De får, men ikke vi??

[Gjest Anonymous]

Jeg synes du har rett; dere bør få noe dere også. Jeg synes dere bør få samme sum + en gave, selv om dere valgte å gifte dere uten bryllup.

Jeg har selv vært i samme situasjon på en måte.

Da jeg og min mann (da samboende) kjøpte leilighet fikk jeg 50 000,- til dette av mine foreldre. Vi kjøpte oss blokkleilighet i et borettslag for det var det vi hadde råd til. Kort tid etter fikk min bror samme sum da han kjøpte seg leilighet (alene). Et par år senere kjøpte søsteren min seg leilighet (alene). Mine foreldre kjøpte seg da inn i den med en relativt stor sum + at hun også fikk 50 000,-.

Hun bor derfor nå i en flott fireroms leilighet alene, større enn den vi bor i (nå 3 stk), den er pusset helt opp, av penger som i all hovedsak kommer fra mine foreldre. Så hun bor nå mye flottere enn hun har råd til.

Jeg tok dette tungt, spesielt siden hverken foreldrene mine eller søsteren min skjønner hvorfor jeg opplevde det som urettferdig.

Jeg valgte å si fra til mine foreldre og søster, faktisk fikk jeg gjort den før de kjøpte ettersom de informerte meg om ordningen rett før.

Jeg vet ikke om dere bør si fra, men da er det vel din mann som er nærmest til å gjøre det.

Ønsker dere forresten lykke til med assistert befruktning!

[minniepus]

Jeg ser ikke på de pengene mamma og pappa og svigerfar spytta inn i bryllupet som en "premie"!

Deres bidrag gjorde at vi kunne ha en flottere fest. Hadde de ikke bidratt, ville vi hatt et mindre bryllup.

Pengene blir sånn sett ikke gave, fordi vi ville endt opp med tilsvarende utgifter uten dem.

At dere ikke får 50000,- i nevene synes jeg forsåvidt er helt OK, da blir det dere som gifter dere i stillhet som får "premien". Men at de kan bidra med et beløp til noe dere trenger penger til, ville vært fint.

At dere ikke får gave synes jeg er dust.

Man må ikke være så inmari opphengt i at alle søsken skal få på krona likt hele tiden.

Om jeg får en is av mamma fordi vi er et sted med is, skal søstra mi få tilsvarende penger neste gang hun treffer mamma?

Jeg synes heller ikke det er riktig at storesøster med god råd skal få tilsvarende som det foreldre gir lillesøster som trenger hjelp med husleia en måned

Tror de fleste foreldre klarer å dele noenlunde likt og etter behov i det lange løp.

.....

[Gjest Esther / ikke innlogget]

Noe av det jeg har satt høyest hos mine foreldre er nettopp deres rettferdighetssans.

Jeg kunne ALDRI gitt til ett av mine barn uten å gi til begge - snakker ikke her om is og en bukse - men om gaver/bidrag på flere tusen kroner. Har man ikke råd til å gi til alle så bør man gi dem som et lån som skal tilbakebetales.

Det er ikke du som være flau over din oppførsel og dine tanker - det er hans foreldre som bør skjemmes over å gjøre noe slikt !

[Gjest Poirot]

Likhet ovenfor barn er bra synes jeg.

Men å stikke av og gifte seg er ikke det samme som å ha stor bryllupsfest. Ergo trenger ikke foreldre å behandle barna likt, i mine øyne.

Selv får jeg 50.000 til bryllup av mine foreldre. Jeg kan ikke si til dem at 2Nei, forresten, vi skal ikke ha stor fest, jeg tar heller pengene og bruker til ferietur og ny data". For det er ikke DET de ønsker å sponse.

Broren min er ikke gift, han får derfor ikke 50.000 nå. Antakelig heller ikke om han velger å gifte seg hemmelig eller om han forblir samboer. Men om han velger bryllupsfest, så vi han få.

Gave ville uansett begge fått, og det er også meget mulginhan ville fått til prøverør om han trengte det, for å jevne litt ut. Men hva da om han ønsker å gifte seg når han er 38? Skal jeg da kreve penger, fordi han alt har fått sin sum til prøverør i en alder av 26?

[Andrine22]

:o Hadde definitivt blitt skuffet! Altså, jeg hadde ikke forventet å få like mye, men en flott gave syns jeg virkelig er på sin plass fra sine egne foreldre enten man har stort bryllup eller gifter seg hemmelig. Det er da måte på til forskjellsbehabdling!

