De får, men ikke vi??

[Gjest ¤Humlen¤]

Foreldrene visste IKKE at de dro avgårde for å gifte seg i all hemmlighet. Og antagligvis tok de det derfor som ett symbol på at de heller ikke önsket stor oppmerksomhet rundt bryllupet..siden det skjedde uten at noen på forhånd visste om det! Ehh? Da sier det seg selv at man ikke i etterkant kan bli sur for at de ikke tilbö seg å betale bryluppet, når det ikke har värt en åpen og ärlig faktisk kommunikasjon i forveien, om at det de egentlig önsket seg var ett bryllup med fest inkludert begge familiene.

Men slapp av, det er garantert at dere blir sponset på annet hold! bli dere ikke det engang i fremtiden ser jeg annerledes på situasjonen... Enn så lenges ynes jeg det er dårlig av dere å nå i ettertid komme med at dere hadde feiret stort om dere bare hadde fått bidrag fra dem. Dette er noe foreldrene ikke vet, og de er nok sikre på at det ikke var det som var grunnen til at dere valgte ett lite bryllup. Noen vil jo ikke ha oppmerksomhet!

Man får ikke mer enn hva man ber om!

[Gjest Tex]

Mener du virkelig det ?

Kunne du gitt bryllupsgave til din datter, men ikke til din sønn ?

Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ALDRI kunne gjort ...

Jeg har vel aldri sagt at jeg ville gitt gave til min datter og ikke til min sønn!

For meg er det å sponse et av barna med økonomisk støtte til en konkret ting noe helt annet enn å gi 50 000 i økonomisk støtte til bryllup til den ene og 50 000 til ingenting til den andre. Velger min datter å gifte seg får hun hjelp så langt vi klarer på det tidspunktet og velger min sønn å gifte seg så får han hjelp så langt vi klarer. en bryllupsgave er da noe helt annet.

Jeg har arvet min mors bunad. Verdien på den er noen tusen, det sier seg selv. Min søster har ikke fått og ville heler ikke hatt bunad. Min søster er en økonomisk tragedie. Hun har ikke peiling på å ta vare på sine inntekter, og roter noe grassalt. Mine foreldre har sponset henne med kroner og øre så lenge jeg kan huske. Jeg har nettopp giftet meg. Vi fikk økonomisk støtte av mine foreldre. I tillegg satt min mor i tusenvis av timer og organiserte bryllup på forhånd. En verdi som ikke kan måles i penger. Jeg har to barn. All den hjelp jeg har fått som alenemor kan ikke måles i penger.

Jeg kunne listet opp mange flere eksempler. En skal ikke behandle folk likt, men utifra hvordan en kan gi hjelp.

Min søster og jeg har intet uoppgjort, vi føler oss like mye verdsatt og elsket, og at vi "får" like mye fra våre foreldre begge to.

Foreldres eiendom er foreldres eiendom til de forlater dette jordeliv. I mellomtiden bør en heller tenke på å være takknemlig for at en har dem i live, fremfor å pipe om -i den store sammenhengen- småpenger.

Tusenfryd, en kan vel fint svare på et hovedinnlegg uten å lese tråden, det vet du utmerket godt. Dessuten opplyste jeg om at jeg ikke hadde lest hele tråden, og at jeg dermed kun forholdt meg til sitatet.

[Gjest Esther]

Tex, du valgte jo selv å svare på utsagnet om "Ingen kake, ingen gave" ... i dette tilfelle så dreide det seg om at foreldrene hadde gitt brullypsgave til datteren, men ikke til sønnen. Det hadde ingenting med om man gav gave til en nabo og ikke til en annen ... Derfor er det kanskje lurt å lese innleggene før man svarer.

Og i dette tilfelle så skriver hun at alle faktisk visste at de valgte å reise bort å gifte seg nettopp fordi de ikke så seg råd til et stort selskap - DA mener jeg det er uhørt at foreldre velger å dele ut penger i forbindelse med søsterens bryllup få år etterpå.

Hun skrev:

Foreldre på begge sider visste at vi hadde pratet om bryllup, og visste at vi ville det, men de visste også at vi hadde "slått fra oss tanken" fordi vi synes vi ikke hadde råd.

