Natten

[kjellebassen]

Klokka er 3 om natten. Dagen og kvelden og litt av natten har gått. Jeg finner ut at det kaskje er på tide å legge seg. Inntrykkene fra dagen som har gått er ikke mange, men sterke. Noe er til glede mens andre er til ettertanke og noe er fortsatt bare en drøm.

Fotball-laget jeg holder med (Notts County) har gått videre i ligacupen (Logoen deres er avataren min). En gledelig nyhet for en fotballfrelst som meg.

Etter de siste dagers eskapader i skriverienes verden finner jeg plutselig ut at jeg drømmer om å bli forfattter. Jeg ligger i senga midt på natten og drømmer om å skrive bok. Helst en krimbok ettersom det er det jeg liker best å lese. Kanskje en skulle prøve å skrive som en mellomting av Robert Ludlum(Krim/Agentbøker) og Robert W Ellis(American Psyko). Vel, det blir vel bare med drømmen nå også. Jeg har tross alt ikke verdens beste fantasi. Det var jo ille nok å skrive en 4 siders stil på skolen. Det kan jo hende jeg prøver en dag, for som man sier: "Det er bedre å ha prøvd og tapt enn å ikke ha prøvd i det hele tatt".

Andre inntrykk begynner å strømme på. På et annet messageboard var jeg inne på en diskusjon om hva folk tror på. Gud eller ikke. Det viser seg å være en del agnostikere (Dvs tror kanskje/kanskje ikke). En lurer på hva det står i bibelen om hvor gud kommer fra. Jeg tenker tilbake på min tidlige ungdom da det hendte jeg bladde i nytestamentet. Ikke fordi jeg trodde, men fordi jeg likte historiene om Jesus så godt. Jeg bestemte meg for å finne ut hva bibelen sa om Guds oppkomme og fant en internettside der det stod at "Gud kommer fra evigheten og vil bestå i evigheten" eller noe i den retningen.

Da begynner jeg å tenke på uttrykket "evighet". Et utrykk som egentlig ligger på utsiden av menneskets fatteevne men som blir brukt til stadighet når folk venter lenge på noe de lengter etter.

Klokka drar seg mot 5.30 og jeg er fortsatt like våken eller kanskje enda mer våken enn da jeg la meg. Samboeren ligger ved siden av meg og sover. Jeg er litt misunnelig på henne for at hun nærmest kan bare "slå av bryteren" og sovne. Skulle ønske jeg også klarte å tømme hjernen for tanker når jeg la meg, men natten er da inntrykkene fra dagen får synke inn så det er ikke så lett.

Nei natten er merkelig tid. stillheten er nesten påtrengende. selv om det står musikk på i bakgrunnen. Gatene er tomme, ikke en bil eller et menneske å se. Jeg liker natten. Det er da hjernen tenker klarest uten "forurensende" inntrykk utenfra, bare mine egne tanker og følelser som gjør seg gjeldende. Det eneste jeg kan høre er min egen "indre" stemme. Det er godt å lytte til sine innerste tanker og følelser iblant. Alle intrykk blir helt klare. Nesten som en renselsesprosess.

Tenk om hele døgnet hadde vært sånn. Det hadde vært deilig.