De får, men ikke vi??

[Gjest Anki]

Min foreldre betalte 20 tusen for mitt bryllup, men søsknene mine har ikke fått noe ennå, fordi de ikke har giftet seg. De har begge hatt sambo i mange år, så jeg tror det er derfor de ikke har fått penger, far venter på at de skal gifte seg!

JEg skjønner godt at du reagerer, 50 tusen er mye penger! Synes det blir feil at dere skal få like mye som de betalte for festen, for det er nå engang kjekt for alle med en slik fest, og den fikk de jo være med på selv og sikkert planlegge også. Foreldre liker sånt!

Men dere kunne i det minste fått en fin gave, og etter det jeg leser her så synes jeg nok det kunne vært på sin plass med litt økonomisk hjelp til prøverør. Absolutt en god sak!

[Tvilling76]

En ting som ikke har blitt nevnt...

Før i tiden var det vanlig at brudens foreldre betalte en større del av bryllupsfesten. Kan det være at dette er årsaken til at din mann (her var du og dine foreldre faktiskt brudens side) ikke har fått samme økonomiske støtte som sin søster?? At foreldrene kanskje på dette området er litt gammeldagse?

[Gjest Anonymous]

Ikke begynne med flisespikkeri nå da - det er jo ikke dette tråden handler om! Tull å prøve å analysere hver minste setning som trådstarter kommer med. Hvis du ikke forstår hva dette dreier seg om, er det vel like greit å holde labbene vekk?

K

Å antyde et jeg ikke forstår hva dette handler om er velkjent hersketeknikk - det fungerer ikke og du bør holde deg for god til det.

Forøvrig klarte trådstarter utmerket å svare på spørsmålet.

[Gjest Gjesta]

Beklager da!

Men det er også velkjent gjeste-teknikk å prøve å vri hver eneste tråd over til noe den egentlig ikke startet som. Jeg var bare føre var - men innrømmer at jeg bare kunne latt være å kommentere det.

K

[Gjest Anonymous]

Jeg vil ikke kalle de 50.000 en gave, men et bidrag til et familieselskap. Dere ønsket ikke å ha noe familieselskap og fikk dermed heller ikke noe bidrag til det.

At dere ikke har fått gave av hans foreldre synes jeg er en annen ting. Det har ingenting med kroner og øre og gjøre, men at det er en liten ting for å vise at man ønsker å gratulere med inngått ekteskap.

[Gjest Misunnelig?]

Tusen takk igjen for alle svar!

Takk til de som er enige med meg, og en stor takk til Kverula :-)

En like stor takk til de som ikke er enige, dere har gitt meg mange gode argumenter, og fått meg til å se litt den andre siden av det også

Vel, å kalle meg grådig og smålig har vel ikke akkurat fått meg til å forandre mening, hvem av dere hadde vel takket nei til 50.000, hvis dere hadde funnet ut at dere hadde krav på det?? Nå viste det seg jo riktignok at dette kunne ansees som en gave, ergo ikke mer å mase om, men tenk dere om....

Det er jo klart at dette er et vanskelig tema, men nå skal jeg snakke med mannen min, så får vi se om vi kanskje blir enige om å spørre om litt hjelp til prøverør i steden. :-)

[Gjest Anonymous]

 

Vel, å kalle meg grådig og smålig har vel ikke akkurat fått meg til å forandre mening, hvem av dere hadde vel takket nei til 50.000, hvis dere hadde funnet ut at dere hadde krav på det??

Det var vel nettopp derfor en del reagerte - på grunn av tanken om at man skulle kreve dette av sine foreldre. Om det var snakk om en bedrift eller ligningsmyndighetene så greit nok, men sine egne foreldre....?

[Gjest Misunnelig?]

Vel, gjest, når det kommer til penger og arv, så vet vel de fleste at folk kan gå over lik for en poselensfigur...

Og da skilles det jo ikke på om det er foreldre, søsken, barn, bank, eller likningsvesen.

Ville jo bare høre hva andre folk mente, og samtidig få sjekket hva en avt. arvelov sa....

Hvis loven hadde sagt at foreldrene ikke hadde lov til å gi bort så mye penger, fordi det da ble regnet som arv, så kunne det nok hende at mannen hadde gjort "krav" på sin del også.. Og hvem hadde vel ikke gjort det??

Men når det er klart at dette faktisk er lov, da er det jo ikke så veldig mye igjen å bråke om, da er det jo faktisk bare moralen til disse foreldrene som kan endre dette.

Hvis de har samvittighet til å forfordele et av barna slik, så sier det seg jo selv at de har valgt noen som favoritter, og det må vi forholde oss til... synd, men sant,ikke mer vi får gjort med det.