Slik skal ihvertfall mine unger slippe å bli behandlet.

[Tusenfryd]

.

Tusenfryd, en kan vel fint svare på et hovedinnlegg uten å lese tråden, det vet du utmerket godt. Dessuten opplyste jeg om at jeg ikke hadde lest hele tråden, og at jeg dermed kun forholdt meg til sitatet.

Selvsagt. Men akkurat her var det seks sider med bla. endel ny informasjon om det som gjaldt hovedinnlegget. Det kan jo noen ganger være greit å få med seg det også.

[lullen]

Kjære misunnelig

Jeg syns du og mannen din skal slutte å se på de 50 000 som en gave til hans søster.

For de var virkelig ikke det.

Det var 50 000 til en familiefest i anledning et stort bryllup. Med 50 gjester, vil det si 1 000 kroner per gjest. Sånn sett kan du si at foreldrene hans har betalt 3-retters middag med vin for alle gjestene, og dermed gitt 1 000 kroner til tante trine og 1 000 kroner til onkel Jan - ikke 50 000 til svigerinnen din. Siden tante Trine og onkel Jan ikke fikk noen middag da du giftet deg, ble det heller ingen tusenlapper å betale.

Syns jo at det er litt rart at foreldrene ikke har tilbudt seg om dere har bedt om økonomisk støtte til deres bryllupsfeiring. Kanskje de ikke skjønte at dere spurte? Kanskje de trodde dere hadde bestemt dere allerede, og ønsket å la dere bestemme selv av respekt for dere?

Uansett - gave skulle dere fått - helt klart.

Man skal ikke forvente å få noe av sine foreldre/svigerforeldre. Og bare å nevne ordet "arv", vil sannsynligvis være ødeleggende for deres forhold i lang tid om ikke alltid (da de vil føle at dere venter på pengene, og det skjønner jeg).

Forøvrig er det IKKE slik at foreldre kan testamentere bort alle sine penger til veldedige formål uten at barna får noe, barna har rett til deler av foreldrenes bo når de dør. Men det foreldre kan gjøre (og som jeg skulle ønske flere gjorde) er å bruke opp alle pengene sine mens de selv lever, og etterlate seg null i boet...

[Gjest Anonymous]

Vi giftet oss til byfogden med forlovere kun tilstede. Så reiste vi vekk.

Gorde det pga fam.sit og andre ting. Alle var blitt fortalt det på forhånd. Ikke hadde vi råd til noen fest heller.

Hans to søstre fikk sponset hele deres bryllup fra svigers. Vi fikk en ordinær gave. Har ikke tenkt på det før jeg leste denne tråden.

Synes det er helt greit også at det ble slik.

Så fint at de sponser de andre brylluper. da blir det fest for hele slekten. da kan de ta litt ekstra i til de som velger en tradisjonell stil på bryllupet. For det koster flesk.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes vel kanskje at når det gjelder så masse penger, så går vel dette litt på arv og sånne ting? Kan vi da ved et eventuelt arveoppgjør kreve at søsteren får trukket fra beløpet på arven, og at vi da får tilsvarende mer?

Foreldrene hans har forhåpentligvis mange år igjen foran seg, og du tenker på å arve dem?? Jeg finner ikke ord...

Men nei, jeg synes IKKE dere kan kreve noe som helst. De gjør akkurat hva de vil med sine penger. Tankegangen din er helt usmakelig (regner vel med at dette innlegget blir slettet nå, men det får stå sin prøve).

Dere valgte selv å snyte familien for bryllupet deres. En liten gave hadde jo vært på sin plass, men skjønner ikke at du mener de skal gi like mye til dere som til de andre. Jeg tror dere hadde hatt råd til en liten bryllupsfest med den nærmeste familien. Men når dere valgte å ikke gjøre det, markerte dere samtidig (etter min mening iallefall) at de ikke betyr så mye for dere.

[Gjest Esther]

Til siste gjest: Leste du innleggene hennes ?

Hun skrev nemlig at alle visste at de innerst inne ønsket et stort bryllup, men valgte å reise bort og gifte seg i stillhet av økonomiske grunner. At da foreldrene ett par år senere velger å støtte hans søster økonomisk ifm hennes bryllup synes du er helt greit ? Og at de (deres sønn og hun) får heller ingen gave til sitt bryllup - det mener du også er ok ?

