Sykepleier

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har lenge slitt med å finne ut hva jeg vil bli, men har nå begynt å tenke litt på å kanskje bli sykepleier. Jeg vet ikke så mye om yrket, annet enn det "åpenbare" (ta prøver, være omsorgsfull osv), så jeg lurte på om noen kunne fortelle litt om det? Som ikke står på vilbli.no og sånn?

Hvordan er studiet for eksempel? Var det lett å få jobb etterpå? Er det godt arbeidsmiljø? Fordeler? Ulemper?

Takk på forhånd!

Anonymous poster hash: 94545...d8f

[AnonymBruker]

Du må tåle å se blod.

Anonymous poster hash: 8caa2...6b1

[AnonymBruker]

Du må tåle å se blod.

Anonymous poster hash: 8caa2...6b1

Er ikke det en tilvenningssak? Har snakket med flere sykepleiere som var skikkelig pingler på det før, men så ble de sykepleiere, og nå gir de faen

Anonymous poster hash: 94545...d8f

[AnonymBruker]

Noen flere? :D

Anonymous poster hash: 94545...d8f

[AnonymBruker]

Tja, hvor skal man begynne?

Det er lett å få jobb, men kanskje ikke drømmejobben med en gang. Problemet er at det er mange lave stillingsprosenter, og da blir man avhengig av ekstravakter. Kommunehelsetjenesten er blitt flinkere til å gi sykepleiere 100% stilling og litt mer lønn enn sykehusene, siden de må friste sykepleierne til å jobbe i kommunen.

Arbeidsmiljøet er avhengig av hvor du jobber, og ikke minst - lederen. Men ofte så er det kvinnedominerende arbeidsplasser og da blir det litt så som så med arbeidsmiljøet, dessverre. Blir lett baksnakking og trykke hverandre nedover istedenfor å gjøre hverandre gode. Men sånn er det jo ikke overalt selvfølgelig.

Du må kunne jobbe turnus, for det kommer du ikke utenom i starten. Å få jobb med bare dagvakter er ikke lett. Turnus har sine fordeler og ulemper.

Det er alltid kjekt å kunne sykepleie, det får man behov for i privatlivet også

Jeg er glad i jobben min, men jeg er lei av stadig nedbemanning og sparing. Det går på helsa løs, både for pasienter og oss. Når det skal spares er det alltid helsevesenet som må spare og nå kuttes det inn til beinet. Det er slitsomt.

Jeg jobber på sykehjem, og da er jeg ofte alene sykepleier og har også ofte ansvar for andre avd. som ikke har sykepleier på den vakten. Så det er mye ansvar, og man må kunne stå på egne ben og ta avgjørelser. For gamle mennesker blir fort og ofte syke.

En stor del av jobben min handler om palliasjon - å gi alvorlig syke og døende pasienter en verdig avslutning. Dempe smerter og angst, både gjennom medisinering, men også gjennom tilstedeværelse. Det er veldig spesielt og betydningsfullt å få være med en person helt til slutt.

Det kjipe med å jobbe på et sykehjem er at man aldri blir satt pris på, på samme måte som man gjør om man jobber på sykehus. Det er jo bare gamle folk, som skal dø snart. Irriterende som fy å høre sånt! Man er litt annenrangs sykepleier på sykehjem, vi jobber ikke med barn, operasjoner, fødende eller på akutten. Det er fort det folk tenker når helsevesenet nevnes.

Men jeg er glad og stolt av jobben min. Jeg gjør en forskjell.

Anonymous poster hash: 1c16e...1f0

[AnonymBruker]

Tja, hvor skal man begynne?

Det er lett å få jobb, men kanskje ikke drømmejobben med en gang. Problemet er at det er mange lave stillingsprosenter, og da blir man avhengig av ekstravakter. Kommunehelsetjenesten er blitt flinkere til å gi sykepleiere 100% stilling og litt mer lønn enn sykehusene, siden de må friste sykepleierne til å jobbe i kommunen.

Arbeidsmiljøet er avhengig av hvor du jobber, og ikke minst - lederen. Men ofte så er det kvinnedominerende arbeidsplasser og da blir det litt så som så med arbeidsmiljøet, dessverre. Blir lett baksnakking og trykke hverandre nedover istedenfor å gjøre hverandre gode. Men sånn er det jo ikke overalt selvfølgelig.

Du må kunne jobbe turnus, for det kommer du ikke utenom i starten. Å få jobb med bare dagvakter er ikke lett. Turnus har sine fordeler og ulemper.

Det er alltid kjekt å kunne sykepleie, det får man behov for i privatlivet også

Jeg er glad i jobben min, men jeg er lei av stadig nedbemanning og sparing. Det går på helsa løs, både for pasienter og oss. Når det skal spares er det alltid helsevesenet som må spare og nå kuttes det inn til beinet. Det er slitsomt.

Jeg jobber på sykehjem, og da er jeg ofte alene sykepleier og har også ofte ansvar for andre avd. som ikke har sykepleier på den vakten. Så det er mye ansvar, og man må kunne stå på egne ben og ta avgjørelser. For gamle mennesker blir fort og ofte syke.

En stor del av jobben min handler om palliasjon - å gi alvorlig syke og døende pasienter en verdig avslutning. Dempe smerter og angst, både gjennom medisinering, men også gjennom tilstedeværelse. Det er veldig spesielt og betydningsfullt å få være med en person helt til slutt.

