Gleder du deg til du dør?

[AnonymBruker]

Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 22a1d...0e4

[Gjest HeiHade]

Nei, men jeg gruer meg heller ikke. Døden kommer uansett, og livet har man bare ett av. Har mye jeg vil gjøre mens jeg lever. Når jeg er død er jeg død og da har ingenting noe å si lenger, så tenker ikke over det for å være ærlig.

[Gjest Gjest_Piiiip]

Er vel litt feil å si at jeg gleder meg, men jeg frykter ikke døden. Har vært med på så mange dødsfall og opplevd alt som fredelig og fint (på tross av tragiske omstendigheter).

[AnonymBruker]

Har gjort det mye før. Er over det verste nå. Jeg var sliten hele tiden og sov veldig mye. Dødsliten hver eneste dag. Var hos legen og tok prøver. De fant ikke ut av noe. Etterhvert ble jeg diagnosisert med depresjon. Tok noen piller for det en stund som ikke fungerte. Legen var udugelig. Jeg orket ikke 0 gå på de mer og legen nektet meg opptrapping også. Så slutta bare.

Ble ikke bedre, gikk i samtaler. Hadde visst personangst, så måtte bli med på ut hus med andre mennesker som hadde vanskligheter med å finne noen å være sosial med. Følte det ble alt for dumt og at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Flyttet til Oslo etter en stund for å lettere få jobb. Og fikk det etter en stund. Var gira og så lyst på livet. Men hverdagen satte til slutt inn, og det ble igjen vanskelig å stå opp. Mye sykemeldt. Så sa søstra mi hun hadde fått diagnosen adhd, nysgjerrige som jeg var begynte jeg å lese meg opp. Synes ikke det var noe som passet meg, men så så jeg det var også noe kalt ADD. Og der kjente jeg meg igjen mye. Dro på utredning og fikk etter et år med tester og div. diagnosen og resept på ritalin. Fikk et nytt liv.

Anonymous poster hash: 58c18...504

[Berit]

Nei, men jeg gruer meg heller ikke. Døden kommer uansett, og livet har man bare ett av. Har mye jeg vil gjøre mens jeg lever. Når jeg er død er jeg død og da har ingenting noe å si lenger, så tenker ikke over det for å være ærlig.

Tenker som HeiHade. Artig nicknavn

Har tenkt litt på om jeg ligger i koma i uviss lang tid, og om jeg har konstante smerter og er "grønnsak" , vil jeg dø. Ellers vil jeg nyte livet mens jeg lever og gjøre det beste ut av det.

Endret 29. april 2015 av Berit

[Silfen]

Jeg ser frem til å endelig få vite om jeg tar feil eller ikke. Eller ikke vite, som jeg tror det blir.

[Gjest Eiss]

Gleder meg til å dø? Nei, jeg prøver først å nyte livet gitt.

[Brimi]

Akkurat nå gleder jeg meg, men det er mer pga situasjonen min idag som kan forandre seg etterhvert. Jeg er samtidig veldig nysgjerrig på livet! Også er jeg redd for døden, men det tror jeg har mer med at min mor holdt på å stryke med pga blodforgiftning Så jeg vil ikke avslutte livet idag, men gleder meg til dette er over:-)

[Gjest Jean Valjean]

Jeg verken gleder meg eller gruer meg.

[Millimani]

Døden er en del av livet, den kommer til alle, og hører livet til... Jeg er overhodet ikke redd for å dø. Om jeg gleder meg eller gruer meg har jeg ingen formening om. Det er vanligvis ikke ubehagelig å dø, man har hørt nok av "nær døden-opplevelser" og vet hvordan det er

[SardintrollReturns]

Jeg verken gruer eller gleder meg, men jeg håper på å leve et godt og lang tid før det er min tur.

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg! Jeg ser på døden som en fin og naturlig ting, og jeg tror det er veldig fredfullt å dø. Jeg tror heller ikke døden betyr slutten, men at det er en overgang. Død og fødsel går hånd i hånd, personlig er jeg veldig sikker på at det finnes noe mer etter døden

.

Jeg har selvsagt ingen planer om å fremskyve min dødsdato, jeg lever livet, er lykkelig og har en god livskvalitet. Men når det er min tur til å dø, tror jeg det blir deilig.

Anonymous poster hash: 92a03...7bd

[Gjest Angry Man]

Nei fysj. En flott personlighet som min burde være her for evig og alltid.

[Difficile3]

kan ikke si at jeg gleder meg til å dø, er vel mer redd for det. Men jeg kan si at jeg gleder meg til å finne ut av om det faktisk skjer noe - liv etter døden eller om man bare råtner i jorden uten noe mer hensikt.

[Gjest Trolletrine]

Jeg gruer meg til å dø. Fordi jeg ikke vil forlate datteren min og alle de andre jeg er glad i.

[tussi84]

Jeg gleder meg ikke til å forlate alle mine kjære her på jorda men jeg vet jo at det skjer en dag. Men samtidig tror jeg på et liv etter døden og at jeg får sett mine avdøde slektninger igjen. Det blir bra. Jeg er ikke så redd for hva som skjer etter jeg dør. Er mer redd for selve dødsøyeblikket. Hva skjer? Kommer det til å gjøre vondt osv osv..

[Djungelvrål]

Jeg gruer meg, fordi jeg vet da da er alt over. Og få år etter jeg er død er det som om jeg aldri skulle ha eksistert overhodet. Alt jeg har utrettet blir glemt. Det er bare Elvis, Hitler, store poeter, komponister, vitenskapsmenn og kunstnere som får "leve evig".

[JimmyOlsen]

Kan ikke akkurat påstå at jeg gleder meg nei. Det er ikke det å daue i seg selv som skremmer meg, men å ikke vite hva som skjer etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg til å aldri eksistere mer, å være bare helt borte. JEG VIL IKKE!!!!!

Anonymous poster hash: 24680...13d

[lillehavfruen]

Jeg også gruer meg helt sykt til å ikke eksistere, prøver å ikke tenke på det, forferdelig å tenke på det, at verden skal gå videre og jeg eksisterer ikke mer. Evig liv; jatakk!