Jeg vet ihvertfall at mine foreldre ALDRI kunne gjort noe sånt ... det samme skal mine to barn føle seg helt trygge på : Jeg kommer aldri til å behandle dem ulikt, jeg kunne aldri gitt tusenvis av kroner til en av mine sønner og ikke til den andre ... synes sånn er helt horribelt og fatter ikke at foreldre kan oppføre seg slik.

[Gjest Anonymous]

Hei Esther.

Nei jeg mener ikke at det er greit at de ikke fikk noen gave. Det synes jeg var dårlig gjort av svigerforeldrene hennes. Men jeg mener at det er snakk om prioritering. Jeg tror de ville hatt råd til et lite familieselskap hvis de ville.

Man kan ikke måle alt i kroner og øre. Og å begynne å vurdere arv lenge før foreldre/svigerforeldre nærmer seg grava, synes jeg faktisk er makabert. Jeg fatter ikke hvilke verdier enkelte har!!

[Gjest Poirot]

Jeg syns du og mannen din skal slutte å se på de 50 000 som en gave til hans søster.

For de var virkelig ikke det.

Det var 50 000 til en familiefest i anledning et stort bryllup. Med 50 gjester, vil det si 1 000 kroner per gjest. Sånn sett kan du si at foreldrene hans har betalt 3-retters middag med vin for alle gjestene, og dermed gitt 1 000 kroner til tante trine og 1 000 kroner til onkel Jan - ikke 50 000 til svigerinnen din. Siden tante Trine og onkel Jan ikke fikk noen middag da du giftet deg, ble det heller ingen tusenlapper å betale.

Akkurat sånn ser jeg også på det. De har jo ikke akkurat økt bankboken sin med 50.000.

Men sponsing av andre milepæler synes jeg kunne være på sin plass. Men det kan jo hende kommer til å skje også.

[Gjest Esther]

Hei Gjest - jeg sitter ikke på noen fasit, jeg ... det må være opp til hver enkel hva de vil gjøre med pengene sine.

Men jeg reagerer alltid kraftig når jeg hører om folk som blir urettferdig behandlet. For i mine øyne så er dette et kroneksempel på foreldre som favoriserer et av barna framfor et annet. Det er ingen unnskyldning at de her sponset en familiefest ... det er ikke en familiefest - det er datterens bryllup de sponser. Selvsagt burde sønnen fått samme mulighet ... det skulle da bare mangle ... Og når de nå i ettertid selv innser (eller ihvertfall burde innse) at de har gjort en feil, så skulle selvsagt sønnen få den samme pengesummen som en støtte til andre ting i livet, bl.a. prøverørsbehandlingen som står for tur ...

Selv har jeg og søsknene mine fått masse penger fra våre foreldre oppover årene - BESTANDIG så har de lagt vekt på at pengene skal vi bruke til akkurat hva vi vil, om det er å kjøpe møbler, kunst, mat eller betale regninger ... det vil ikke de legge seg opp i ...

Noe annet er det faktum at jeg aldri i livet kunne tenkt meg å få et bryllup sponset av foreldre og svigerforeldre. Skal man føle at man står i gjeld til dem resten av livet ? Jeg hadde selvsagt lagt opp til et bryllup som jeg og min mann selv kunne koste på oss. Det var annerledes tidligere når man giftet seg som 17-åringer ... Nå tjener de fleste av oss like mye og kanskje mer enn foreldrene våre ... ofte er vi oppi 30-årene og har vært samboere lenge før et eventuelt bryllup også ... Da virker det en smule "fjollete" at foreldrene skal ta en del av kostnadene ... men det er min mening ...

[Gjest Poirot]

slettet

[diddi]

Etter å ha lest hva som senere har kommet fram i tråden, så finner jeg det rart at foreldrene hans ikke kom på banen da bryllup ble diskutert, og tilbød seg å bidra. Kan jo høres ut som at de ikke har fått det med seg, eller ikke trodde at de var kommet så lang i beslutningen at bryllupet faktisk var rett rundt hjørnet. Kanskje ble de overrasket over at dere giftet dere så fort, at de ikke rakk å tilby økonomisk støtte??? Kanskje trodde de at dere senere skulle ha en fest, og at de kunne gi gave da. Men så går årene, ingen fest og alt renner ut i sanden.