Det kjipe med å jobbe på et sykehjem er at man aldri blir satt pris på, på samme måte som man gjør om man jobber på sykehus. Det er jo bare gamle folk, som skal dø snart. Irriterende som fy å høre sånt! Man er litt annenrangs sykepleier på sykehjem, vi jobber ikke med barn, operasjoner, fødende eller på akutten. Det er fort det folk tenker når helsevesenet nevnes.

Men jeg er glad og stolt av jobben min. Jeg gjør en forskjell.

Anonymous poster hash: 1c16e...1f0

Takk for godt svar Må være deilig å vite at man gjør en forskjell.

Anonymous poster hash: 94545...d8f

[AnonymBruker]

Noen flere?

Anonymous poster hash: 94545...d8f

[AnonymBruker]

Drar opp denne igjen, jeg.

Anonymous poster hash: 94545...d8f

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å vite hva jeg skal si egentlig. Det er lett å få jobb, men det er ikke alltid lett å få jobben en vil ha. Noen jobber er selvsagt mer populære enn andre. Det er ikke mange fulltidsstillinger, personlig har jeg hatt dette ved to sykehjem og trives best med deltid og heller spe på med ekstravakter. Det kan være tungt å gå 100% i turnus i perioder, en føler en alltid er på jobb eller hjemme å slapper av etter jobb.

Jeg er veldig glad i yrket mitt, men det er overraskende tungt og tror mange får seg den overraskelsen når de starte (ikke for å være negativ men greit å vite). Meg feks har jobber i 4 år til sommeren og har skikkelige rygg problemer nå. Selvsagt hadde jeg svak rygg fra før men aldri hatt problemer med den før nå dessverre. Dette er tunge løft og løping, forflytningsteknikker er alfa omega! Men det ordnet seg det også, jeg gikk over i nattevaktsstilling for en periode.

Ellers som nevnt over her er det ikke alltid de ser på oss som "skikkelig sykepleier" som min eks sa en gang. Men på sykehjemmene får jeg gjøre mye av det samme som de på sykehuset, og jeg har ikke et team med leger løpende dersom det skjer stans osv.

På sykehjem får man også ta blodprøver noe jeg personlig syns er kjempe!

Det er gøy å gjøre en forskjell, hjelpe personer som er i krise/ved livets slutt. Mesteparten setter utrolig pris på det, og det er et spesielt bånd vi får med pasientene våre. Man har hektiske dager, men de dagene man har tid til å sette seg ned å bli kjent med pasientene er gullverdt. Det er et flott yrke å ha absolutt.

Det er ingen hemmlighet at jeg er veldig glad i den tenkniske delen av jobben som blodprøver, stell av CVK, innsetting av venefloner osv det er gøy rett og slett.

Med tanke på studiet var dette helt greit, veldig lærerikt. Det er tunge tak innimellom og perioder med rolige tider. Man er i totalt 6 praksiser tror jeg, og en observasjonspraksis, så man får testet ulike arbeidsområder da man er noen uker i hver praksis. Det følger da med flere oppgaver, så er hektisk periode.

Ellers er anatomi og sykdomslære to fag som veier tungt, og som jeg syns var de tyngste.

Men jeg for min del hadde en veldig kjekk studietid.

Beklager litt rotet innlegg. Men jeg har ikke tid til å se over hva jeg har skrevet da jeg må løpet ut døren. Plutselig gikk klokken fra meg.

Lykke til

Anonymous poster hash: f2e54...e96

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Ble litt bekymret da jeg leste det om ryggproblemer, da jeg er litt.. skjør fra før av. Vært mye hos kiropraktor og fysioterapeut pga ryggen. Så det er jo kjempefint å vite på forhånd

Anonymous poster hash: 94545...d8f

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Ble litt bekymret da jeg leste det om ryggproblemer, da jeg er litt.. skjør fra før av. Vært mye hos kiropraktor og fysioterapeut pga ryggen. Så det er jo kjempefint å vite på forhånd

Anonymous poster hash: 94545...d8f

Meg over her. Det har mye betydning hvor du jobber da. Jeg har vært på relativ tunge sykehjem. Feks rehabilitering hvor vi kanskje hadde nyopererte 5 lårhalsbrudd, 1 nytt slag og noen brekte skuldre. Med den innsparingen og lite bemanning det er blir det fort tungt. Men man har hjelpemidler osv så det går som regel bra, og en kan søke på litt lettere arbeidssteder ☺

Anonymous poster hash: f2e54...e96

[AnonymBruker]

Jeg er AB #5, må bare si en ting til. Å jobbe i helsevesenet er til tider ganske så frustrerende med tanke på konstante innsparinger. Hos oss skal det spares og spares, mer og mer hvert eneste år. Vi får ikke leie inn ekstra ved sykdom, vi har lavere bemanning på kveld og helg. Det er utrolig slitsomt å nesten alltid være for lite folk. At politikerne ikke ser lenger enn nesa si er frustrerende for oss "på gulvet".

Men sånn bortsett fra det så er det et fint yrke. Man oppnår en del respekt også når man sier man er sykepleier, irl - ikke her på KG Folk stoler på deg og tror du er sååå snill. Dette har det faktisk vært forsket på.

Anonymous poster hash: 1c16e...1f0