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er litt trist med den småligheten som enkelte her fremviser.

De fleste er voksne mennesker. Jeg "forventer" ikke lik gave fra mine foreldre lenger - jeg er tross alt ikke et barn lenger. Om min bror skulle få økonomisk hjelp i en situasjon hvor han trenger det ville jeg være glad på hans vegne. Enkelte her gir istedet uttrykk for sinne og misunnelse fordi de ikke fikk eksakt like mye cash i hånda.

Om det skulle oppstå en helt identisk situasjone hvor ett søsken får mer enn den andre hadde jeg forstått situasjonen - dvs klar forskjellsbehandling.

I dette tilfellet er situasjonen langt fra identisk

[Furstina]

Om det skulle oppstå en helt identisk situasjone hvor ett søsken får mer enn den andre hadde jeg forstått situasjonen - dvs klar forskjellsbehandling.

I dette tilfellet er situasjonen langt fra identisk

Nej, den är ju inte identisk men man kan ju ändå tycka att det är lite orättvist att det ena syskonet får ett så pass stort ekonomiskt bidrag (50 000), om än till en bröllopsfest medan det andra syskonet inte får något.

Föräldrarna kan lätt undvika orättvishetskänslorna genom att prata med syskonen, eller genom att tala om att det andra syskonet redan har fått X för att... eller kommer få längre fram.

[Gjest Misunnelig?]

Hei igjen!

Tusen takk igjen for alle svar!!

Vil bare si en liten ting: Det er så veldig greit å ta opp et sånt spørsmål her, for selv om ting kan vokse seg store og vonde inni ens eget hode, så virker de ikke så farlige når de kommer ut, og blir satt ord på.

Så kan jeg komme med alle funderinger og tanker og spørsmål her, snakke med min mann om det, og så kommer vi til å vurdere hva vi vil gjøre ut i fra det. I stedenfor å ta en durabelig familieoppvask om det, og ende opp med å bli uvenner med hele familien.

Når jeg nevnte arv i et tidligere innlegg, så har det litt bakgrunn i at 50.000 kr. er vesentlig mer enn jeg kan regne som arv fra mine foreldre (og vær så snill å ikke les dette som om jeg VENTER på å arve de, tvert i mot, håper jeg beholder de LEEEEENGE!!), altså, det er MYE penger..... Og siden jeg ikke er veldig bevandret i arveloven, så lurte jeg på om man faktisk kunne gi bort så masse penger til den ene og ikke til den andre, uten at dette hadde noe å si for en evt. arv.

Men det kan de tydeligvis, med loven i hånd...

Vi prater ikke om å kreve noe som helst, vi har ikke bedt noen om å få de pengene, vi bare lurer på hva andre synes, og en ting er jo hva som er lov å ikke, en annen ting er jo det moralske her.

Og husk at vi ikke prater småpenger da, en is, en sjokolade, eller andre ting. Jeg er jo ikke helt dust heller(selv om noen nevner muligheten for det

Og vi krever ikke kvitteringer for alt vi får, og de andre får, ikke akkurat sånn det fungerer.

Og som sagt, giftet oss ikke for å få gaver, vi har mer enn nok kopper og kar, vi har det veldig bra som gift, med eller uten selskap!!

Men tydeligvis et tema som engasjerer, noe jeg synes er veldig bra!

Tror det er fler enn oss som føler dette på kroppen!

Takk igjen for alle svar!

[Gjest Anonymous]

Ja foreldrene gjorde en kjempestor feil.

De skulle ha gjort det likt.

Om ikke å ha ordnet festen for det ville jo ha blitt vanskelig sånn,men en flott gave som gratulerer burde dere ha fått.

Tror ikke de gjorde dette med vilje dette med festen altså.

Men når det gjelder gaven så burde de ha gitt dere en.

Men det kan jo tenkes at de føler seg snytt for en fest de gjerne ville være med å arrangere da,hvem vet.

Siden de ikke fikk være med å ordne deres,så kanskje de ville ved neste bryllupp slå virkelig på tromma for å gi seg selv et lite plaster på såret.

Nei dette er vanseklig.

Men jeg som brud i ditt tilfelle hadde tenkt og følt akuratt det samme.

[Gjest Anonymous]

Når jeg nevnte arv i et tidligere innlegg, så har det litt bakgrunn i at 50.000 kr. er vesentlig mer enn jeg kan regne som arv fra mine foreldre

Det høres pussig ut. Hvordan kan de i så fall gi bort 50.000?

