Storesøsteren min er overvektig :(

[AnonymBruker]

Hei.

Har et lite problem jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle.

Jeg har ei storesøster som er en god del overvektig. Hun har vært det siden hun var i tidlig tenårene.

Hun har et par ganger prøvd å gjøre noe med det, gått ned noen kilo, for så å fortsette som før.

Nå virker det ikke som hun har noe motivasjon lenger. Hun sier at hun ikke vil ha dårligere livskvalitet bare fordi hun skal gå ned i vekt.

Vi har mange livsstilsykdommer i familien, som hjerteproblemer og diabetes. Det har ofte vært et tema, men hun blir bare sur og fornærma.

Men hva om hun plutselig får et hjerteinfarkt eller en blodpropp?

Jeg skjønner ikke hva jeg kan si eller gjøre for å få henne motivert..

Har prøvd å foreslå og trene sammen f.eks, men det har hun visst ikke tid til. Prøver også og virkelig si at jeg hadde blitt sønderknust om det skulle skjedd henne noe, eller hun hadde dødd, men det synker ikke inn.

Kjenner jeg nesten blir litt sint.

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

La henne dø, kanskje hun lærer.

Anonymous poster hash: fc679...d5a

[Gjest O.G.]

Hei.

Har et lite problem jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle.

Jeg har ei storesøster som er en god del overvektig. Hun har vært det siden hun var i tidlig tenårene.

Hun har et par ganger prøvd å gjøre noe med det, gått ned noen kilo, for så å fortsette som før.

Nå virker det ikke som hun har noe motivasjon lenger. Hun sier at hun ikke vil ha dårligere livskvalitet bare fordi hun skal gå ned i vekt.

Vi har mange livsstilsykdommer i familien, som hjerteproblemer og diabetes. Det har ofte vært et tema, men hun blir bare sur og fornærma.

Men hva om hun plutselig får et hjerteinfarkt eller en blodpropp?

Jeg skjønner ikke hva jeg kan si eller gjøre for å få henne motivert..

Har prøvd å foreslå og trene sammen f.eks, men det har hun visst ikke tid til. Prøver også og virkelig si at jeg hadde blitt sønderknust om det skulle skjedd henne noe, eller hun hadde dødd, men det synker ikke inn.

Kjenner jeg nesten blir litt sint.

Anonymous poster hash: c106b...527

Hennes problem, ikke ditt.

[AnonymBruker]

Hennes problem, ikke ditt.

Så langt fra sannheten kan du ikke komme, jeg hadde aldri klart å mistet søsteren min, så selvfølgelig er det mitt problem?

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

[Gjest Cathe.]

Jeg skjønner bekymringen din, TS. Vi har ikke noen livsstilssykdommer "gående" i familien, men slike sykdommer kan jo dukke opp uansett. Både jeg og min mor var bekymret for min far da han la på seg mange kilo som følge av at han ble sittende mye stille etter en bilulykke. Mamma fikk han til slutt til å melde seg på Grete Roede-kurs, og det anbefaler jeg virkelig. Det er en sunn måte å gå ned i vekt på, større sannsynlighet for å holde vekten (ettersom det handler om en livsstilsendring) og man slipper å sulte seg.

Kanskje det er noe å foreslå for søsteren din?

[AnonymBruker]

Så langt fra sannheten kan du ikke komme, jeg hadde aldri klart å mistet søsteren min, så selvfølgelig er det mitt problem?

TS

Anonymous poster hash: c106b...527

Ikke bry deg . Synes det er synd at det skal være så vanskelig å svare ordentlig når folk spør om noe.

Jeg har ikke mer kunnskap om dette enn folk flest, men jeg håper det kommer noen med tips til deg. Det er mange som er gode når det gjelder dette .

Jeg synes det er flott at du bryr deg om din søsters liv!

Anonymous poster hash: 71d6c...80c

[Gjest Mythic]

Dessverre er det ikke så mye du kan gjøre. Motivasjon til å legge om livsstilen og gå ned i vekt, må komme innenfra. Det hjelper ikke hvor mye andre snakker om det, til syvende og sist er det den som skal ned i vekt som må være innstilt på og ønske det nok til å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner bekymringen din, TS. Vi har ikke noen livsstilssykdommer "gående" i familien, men slike sykdommer kan jo dukke opp uansett. Både jeg og min mor var bekymret for min far da han la på seg mange kilo som følge av at han ble sittende mye stille etter en bilulykke. Mamma fikk han til slutt til å melde seg på Grete Roede-kurs, og det anbefaler jeg virkelig. Det er en sunn måte å gå ned i vekt på, større sannsynlighet for å holde vekten (ettersom det handler om en livsstilsendring) og man slipper å sulte seg.