Jeg ser ikke på de 50 000 som noen gave til datteren. Om foreldrene ville så kan de gi datteren alle sine penger, så lenge de fortsatt er i livet. Ikke trekk inn arv i denne saken, selv om det er høye beløp. Det er ikke slik at dette blir oppgitt som gave til skattemyndighetene. Det er å dele på en utgift, og foreldrene har forhåpentligvis like stor glede av pengene som brudeparet.

Men nå som begge barna er gift så skal du ikke se bort fra at svigers har begynt å tenke litt. Det kan jo være at dere får en ekstra fin julegave i år? De har vel skjønt nå at det ikke blir noen fest i anledning giftemålet deres. Så ikke grav dere ned i spekulasjoner (ennå).

[Gjest Anonymous]

DET burde du vel tenkt på FØR du valgte å gifte deg "i stillhet".

Til misunnelig: Jeg syns du er smålig og grådig! Jeg har flere søsken som er/hra vært gift og hvor foreldrene mine har betalt bryllup og gitt gave. Skal jeg da forlange det trukket av på arv fordi jeg har valgt ikke å gifte meg?

Ja, ja, man skal høre mye...

-Lala

[Gjest Misunnelig?]

Ser at det begynner å bli mange her som ikke har lest hele tråden...

Jeg har hele tiden lurt, og spurt om hva som er riktig og galt her, og hva vi kan gjøre og ikke kan gjøre. Har ikke sagt noe om at vi har gjort, eller skal gjøre.

Så råd om hvordan vi håndterer dette taes imot med takk, kommentarer om at jeg er dum, grådig o.l hoppes elegant over, og tillegges ikke vekt når vi setter oss ned og ser på svarene vi har fått.

Og min mening er at disse 50.000 er å anse som gave, all den tid brudeparet hadde pengene selv, og bryllupet ikke ville vært annerledes, med eller uten foreldres hjelp... Nå har de fått frigjort endel penger, som de kan bruke på hva som helst...

Hadde ikke vi allerede vært gift, men kanskje hadde planer om det i fremtiden, så hadde jo ikke denne tråden eksistert, vi hadde jo ikke lurt på hvordan de kan forfordele et søsken ved en sånn anledning hvis vi ikke allerede var gift, og visste at vi ikke fikk noen hjelp til bryllupet...

Personlig kunnejeg aldri tatt i mot så mye penger og visst at ingen av mine søsken fikk det samme, og sånn kommer jeg til å praktisere med eventuelle barn og.

Alle i vår kameratflokk har det slik hjemme, får et søsken noe av foreldrene, får de andre enten tilsvarende, eller penger som tilsvarer gjenstanden, så jeg trodde faktisk det var mer vanlig enn det som kommer frem her....

[Gjest Esther]

Sånn har heldigvis jeg også hatt det i oppveksten, Misunnelig, og det skal jeg sørge for at mine barn også får.

Som deg, så er jeg også mildt sagt sjokkert over holdningene som går igjen i denne debatten ...

[Gjest Anonymous]

Ser at det begynner å bli mange her som ikke har lest hele tråden...

Jeg har hele tiden lurt, og spurt om hva som er riktig og galt her, og hva vi kan gjøre og ikke kan gjøre. Har ikke sagt noe om at vi har gjort, eller skal gjøre.

Så råd om hvordan vi håndterer dette taes imot med takk, kommentarer om at jeg er dum, grådig o.l hoppes elegant over, og tillegges ikke vekt når vi setter oss ned og ser på svarene vi har fått.

Og min mening er at disse 50.000 er å anse som gave, all den tid brudeparet hadde pengene selv, og bryllupet ikke ville vært annerledes, med eller uten foreldres hjelp... Nå har de fått frigjort endel penger, som de kan bruke på hva som helst...

Hadde ikke vi allerede vært gift, men kanskje hadde planer om det i fremtiden, så hadde jo ikke denne tråden eksistert, vi hadde jo ikke lurt på hvordan de kan forfordele et søsken ved en sånn anledning hvis vi ikke allerede var gift, og visste at vi ikke fikk noen hjelp til bryllupet...