Enten har de ekstremt stor gjeld(som langt overskyter kapital og aktiva), eller så har de så og si ingen eiendeler.

(En normalt møblert leilighet vil som regel inneholde gjenstander med en brukt-verdi på 50-100 k)

[Gjest Anonymous]

Takk for alle svar, både positive og negative!

Jo, mulig jeg er både smålig, gjerrig og alt det andre som kommer frem her, og Thomasine, når jeg skriver jeg, så mener jeg jo faktisk meg og mannen, vi er jo to stykker som prater om dette her, og siden det er jeg som spør her inne for oss, så blir det ergo jeg som lurer....

Og Brunhilde: Hvis mannen og jeg enda ikke hadde giftet oss, så hadde dette jo ikke vært en sak? Jeg hadde jo ikke forventet å få noe, bare fordi jeg var samboer??

Poenget her er jo, at da vi pratet om bryllup, og uttrykte at vi nok ikke kom til å feire fordi vi ikke hadde råd, så hørte vi ingenting om at de skulle bidra med noe som helst, og det er jo helt greit, da valgte vi å ikke feire.

Så kommer søsteren to år senere, de har allerede planlagt alt, og vet de har råd til alt, da kommer foreldrene og spytter inn 50.000....

Det er jo helt klart at -ingen kake-ingen gave, den kan jeg jo være med på, men det jeg ikke skjønner, er hvordan de kan la vær å tilby oss penger til bryllupsfeiring,når vi helt klart gir uttrykk for at vi nok ikke har råd, og så gir de penger til paret som har råd?

Åsså blir de i tillegg sure for at vi ikke feirer, så da får vi ikke gave engang. Det er tross alt foreldre vi prater om her, og kunne de sagt det mye tydeligere hvem de foretrekker??

Men veldig greit å se de forskjellige synspunktene fra dere, flere??

Det er mange her inne som ikke skjønner det du skriver,de vil ikke.

Poenget var jo at dere 2 uttrykte dårlig råd og at det ikke fantes penger til feiring.

dette visste foreldrene også går de hen å gjør sånn mot det andre bryllupsparet.

Hadde de sagt på forhånd at de ville sponse festen så hadde kanskje dere også planlagt annerledes.

Jeg forstår deg og mannen din fult ut jeg.

Å gjøre en forskjell på 50.000 på voksne barn er meget bra middel om de vil så splid.

Håper de andre her inne kan lese alt 2 ganger før de kommer med kritikk.

Jeg har lagt ut ørten innlegg innpå her og det er de samme svarene hele tiden.

ERGO: det er janteloven som styrer her inne.

Synes du skal skvære opp med disse foreldrene en gang for alle og satt skapet der det skal stå,ellers kan dette bli et hakepunkt i mange år fremover.

Lykke til i alle fall.min støtte er 100% og fullstendig.

Og at de er sure er jo ikke til å skjule engang,de kom jo tross alt ikke med gave heller.

Tankeløst og smålig av foreldrene synes jeg.

Man gjør ikke slike forskjeller.

De skulle da ha sponset dere med litt penger til et av deres prosjekter synes jeg.

[Gjest Misunnelig?]

Det høres pussig ut. Hvordan kan de i så fall gi bort 50.000?

Enten har de ekstremt stor gjeld(som langt overskyter kapital og aktiva), eller så har de så og si ingen eiendeler.

(En normalt møblert leilighet vil som regel inneholde gjenstander med en brukt-verdi på 50-100 k)

Hei gjest, skjønte ikke denne jeg....

Husk at vi skiller på mine foreldre og mannens foreldre her da.....

Mannens foreldre har gitt hans søster 50.000 til festen.

Mine foreldre er ikke inne i den der :-)

Så hva mine foreldre har og ikke har, har vel strengt tatt ikke noe med dette å gjøre?

(Av de har vi fått samme sum som alle de andre fikk!!)

[Gjest Anonymous]

Hei gjest, skjønte ikke denne jeg....

Husk at vi skiller på mine foreldre og mannens foreldre her da.....

Mannens foreldre har gitt hans søster 50.000 til festen.

Mine foreldre er ikke inne i den der :-)  

Så hva mine foreldre har og ikke har, har vel strengt tatt ikke noe med dette å gjøre?

(Av de har vi fått samme sum som alle de andre fikk!!)

