Medisin eller økonomi?

[Student122]

Jeg er en jente som studerer medisin. Jeg er helt i starten av studiet, men kjenner allerede nå at jeg tviler på om dette er det rette for meg. Jeg har brukt noen år på å komme inn på studiet, så derfor er det nå veldig tungt å føle nettopp det.

Jeg tok økonomifag på videregående og syntes dette var gøy og spennende. Følte at dette var noe jeg lett forstod og hadde evner for. Likevel valgte jeg da å ta opp realfag for å komme inn på medisinstudiet. På den tiden fokuserte jeg for det meste på selve studiet, som jo er studiet om menneskekroppen, og tenkte at dette var spennende/utfordrende. Nå den senere tid har jeg gått over til å tenkte mer på selve yrket og jobbhverdagen som lege.

Det er flere ting som bekymrer meg når jeg tenker på om jeg skal fortsette på medisinstudiet. For det første så ender man opp med å jobbe med syke mennesker/sykdom, og jeg har mine tanker om at det i seg selv kan være litt tungt og deprimerende til tider. Samtidig har jeg lest at det den siste tiden vært svært vanskelig å få seg fast jobb og turnusplass. Det virker litt håpløst å skulle studere i seks år, og deretter ikke føle seg ettertraktet av arbeidsgivere, men at man kan måtte ta til takke med å flytte langt unna familie og venner for å få seg turnusplass /fast jobb.

Samtidig er studiet i seg selv svært krevende og krever dermed også mye tid. Det får meg innimellom til å tenke litt mørkt på det, da det ikke er snakk om noen få år, men derimot ganske mange. Har hørt at studiene fyller de fleste dager (både dagtid og kveld) de siste tre årene, og selv er jeg en ganske sosial person som setter pris på å gjøre litt forskjellige ting og ikke bare skole (selv om jeg er innstilt på å måtte lese mye).

Jeg er klar over at man ikke nødvendigvis må jobbe klinisk med pasienter, men at man kan jobbe som forsker, på laboratorium, med forsikringssaker osv., men dette er ikke noe som interesserer meg så veldig det heller. Alikevel innebærer klinisk arbeid at man ofte må jobbe kveldsvakter/helgevakter for en relativt lav lønn de første årene (for ja, lønn har jo litt å si når man har jobbet så hardt i seks år + mye ansvar osv.).

Grunnen til at jeg skriver på dette forumet, er at jeg håper å få komme i kontakt med noen som har vært/er i samme situasjon. Og hva endte dere opp med i såfall? Hadde også satt veldig pris på om det finnes noen leger her inne som har noen synspunkt/meninger om det jeg har skrevet over og evt. kan bekrefte/avkrefte noe av det? Om det er noen økonomer her inne som ville tatt seg tid til å skrive litt om sin hverdag som økonom/opplevelse av studiet, så er jeg også svært takknemlig for det!

[AnonymBruker]

Hvor studerer du? Og hvilket år går du?

Dette er en vanskelig beslutning, særlig når du har brukt mye tid og ressurser på å komme inn på medisinstudiet. Det er imidlertid viktig at du tenker nøye gjennom før du bestemmer deg for noe. Når det gjelder turnusplass er nok dette et problem som er blåst opp svært mye. Det er ikke slik at du må vente i årevis før du får turnusplass. Det kan være litt usikkert i starten, og det er ikke alle sammen som er heldige, men du får jo turnusplass en eller annen gang. Jeg kjenner mange nå som er snart ferdigutdannet i Slovakia som nettopp har fått seg turnusplass på hjemstedet deres i Norge. Alle bortsett fra én av de som ble ferdigutdannet fra Bodø i fjor (Bodø-pakken) fikk turnusplass på det tilhørende sykehuset. Jeg synes ikke dette skal avgjøre om du skal fortsette eller ikke. Dette ordner seg.

Jeg synes dette du nevner med sykdom er ganske interessant. Er dette noe som har dukket opp i det siste? Dette er jo det meste av det leger arbeider med, og er vel noe alle er klar over før man begir seg ut på studiet. Nå er det jo flust av spesialiseringer innenfor legeyrket, noe som du selv også er klar over, men jeg kan ikke tenke meg en spesialisering hvor du unngår klinikk, forskning, forsikring og jobbe på laboratorium. Muligens rettsmedisiner? Her er jo ikke pasient i fokus. Rettsmedisiner kan du være med flere ulike spesialiseringer. Plastisk kirurg er jo også en mulighet. Da jobber du jo i klinikken, men unngår sykdom så lenge årsaken til operasjon er kosmetisk.

