Så jeg gjorde det, fordi jeg måtte holde meg frisk. Jeg prøver virkelig ikke å hakke ned på eller være bedreviter, men å opplyse henne om helsefarene, slik st det kan gi henne motivasjon. Men du har helt rett, det hjelper ikke med mindre hun vil det selv.

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

La henne dø, kanskje hun lærer.

Anonymous poster hash: fc679...d5a

DET var et voksent og godt råd du...

Anonymous poster hash: cffdf...269

[AnonymBruker]

Jeg kan si noe fra den "feite's" side.

Det å slanke seg, er ikke bare bare. Noen klarer det helt fint uten noen problemer. Noen har en indre motivasjon, eller en kjæreste eller familiemedlem.

Det som gjør oss fete (for de fleste, og meg) har vi fått inn fra morsmelka. Vanene sitter så dypt, at det å forandre på de ser umulig ut. Det å slutte med godteri, fet mat eller brus er ikke bare bare. Det er en trygghet i de gamle vanene, det kjent og kjært. Det å trå ut fra den komfortsirkelen er skummelt. Og alt på utsiden ser mørkt og skummelt ut.

Veien til et "nytt og bedre liv" føles endeløs, og som en ekstrem glatt oppoverbakke! Et feilsteg og du faller ned og starter fra bunnen av igjen.

Det å slanke seg, er ingen lett sak, ihvertfall ikke når frykt, skam, smerte eller annen negativ ting er fundamentet på slankingen. Når du har et så svakt fundament, ja da er det dømt til å rase sammen!

JEG mener, for at en person skal klare å "slanke seg" og faktisk holde seg der, så må fundamentet bestå av kun positive ting, og ikke minst, det viktigste, en egen personlig motivasjon!

Her snakker vi ikke "jeg slanker meg fordi".. "jeg vil ikke bli stirret på", "vil finne klær som passer meg", "det ser mye penere ut å være tynn", "det er ikke sosialt akseptabelt å være feit".

Slike overfladiske grunnen er sjeldent nok til å gi god nok motivasjon til å klare å gå ned i vekt, og ikke minst holde seg der.

Jeg slanker meg ikke akkurat nå, fordi jeg bryr meg ikke. Jeg er så langt nede og tenker "spiller da ingen rolle om jeg er feit eller tynn, jeg er stygg og uønsket for det. Om jeg dør av diabetes eller i en bilulykke, hvem bryr seg". Jeg har ingen god fundament eller grunnlag til å slanke meg, jeg vet selv at jeg må jobbe med det psykiske før jeg starter med slankingen, jeg må komme meg opp fra gjørma (depresjon) før jeg starter på den bratte bakken. Det faktumet at verken foreldrene mine eller søsteren min har troen på meg, vennene mine bryr seg ikke om jeg dør eller lever, så hvorfor skal de være støttespiller i min kamp mot vekten. Jeg har ingen, jeg har bare meg selv, og jeg er ubrukelig og kan ikke hjelpe meg selv en gang. Slik er det bare, og det har jeg akseptert.

Du vet ikke hvor hun er, hva hun tenker og føler. Hun kan se blid og utadvendt ut, selvsikker og glad i seg selv.. men du vet aldri hva som foregår inne i hodet hennes.

Du kan ikke tvinge henne eller skremme henne til å slanke seg! Hun VET hva som kan skje, og hva det innebærer å være feit! Du trenger ikke å gnu det inn i trynet hennes hele tiden. Du har sagt du bryr deg om hun, du har sagt du er redd for å miste henne, alt du kan gjøre nå er å shut up å la hun ta sine egne valg. Du kan gjerne fortelle hun at den dagen hun SELV ønsker det, så kan du være med å gå turer, trene eller hjelpe henne med dietten. Mer enn det kan du dessverre ikke gjøre, det er hennes kropp, hennes liv, hennes valg! og det må du bare respektere.

Anonymous poster hash: 93997...937

Jeg setter veldig pris på ditt innspill. Jeg vet også hvordan det er å være overvektig. Det er derfor jeg virkelig ønsker noe annet for henne. Du sier jo selv du er langt nede, og man ønsker vel ikke det for noen man er glad i? Jeg tror jeg har prøvd de måtene jeg har for å motivere henne fordi det er det er det slik jeg setter pris på å bli møtt.

Ikke fordi jeg er noe bedre eller fordi jeg nyter å prate om det, for det er faktisk utrolig vanskelig. Jeg er glad i henne, og jeg ønsker at hun skal være så lykkelig som overhodet mulig, og det er hun ikke nå.

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

Jeg setter veldig pris på ditt innspill. Jeg vet også hvordan det er å være overvektig. Det er derfor jeg virkelig ønsker noe annet for henne. Du sier jo selv du er langt nede, og man ønsker vel ikke det for noen man er glad i? Jeg tror jeg har prøvd de måtene jeg har for å motivere henne fordi det er det er det slik jeg setter pris på å bli møtt.