Kanskje det er noe å foreslå for søsteren din?

Tusen takk for godt forslag! Det er jo lettere med litt veiledning på veien. Om hun kommer til å være interessert eller "ha tid" vet jeg ikke. Men det er ihvertfall ikke noe jeg har foreslått tidligere

Anonymous poster hash: c106b...527

[AnonymBruker]

Ikke bry deg . Synes det er synd at det skal være så vanskelig å svare ordentlig når folk spør om noe.

Jeg har ikke mer kunnskap om dette enn folk flest, men jeg håper det kommer noen med tips til deg. Det er mange som er gode når det gjelder dette .

Jeg synes det er flott at du bryr deg om din søsters liv!

Anonymous poster hash: 71d6c...80c

Tusen takk, det betyr mye😊. Må vel alltid regne med litt kjipe, unødvendige svar på et slikt forum desverre.

Anonymous poster hash: c106b...527

[Gjest Cathe.]

Tusen takk for godt forslag! Det er jo lettere med litt veiledning på veien. Om hun kommer til å være interessert eller "ha tid" vet jeg ikke. Men det er ihvertfall ikke noe jeg har foreslått tidligere Anonymous poster hash: c106b...527

Nei, hovedproblemet er jo at hun må se problemet selv og ha lyst til å gjøre noe med det. Glemte å nevne det, men man får jo også god oppfølging med innveing hver eller annenhver uke og så legges løpet videre ut i fra det. Pappa er i hvertfall veldig fornøyd og han har ikke følt at livskvaliteten har sunket - heller det motsatte. Alt blir lettere når man går ned noen kilo.

[AnonymBruker]

Hva med å fortelle henne det? Hun kanskje ikke er klar over det selv?

Anonymous poster hash: a6dc9...623

[AnonymBruker]

Du kan prate, mase og gråte - det er fortsatt hun som ta tak i problemet. Mest sannsynlig så hjelper det null å "hjelpe" henne.

Å trene sammen og sende henne på kurs ol kommer ikke til å virke. For hun må ville det selv. Blir det halvhjertet så forsvinner det ut i hverdagen.

Anonymous poster hash: 24d54...1ea

[AnonymBruker]

Hva med å fortelle henne det? Hun kanskje ikke er klar over det selv?

Anonymous poster hash: a6dc9...623

Seriøst? Har hun ikke speil?

Alle overvektige vet at de er overvektige.

Anonymous poster hash: 24d54...1ea

[Gjest Eurodice]

Tusen takk, det betyr mye. Må vel alltid regne med litt kjipe, unødvendige svar på et slikt forum desverre.

Anonymous poster hash: c106b...527

"Du skal ikke plage andre, du skal være god og snill, forøvrig kan du gjøre hva du vil"

[AnonymBruker]

Skjønner du er bekymret, og det synes jeg du har all rett til å være. Men man kan jo ikke tvinge noen ned i vekt. Alt jeg kan si er at hun garantert tenker mye på dette selv, og at dette med livskvaliteten nok er der mer for å narre seg selv enn noen andre. Eneste du kan gjøre er å være der når og om hun trenger deg. Noen foretrekker å ha venner og familie med seg når de skal gjøre slike store endringer, andre vil gjøre det alene.

Anonymous poster hash: ad3b8...3a3

[Chizue]

La henne dø, kanskje hun lærer.

Anonymous poster hash: fc679...d5a

For en usmakelig kommentar. Om det var ment komisk, så ser jeg egentlig ikke hva som er så morsomt å skrive akkurat dette.

[Gjest Kili]

La henne dø, kanskje hun lærer.

Anonymous poster hash: fc679...d5a

Dagens unger altså..

[Harlekin]

Hvor gammel er hun?

Hvis hun er ung, ellers normalt frisk og ikke ekstremt overvektig, så får hun ikke bare blodpropp eller hjerteinfarkt nå.

Hva mener du med "en god del overvektig"?

Endret 4. mai 2015 av Harlekin

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon som deg og søsteren din. Hun begynte å trene etter at hun ble kvitt div. personlige problemer, som førte til depresjon, etc..men hun har det bra nå. Prøver å spise sunnere og trene.

Kanskje du bare skal være der for henne. Tren og lev sunt selv, og vær et forbilde.

Anonymous poster hash: e64a8...4b4

[Harlekin]

Jeg har vært i søsters situasjon, og var helt klar over overvekten min selv. Hvis min søster hadde begynt å snakke om det, tror jeg jeg hadde gått på rommet mitt og ikke kommet ut igjen. Husker godt hvor ille jeg hadde det da min far skrev om "situasjonen min" i et brev til min tante.