Ok, da skjønner jeg tildels.

Men du skriver da vitterlig at 50.000 er mer enn du kan forvente fra dine foreldre.

Som du selv sier så har ikke dine foreldre noe med saken. Og om det er din manns foreldre dere ikke kan forvente å arve mer enn 50.000 fra, så skjønner jeg fremdeles ikke hvordan de kan gi bort 50.000 i en gave.

[Gjest Misunnelig?]

Ok, da skjønner jeg tildels.

Men du skriver da vitterlig at 50.000 er mer enn du kan forvente fra dine foreldre.

Som du selv sier så har ikke dine foreldre noe med saken. Og om det er din manns foreldre dere ikke kan forvente å arve mer enn 50.000 fra, så skjønner jeg fremdeles ikke hvordan de kan gi bort 50.000 i en gave.

Jeg regner ikke med å arve noe som helst av mine foreldre, derfor blir 50.000 ganske mye i denne sammenhengen. Fra min manns foreldre regner jeg med at en eventuell arv vil bli endel større.

Skjønte du nå?

[Gjest Anonymous]

Gaver har ikke noe med arv å gjøre, man kan gi bort hvor mye man vil når man er i live, men gaver over 200 000 må det skattes av.

Løsningen hvis man ønsker å gi det ene barnet masse og det andre mindre er altså å gi bort mest mulig mens man lever, når man dør arver livsarvinger (barn) likt.

Har nå ikke tatt stilling til hva som er "urettferdig" etc i din manns familie, jeg snakker her generelt.

[Gjest Anonymous]

Jeg regner ikke med å arve noe som helst av mine foreldre, derfor blir 50.000 ganske mye i denne sammenhengen. Fra min manns foreldre regner jeg med at en eventuell arv vil bli endel større.

Skjønte du nå?

Så fordi du regner med å arve lite fra dine egne foreldre, ønsker du å arve mest mulig fra din manns foreldre?

[Gjest Madam Felle]

Jeg syns dere burde fått en gave av hans foreldre, for dere ble da virkelig gift dere også.

Når det gjelder de 50 000 kr, mener jeg at det er noe de ønsket å gjøre for de to andre. Dere kan ikke forvente å få samme beløp, når dere selv valgte den løsningen dere gjorde.

Hvem som helst har økonomi til å invitere foreldre og søsken på bryllupsmiddag, for den kan en faktisk ha hjemme om en ønsker. Men dere valgte å dra fra alt, og rett og slett "snyte" foreldrene deres for denne dagen. Da får dere også ta konsekvensene av det dere gjorde. nemlig, ingen hjelp til ting og tang.

Men en gave burde dere fått, og der syns jeg hans foreldre er smålige.

[LilleBille]

Jeg syns dere burde fått en gave av hans foreldre, for dere ble da virkelig gift dere også.

Når det gjelder de 50 000 kr, mener jeg at det er noe de ønsket å gjøre for de to andre. Dere kan ikke forvente å få samme beløp, når dere selv valgte den løsningen dere gjorde.

Enig i dette..

[Gjest Gjesta]

Så fordi du regner med å arve lite fra dine egne foreldre, ønsker du å arve mest mulig fra din manns foreldre?

Ikke begynne med flisespikkeri nå da - det er jo ikke dette tråden handler om! Tull å prøve å analysere hver minste setning som trådstarter kommer med. Hvis du ikke forstår hva dette dreier seg om, er det vel like greit å holde labbene vekk?

K

[Gjest Anonymous]

Så fordi du regner med å arve lite fra dine egne foreldre, ønsker du å arve mest mulig fra din manns foreldre?

Dette var ikke et ønske overhodet, prøver bare å sette kr. 50.000 inni en sammenheng her.

Altså, 50.000 er mye penger!! Derfor lurte jeg på hvordan arv o.l spilte inn i dette tilfellet her, og det beløpet kom innunder noen juridiske regler eller noe.

Nå har jeg fått svar på at det gjør det ikke, og det er helt greit.

Vil ikke ha mer fra den ene enn fra den andre, men i min familie er dette veldig mye penger, og skal vi opp i sånne summer, så ville nok det blitt ansett som arv, mens i min manns familie så er det tydeligvis greit å bli gitt som gave, uten at det har noe innvirkning på en eventuell fordeling av arv. Det kommer vel helt an på hvor mye penger en har det, og hvor mye en har å gi bort, levende eller død...