Men det er klart: alle mine innlegg kan, hvis vrangsiden legges til, misforståes, men de kan også, med ørlitt godvilje, bli riktig oppfattet.......

[Gjest Misunnelig?]

En ting som ikke har blitt nevnt...

Før i tiden var det vanlig at brudens foreldre betalte en større del av bryllupsfesten. Kan det være at dette er årsaken til at din mann (her var du og dine foreldre faktiskt brudens side) ikke har fått samme økonomiske støtte som sin søster?? At foreldrene kanskje på dette området er litt gammeldagse?

Brudeparet fikk like mye penger fra brudgommens foreldre, i min manns søsters bryllup, så da er det i tilfelle mine svigerforeldre som er gammeldagse....

[*Lene*]

Hvordan skulle de ha betalt deler av deres bryllup når det var hemmelig?  

Synes dere at dere  burde fått kr 50.000 som dere kunne brukt til hva dere vil? Pengen din svigersøster fikk gikk jo til festen.  

Men en gave burde dere selvfølgelig fått..

Jeg synes dere burde la det ligge.

Enig med monstermagnet!

[Gjest Anonymous]

Vel, gjest, når det kommer til penger og arv, så vet vel de fleste at folk kan gå over lik for en poselensfigur...

Og da skilles det jo ikke på om det er foreldre, søsken, barn, bank, eller likningsvesen.

Ja, det er sant. Forskjellen er at foredrene i dette tilfellet faktisk fortsatt er i live. Når man i den forbindelse begynner å snakke om "krav" og "arveoppgjør" så skurer det i mine ører.

Hvis loven hadde sagt at foreldrene ikke hadde lov til å gi bort så mye penger, fordi det da ble regnet som arv, så kunne det nok hende at mannen hadde gjort "krav" på sin del også.. Og hvem hadde vel ikke gjort det??

Det vitner om en tankegang hvor man på mange måter har forskuttert foreldrenes penger som sine egne.

Har det noengang falt deg inn at foreldrene dine faktisk kunne finne på å donere sin arv til et veldedig formål?

[Tvilling76]

Brudeparet fikk like mye penger fra brudgommens foreldre, i min manns søsters bryllup, så da er det i tilfelle mine svigerforeldre som er gammeldagse....

Nettopp! Det var hans foreldre jeg mente kunne være gammeldagse i og med at søsteren fikk støtte og ikke han...

[Gjest Anonymous]

Dere gir o et signal da når dere gjør det i hemmelighet...Takk, ingen oppmerksomhet, ingen gaver osv....

Ringer du etter vielsen skuffer du mange også.

hadde dere nevnt på noe tidspunkt tidligere at dere ville gifte dere, men hadde ikke råd?

Uansett ikke klag i ettertid. Man kan ikke påberegne seg noe hjelp til bryllup i disse dager.

Kansje de følger gammel tradisjon? At det er brudens foreldre som spytter i mest. Har dine foreldre villet betalt for å gifte bort deg?

[Varja]

Vi giftet oss i utlandet uten gjester. Foreldrene våre ble ikke særlig glade og gav beskjed på forhånd at de ikke kom til å sponse oss med penger tilsvarende det det ville kostet å ha et stort bryllupp. Synes det var helt greit jeg. Har ikke tenkt på det i det hele tatt som urettferdig. Søsken av min mann har giftet seg siden og søsken av meg, og foreldrene våre har betalt mye i den forbindelse. Det har jeg ikke reagert på.

Men det er en forskjell her fra trådstarter. Jeg hadde ikke lyst på noe stort bryllupp. Jeg synes det var en fantastisk dag for oss to alene og et minne for livet. Hvis jeg derimot hadde ønsket meg et bryllupp og nevnt til foreldrene mine at vi ikke hadde råd og de så ikke hadde tilbudt seg å betale tror jeg jeg ville blit litt trist. Når det er sagt er det ikke sikkert trådstarters manns foreldre tenkte over det egentlig. Kanskje de bare tenkte "intet bryllupp, vi sponser ikke" uten å tenke på hva som var grunnen.

[Gjest Esther]

Gjest skrev:

Det vitner om en tankegang hvor man på mange måter har forskuttert foreldrenes penger som sine egne.

Har det noengang falt deg inn at foreldrene dine faktisk kunne finne på å donere sin arv til et veldedig formål?

At foreldre som har mer enn ett barn kan gi til den ene og ikke til den andre høres horribelt ut i mine ører.

Og når jeg leser her om hvor mange som mener dette er ok - ja, da blir jeg litt skremt. Jeg har selv 2 barn og det å gi store pengebeløp til ett av barna mine uten å gi det samme til den andre - det er en totalt fremmed tanke. Og jeg er sikker på at alle som noensinne i familien/slekten har opplevd å bli forskjellsbehandlet deler mine tanker.