Sykdom er jo en svært viktig del av hverdagen til en lege, og dersom du ikke kan tenke deg gjør du godt i å tenke over om du skal avbryte studieløpet.

Interesser er også svært viktig, men dette forstår du jo også selvsagt selv. Du må finne ut hva som interesserer deg mest.

Anonymous poster hash: 5b68a...638

[AnonymBruker]

Er det NHH du vil begynne på isåfall? Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: a433a...244

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke i målgruppen du søker, men uttaler meg som en som er i gang med å ta opp fag for å bli lege og som har en utdanning fra tidligere:

Følg hjertet ditt!

Det er en klisjé men så sant, om du heller vil bli økonom så går du den veien. Det høres jo for meg vannvidd ut å avslutte, ettersom jeg "vil bli deg", men jeg vet med meg selv at dersom jeg ikke satser på legestudiet er det noe jeg vil angre forferdelig mye på.

Lag en pro/con liste om det blir enklere for deg og du kan finne gode argumenter for begge deler. For mitt vedkommende trumfer interesse og kunnskapstørsten alt, selv om jeg nå har en spennende jobb og fantastiske kolleger.

Anonymous poster hash: 38a26...d67

[Student122]

Hvor studerer du? Og hvilket år går du? Dette er en vanskelig beslutning, særlig når du har brukt mye tid og ressurser på å komme inn på medisinstudiet. Det er imidlertid viktig at du tenker nøye gjennom før du bestemmer deg for noe. Når det gjelder turnusplass er nok dette et problem som er blåst opp svært mye. Det er ikke slik at du må vente i årevis før du får turnusplass. Det kan være litt usikkert i starten, og det er ikke alle sammen som er heldige, men du får jo turnusplass en eller annen gang. Jeg kjenner mange nå som er snart ferdigutdannet i Slovakia som nettopp har fått seg turnusplass på hjemstedet deres i Norge. Alle bortsett fra én av de som ble ferdigutdannet fra Bodø i fjor (Bodø-pakken) fikk turnusplass på det tilhørende sykehuset. Jeg synes ikke dette skal avgjøre om du skal fortsette eller ikke. Dette ordner seg. Jeg synes dette du nevner med sykdom er ganske interessant. Er dette noe som har dukket opp i det siste? Dette er jo det meste av det leger arbeider med, og er vel noe alle er klar over før man begir seg ut på studiet. Nå er det jo flust av spesialiseringer innenfor legeyrket, noe som du selv også er klar over, men jeg kan ikke tenke meg en spesialisering hvor du unngår klinikk, forskning, forsikring og jobbe på laboratorium. Muligens rettsmedisiner? Her er jo ikke pasient i fokus. Rettsmedisiner kan du være med flere ulike spesialiseringer. Plastisk kirurg er jo også en mulighet. Da jobber du jo i klinikken, men unngår sykdom så lenge årsaken til operasjon er kosmetisk. Sykdom er jo en svært viktig del av hverdagen til en lege, og dersom du ikke kan tenke deg gjør du godt i å tenke over om du skal avbryte studieløpet. Interesser er også svært viktig, men dette forstår du jo også selvsagt selv. Du må finne ut hva som interesserer deg mest. Anonymous poster hash: 5b68a...638

Så hyggelig at noen tar seg tid til å svare! :)Jeg studerer i Oslo på 1.året og er 23 år. Det er også her jeg vil fortsette å være etter studiet. Ja, det er en veldig vanskelig beslutning å ta.

Tankene min angående sykdom er noe som har kommet opp det siste året. Tidligere har jeg hovedsakelig hatt fokus på å komme inn på studiet og det ble et slags mål i seg selv. Det er først nå når jeg sitter i det at jeg begynner å lure på hvorfor jeg ville dette i det hele tatt. Jobben er jo sikkert spennende til tider med mye variasjon osv, men hører stadig flere sier at det bør være som et slags "kall" å bli lege, og det kallet kan jeg vel kanskje ikke tenke at jeg har.

Når det gjelder interesser, så har jeg litt sånn middels interesse for alt mulig. Det har vel ikke vært noe som har pekt seg sånn særlig ut. Muligens matematikk. Jeg er veldig glad i å jobbe med tall.

takk for at du tok deg tid å svare og sette meg på noen tanker her det setter jeg stor pris på

[Student122]

Er det NHH du vil begynne på isåfall? Hvor gammel er du? Anonymous poster hash: a433a...244

Hei jeg er 23 år. Nei, jeg ønsker sterkt å bo i Oslo, da det i såfall er en del år det er snakk om. Tenkte økad på høyskolen i Oslo eller BI. Har du noen synspunkter ang. det?