Personlig kunnejeg aldri tatt i mot så mye penger og visst at ingen av mine søsken fikk det samme, og sånn kommer jeg til å praktisere med eventuelle barn og.

Alle i vår kameratflokk har det slik hjemme, får et søsken noe av foreldrene, får de andre enten tilsvarende, eller penger som tilsvarer gjenstanden, så jeg trodde faktisk det var mer vanlig enn det som kommer frem her....

Folk her inne VIL ikke forstå hva du vil frem til.

Jeg skjønner godt hva du skriver og forstår hvor du vil hen,men jeg har ikke noe svar å gi deg.

Men mansse stygge kommentarer er kg-gjester og medlemmer flittige med å komme med.

Her er du alt som finnes av negative ord i ei ordbok.

Så bare fortsett å hopp over slike tåpelige bemerkninger.

Det er når de møter veggen og ikke har noe fornuftig å komme med at de tar i bruk slike nedverdigende ord og uttrykk.

Stå på.

[Bridget Jones]

Jeg syntes ikke det er riktig, når dere snakket om bryllup burde de jo bydd seg. Jeg hadde sagt klart i fra hvis min søster hadde fått 50000 til selskap og ikke jeg. Det er jo tross alt mange penger syntes jeg.

[Gjest Madden]

Synes ikke det er noe å vente på! Jeg hadde straks tatt det opp med mine svigerforeldre! Om ikke annet for å få klarhet i hva som er grunnen til den STORE forskjellsbehandlingen?!

50 000 er mye penger! vi fikk hjelp av mine foreldre i form av tjenester og mye arbeid/dugnad i forkant av bryllupet vårt, har ikke målt dette i penger, men vet at det ble nok endel! Når det gjelder mine svigerforeldre hadde jeg nok reagert ganske kraftig om jeg fant ut av at det hadde blitt gjort så stor forskjell på søsknene! Det hører ikke hjemme mener jeg, uansett hva som er grunnen! Når det er snakk om en såpass stor sum med penger...ja så vil jeg ikke kalle dere grådige, men jeg vil mene at dere må kreve en forklaring på dette!

Kanskje er det slik at det tenker gammeldags og bare vil støtte sin datter (brudens foreldre skal betale...)uansett må dere få vite grunnen! kjipt å skulle gå rundt og gnage på dette og ikke få vite hvorfor!!

Gi oss endelig en oppdatering når dere har snakket med dem...skal bli interressant å høre hva som er grunnen!

Lykke til!

[vimse dokka]

Jeg mener når foreldre har planer om å hjelpe til med en så stor sum til ett bryllup så burde jo det på en måte vert litt planlagt.som du sa at da hadde kansje dere også hatt råd til ett bryllup.Vet dem at dere ikke hadde råd til ett bryllup? Kansje det er en litt hevn for at di ikke fikk deltatt i bryllupet? Jeg hadde i hvert fall ikke gjort dette mot barna mine.hvis jeg hadde vist at jeg hadde fått hjelp til bryllupet mitt,men alike vell valgte det på en hemmelig måte så hadde det vert litt anneledes.da måtte man jo takket seg selv.jeg tror ikke jeg hadde klart å holde kjeft.Jeg hadde nok spurt hva som var årsaken til den forskjellen.50.000 er jo litt penger.kommer ett stykke i bryllups planlegging med det.Jeg synes ikke du overeagerer på noen som helst måte.Jeg synes heller ikke at di skal slippe unna en så stor forskjellsbehandling.Det er jo rett å slett stygt gjort mot sin sønn.Det er greit at man ikke gifter seg pga gaver men sin egen familie er jo litt anneledes da.Skal jeg svare helt erlig så blir jeg rett å slett forbanna når man behandler sine barn slik.Nå går jeg nesten igjennom tastaturet her.jeg har en familie selv som jeg ikke hadde blitt overasket av hvis di hadde gjort noe slik.Håper virkelig dere får ordet opp i dette.Du er over hodet ikke grisk.Det finnes jo grenser for forskjellsbehandling man skal finne seg i.Sorry dette ble kansje ett veldig rotete innlegg,men nå er jeg litt :evil: lykke til