Mener dere oppriktig at dere kunne støttet ett av deres barn med opptil 50.000 kroner uten å gi til det andre barnet deres?

Jeg for min del hadde ikke gitt 500 kroner til den ene og ingenting til den andre.

En annen sak er de som skriver "Ingen kake, ingen gave!" ... Mener dere virkelig at det er en grei regel - også for foreldre og annen nær familie ?

Jeg giftet meg også i det stille - men fikk gaver fra foreldre, søsken, tanter, onkler, besteforeldre, venninner og naboer, allikevel ... jeg fikk til og med gaver fra fjerne venninner av min mor.

Hadde det vært mine foreldre som hadde gjort noe sånt, så hadde jeg tatt en alvorsprat med dem ... har aldri mannen din nevnt noe for dem ?

De er selvsagt i sin fulle rett til å disponere sine penger på den måten de selv ønsker - men det er langt ifra moralsk riktig.

At foreldre skal sponse bryllup for sine voksne barn er litt rart sett med mine øyne. Og i dette tilfelle så burde selvsagt foreldrene gitt beskjed før dere giftet dere at om dere ønsket å ha et stort bryllup med mange gjester så skulle de sponse dere med 50.000,-, ikke bare la det forbigå i stillhet og først komme med tilbudet når datteren skulle gifte seg ...

Jammen ikke rart at mange gutter får dårlige forhold til sine foreldre når man til stadighet ser foreldre "foretrekke" sine døtre framfor sønner.

[Gjest Tex]

Kan vi da ved et eventuelt arveoppgjør kreve at søsteren får trukket fra beløpet på arven, og at vi da får tilsvarende mer?

Først av alt, jeg har ikke lest tråden,

men ÆRLIG TALT DA DU...??!!? :o

Hva foreldre gjør er helt opptil de selv, ingen, INGEN kan forvente noe som helst!

Dersom min datter ønsket å gifte seg med kjempeselskap kunne jeg godt vært med å betale for at hun skulle få den festen hun ønsket seg. Men jeg gir da ikke min sønn samme sum i kroner og øre for at han skal få kjøpe seg en datamaskin.... *riste oppgitt på hodet*

[Gjest Tex]

En annen sak er de som skriver "Ingen kake, ingen gave!" ... Mener dere virkelig at det er en grei regel - også for foreldre og annen nær familie ?

Folk velger da vitterlig selv hvem de vil gi gave til. Jeg gir gaver i hytt og pine, til naboer som får barn, og bekjente som gifter seg. Mange av disse sendte ikke oss et kort da vi giftet oss. So? Alle er forekjellige.

Og å behandle folk helt likt er den største urettferdigheten en kan gjøre.

[Gjest Esther]

Mener du virkelig det ?

Kunne du gitt bryllupsgave til din datter, men ikke til din sønn ?

Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ALDRI kunne gjort ...

[Gjest Esther]

Tex skrev:

Dersom min datter ønsket å gifte seg med kjempeselskap kunne jeg godt vært med å betale for at hun skulle få den festen hun ønsket seg. Men jeg gir da ikke min sønn samme sum i kroner og øre for at han skal få kjøpe seg en datamaskin.... *riste oppgitt på hodet*

Her er det snakk om foreldre som visste at de valgte å reise bort for å gifte seg fordi de ikke hadde råd til et stort selskap ... noen få år etterpå så gifter hans søster seg - da velger foreldrene å sponse henne med 50.000 kroner ... Jeg synes det er horribelt og jeg er kjempeglad for at mine unger skal slippe å oppleve noe sånt !!!

[Tusenfryd]

Mange foreldre ønsker å bidra til barnas liv og levnet. Bidrag til bryllup er en av de tingene mange synes er hyggelig å sponse. Så jeg forstår hvis de sponser en bryllupsfeiring, men at de ikke sponser deres, for det var jo ikke noe...

MEN - når dere har viftet med årsaken til at det ikke ble noe, da kunne de ha steppet inn. Men de følte kanskje at dere allerede hadde bestemt dere? Ikke vet jeg, men de høres nok ganske tradisjonelle ut. Det er jo mange andre milepæler hvor de kan bidra. Prøverør en en av tingene. Men de tenker kanskje ikke på det?

Og gave - ja, herregud, å ikke få bryllupsgave fra foreldrene hadde jeg tatt riktig ille opp. Jeg hadde blitt såret og lei meg.

Muligheten er også der for at de har en favorittunge - og det er ikke din mann! Synd, men dessverre sant i flere tilfeller.

(Og Tex, kan du ikke lese hele tråden før du kommer med så skarpe utsagn, de blir kanskje litt malplassert...)