[Student122]

Nå er jeg ikke i målgruppen du søker, men uttaler meg som en som er i gang med å ta opp fag for å bli lege og som har en utdanning fra tidligere: Følg hjertet ditt! Det er en klisjé men så sant, om du heller vil bli økonom så går du den veien. Det høres jo for meg vannvidd ut å avslutte, ettersom jeg "vil bli deg", men jeg vet med meg selv at dersom jeg ikke satser på legestudiet er det noe jeg vil angre forferdelig mye på. Lag en pro/con liste om det blir enklere for deg og du kan finne gode argumenter for begge deler. For mitt vedkommende trumfer interesse og kunnskapstørsten alt, selv om jeg nå har en spennende jobb og fantastiske kolleger. Anonymous poster hash: 38a26...d67

Heisann Ja, det er mange som sier det. Hehe. Hadde jeg bare visst 100% hva hjertet ville.. Det er det.. Det er vel ikke så mange som dropper ut av et slikt studie. Kan jeg spørre deg hvorfor du vil studere medisin?

[AnonymBruker]

Heisann Ja, det er mange som sier det. Hehe. Hadde jeg bare visst 100% hva hjertet ville.. Det er det.. Det er vel ikke så mange som dropper ut av et slikt studie. Kan jeg spørre deg hvorfor du vil studere medisin?

Er du 91 eller 92-kullet? Det er jo et stort sprang fra medisin til BI, vil nok være en del andre folk der som nok er mer snobbete og opptatt av fasade enn fag i seg selv. Tror du ikke det blir litt kjedelig å få slike kolleger evt?

Anonymous poster hash: a433a...244

[Student122]

Er du 91 eller 92-kullet? Det er jo et stort sprang fra medisin til BI, vil nok være en del andre folk der som nok er mer snobbete og opptatt av fasade enn fag i seg selv. Tror du ikke det blir litt kjedelig å få slike kolleger evt?

Anonymous poster hash: a433a...244

Jeg er 91-kullet. Ja, det er veldig ulike retninger, men begge retningene er jo spennende på hver sin måte. Jeg kjenner en del mennesker som går på BI, og jeg har aldri sett på dem som snobbete, men nå er det jo veldig mange mennesker som studerer der. Man finner vel noen slike mennesker i alle slags yrker, vil jeg tro.

[AnonymBruker]

Så hyggelig at noen tar seg tid til å svare! :)Jeg studerer i Oslo på 1.året og er 23 år. Det er også her jeg vil fortsette å være etter studiet. Ja, det er en veldig vanskelig beslutning å ta.

Tankene min angående sykdom er noe som har kommet opp det siste året. Tidligere har jeg hovedsakelig hatt fokus på å komme inn på studiet og det ble et slags mål i seg selv. Det er først nå når jeg sitter i det at jeg begynner å lure på hvorfor jeg ville dette i det hele tatt. Jobben er jo sikkert spennende til tider med mye variasjon osv, men hører stadig flere sier at det bør være som et slags "kall" å bli lege, og det kallet kan jeg vel kanskje ikke tenke at jeg har.

Når det gjelder interesser, så har jeg litt sånn middels interesse for alt mulig. Det har vel ikke vært noe som har pekt seg sånn særlig ut. Muligens matematikk. Jeg er veldig glad i å jobbe med tall.

takk for at du tok deg tid å svare og sette meg på noen tanker her det setter jeg stor pris på

Heldigvis har du ikke kommet så langt i studieløpet da. Det er jo selvsagt litt kjedelig når du har brukt mye tid og ressurser på å komme inn på medisinstudiet, men det er nok kjedeligere dersom disse tankene ikke hadde dukket opp før 3. - 4. året.

Det er nok ganske normalt blant studenter å tvile litt, men det blir nok ikke snakket så høyt om blant medisinstudenter. Det blir som du sier, det å komme inn var et mål i seg selv, og nå som man har kommet inn må man vurdere den virkelige motivasjonen bak studievalget. Du får tenke deg grundig om. Det er ingen lett beslutning kan jeg tenke meg. Tenkte du eventuelt å bytte nå til høsten dersom det er det du velger?

Anonymous poster hash: 5b68a...638