Ikke fordi jeg er noe bedre eller fordi jeg nyter å prate om det, for det er faktisk utrolig vanskelig. Jeg er glad i henne, og jeg ønsker at hun skal være så lykkelig som overhodet mulig, og det er hun ikke nå.

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

Hvor mye overvektig er hun?

Jeg har vært småtykk siden jeg var liten. Har PCOS og lagrer fett på magen. Siden 16 årsalder har jeg lagt gjevnt og trutt på meg, og slanket meg og slanket meg. Har sikkert slanket meg flere hundre kilo, men går alltid opp igjen + enda litt mer hver gang. Jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke. Skal ta gastric sleeve nå. Er 30 år.

Anonymous poster hash: 69152...44a

[AnonymBruker]

Ts, du kan ikke tvinge henne men prøve å motivere henne. Ta henne med på noe som holder dere aktiv? Hun kan ikke si nei til sin egen søster om å gjøre noe sammen. Det er hennes kropp og helse så hun må ville det selv, men si hva du føler og at du er bekymret.

Det med hjerteinfarkt og blodpropp trenger du ikke bekymre deg så for, hvis hun ikke har en høy alder da? Da øker jo faren. Dessuten får jo folk ofte det uten å være overvektig. Hører mer vanlige som dør av sånt enn overvektige. Men alle kan ikke gå rundt å være redd for det. Stress tror jeg er det som tar livet av flest mennesker.

Men få henne i aktivitet uten å snakk om kroppen hennes eller at hun må gå ned i vekt. Lokk henne med på noe. For hennes del. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å bli overvektige jeg (når det ikke er snakk om sykdom), de må da se det selv? Trening er jo så gøy.

Det er veldig gode råd! Hun er relativt ung, og derfor er det så viktig at hun gjør noe med det nå, før det blir forsent. Jeg gjør det av og til, om hun er på besøk. Hun blir som oftest med da. Men det er vanskelig å gjøre det så ofte som det må til. Hun sitter jo ikke bare i sofaen, hun er jo sosial og finner på ting med venner. Men matvanene hennes gjør at hun øker jevnlig i vekt, uavhengig av tingene hun finner på :/

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

Hmmm. Er du selv tynn TS?

Jeg ville nok opplevd det som enormt provoserende hvis en tynn spirevipp av en lillesøster skulle "hjelpe" meg med å slanke meg. Her kan det ligge mye misunnelse og grums mellom dere. Mas om overvekt vil i alle fall gjøre at du "mister" henne.

Hun må ville det selv, for det å slanke seg ned 40 kg er enormt krevende. Og når du først har kommet dit er det snakk om å holde vekten også.

Sorry, har ikke noe tips om hva du kan gjøre.

Anonymous poster hash: ddee8...880

[Gjest Lille-pus]

Du sier dere har mange livsstilsykdommer i familien.

Da kan det være en veldig god ide å snakke med foreldrene deres og så med fastlegen, og kanskje med en kostholdsekspert på nærmeste sykehus, for å bli enige som familie om et endret kostholds- og aktivtetsregime for hele familien?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i søsters situasjon, og var helt klar over overvekten min selv. Hvis min søster hadde begynt å snakke om det, tror jeg jeg hadde gått på rommet mitt og ikke kommet ut igjen. Husker godt hvor ille jeg hadde det da min far skrev om "situasjonen min" i et brev til min tante.

Uff, skjønner godt at du synes det er utrolig ubehagelig. Jeg vet også hvor vondt det kan være, for jeg har jo stått i samme sko selv. Men derfor jeg også vet hvor viktig det er.

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

Det er trossalt O.G det er snakk om...man kan ikke akkurat forvente noe konstruktivt

Anonymous poster hash: accbf...3ac

Sant det.

Anonymous poster hash: bd382...3f1

[AnonymBruker]

Hmmm. Er du selv tynn TS?

Jeg ville nok opplevd det som enormt provoserende hvis en tynn spirevipp av en lillesøster skulle "hjelpe" meg med å slanke meg. Her kan det ligge mye misunnelse og grums mellom dere. Mas om overvekt vil i alle fall gjøre at du "mister" henne.

Hun må ville det selv, for det å slanke seg ned 40 kg er enormt krevende. Og når du først har kommet dit er det snakk om å holde vekten også.

Sorry, har ikke noe tips om hva du kan gjøre.

Anonymous poster hash: ddee8...880

Jeg har slitt med opp og ned vekt hele livet. Vært overvektig og vært litt for tynn. Så det er noe jeg kan relatere meg til. Men jeg vet hvor viktig det er å spise sunt, det er noe jeg selv jobber med hver dag.

TS

Anonymous poster hash: c106b...527