De får, men ikke vi??

[birgitte242]

Hmm.. Vi giftet oss i utlandet og ga mor og far beskjed pr. telefon dagen før. De sendte blomster, men utover det har vi ikke fått noen gaver.

Jeg hadde heller ikke forventet det - som mysan sier: Ingen kake - ingen gave!

Men jeg må innrømme at jeg blir litt bitter når jeg er i bryllup og ser metervis med bugnende gavebord..

[:-) anna]

Jeg synes ikke dere kan forvente noen pengesum tilsvarende det bryllupet kostet.

Kanskje tenkte de at ettersom dere ikke hadde fest så kom dette til å bli det eneste "familiebryllupet" og dermed ville de gjerne bidra litt. Å sponse til en stor fest er ikke det samme som å gi penger i hendene. Det var i bunn og grunn deres eget valg å ikke ha fest.

Men jeg hadde reagert på å ikke få presang fra mine egne foreldre... jeg er nok sleip nok til i en uskyldig sammenheng, passe på å nevne det vi fikk av mine foreldre da vi giftet oss...

:oops:

Ikke fordi gaven i seg selv betyr noe. Men fordi det antageligvis er sårt for sønnen å ikke få gave av sine egne foreldre.

[Brunhilde]

Hmm.. Vi giftet oss i utlandet og ga mor og far beskjed pr. telefon dagen før. De sendte blomster, men utover det har vi ikke fått noen gaver.

Jeg hadde heller ikke forventet det - som mysan sier: Ingen kake - ingen gave!

Men jeg må innrømme at jeg blir litt bitter når jeg er i bryllup og ser metervis med bugnende gavebord..

DET burde du vel tenkt på FØR du valgte å gifte deg "i stillhet".

Til misunnelig: Jeg syns du er smålig og grådig! Jeg har flere søsken som er/hra vært gift og hvor foreldrene mine har betalt bryllup og gitt gave. Skal jeg da forlange det trukket av på arv fordi jeg har valgt ikke å gifte meg?

Ja, ja, man skal høre mye...

[Gjest Esther]

I hjem hvor det finnes rettferdige foreldre så gir de samme gave til de som velger å forbli samboere som de gjorde til dem som giftet seg. Det skulle egentlig bare mangle etter mine begreper.

Jeg synes også at når de hjelper et av barna sine økonomisk med brullypsferiring så skal de gi samme sum til de andre barna. Hvorfor ikke snakke åpent om dette før man gir så slipper man barn som føler seg urettferdig behanldet. Men det er faktisk typisk at foreldre som gjør slik tier om det ...

[Gjest Misunnelig?]

Takk for alle svar, både positive og negative!

Jo, mulig jeg er både smålig, gjerrig og alt det andre som kommer frem her, og Thomasine, når jeg skriver jeg, så mener jeg jo faktisk meg og mannen, vi er jo to stykker som prater om dette her, og siden det er jeg som spør her inne for oss, så blir det ergo jeg som lurer....

Og Brunhilde: Hvis mannen og jeg enda ikke hadde giftet oss, så hadde dette jo ikke vært en sak? Jeg hadde jo ikke forventet å få noe, bare fordi jeg var samboer??

Poenget her er jo, at da vi pratet om bryllup, og uttrykte at vi nok ikke kom til å feire fordi vi ikke hadde råd, så hørte vi ingenting om at de skulle bidra med noe som helst, og det er jo helt greit, da valgte vi å ikke feire.

Så kommer søsteren to år senere, de har allerede planlagt alt, og vet de har råd til alt, da kommer foreldrene og spytter inn 50.000....

Det er jo helt klart at -ingen kake-ingen gave, den kan jeg jo være med på, men det jeg ikke skjønner, er hvordan de kan la vær å tilby oss penger til bryllupsfeiring,når vi helt klart gir uttrykk for at vi nok ikke har råd, og så gir de penger til paret som har råd?

Åsså blir de i tillegg sure for at vi ikke feirer, så da får vi ikke gave engang. Det er tross alt foreldre vi prater om her, og kunne de sagt det mye tydeligere hvem de foretrekker??

Men veldig greit å se de forskjellige synspunktene fra dere, flere??

[Lisemor]

Jeg er gift og fikk en stor pengegave av mine foreldre som gikk rett i brullupsutgifter. Min bror som "stakk av" og giftet seg, fikk en gave til en verdi som er mye lavere enn hva jeg fikk. Mine søsken som ikke gifter seg får ikke noe.

Herregud. Har man feiring kan det vere greit med bidrag fra foreldrene, men stikker man av er det noe annet.

Som en annen skrev : Har man bursdag med kake får man gaver, har man ikke kake- ingen gaver. Slik har vi det også.

Er dere ikke lykkelig gift?

Må jo legge til at tross i pengegaver fra begge sider så kostet brullupsfesten en god del for oss. Men det er vert hver krone å få dele en slik dag med familie og venner.

[Gjest Gjesta]

Veldig enig med Ester!

Er dere ikke lykkelig gift?

Tåpelig kommentar!

Brunhilde skrev:

Til misunnelig: Jeg syns du er smålig og grådig! Jeg har flere søsken som er/hra vært gift og hvor foreldrene mine har betalt bryllup og gitt gave. Skal jeg da forlange det trukket av på arv fordi jeg har valgt ikke å gifte meg?

Her er det jo ikke snakk om å forlange noe som helst - men å reagere på foreldres tydelige forskjellsbehandling! Jeg tror ikke at misunnerlig? og hennes mann kommer til å kreve noe som helst, men det er da lov å reagere?

Hadde dere virkelig hatt samvittighet til å bidra med 50 000 til bare ett av barna deres? Og i tillegg til barnet som allerede har en god økonomisk situasjon?

Det er smålig i mine øyne!

K

[Gjest gjest1]

Jeg ville ikke forventet, eller ønsket, pengestøtte fra foreldre til å betale bryllup. Dette er en tradisjon som henger igjen fra de tider da man ikke hadde annet valg, fordi det unge paret ikke var ute i lønnet arbeid og kunne spare opp selv. Nå når mange gifter seg i slutten av 20-årene/begynnelsen av 30-årene, etter å ha vært i arbeid i mange år allerede, synes jeg ikke noe om at foreldre skal betale. Jeg ville ikke ønsket å starte samlivet med mannen min med å føle meg i gjeld til mine eller hans foreldre.

Gaver derimot, synes jeg er riktig. Det er tross alt en stor begivenhet som feires, og det er feil å si som en sa: inge kake, ingen gave. Det er greit for bursdager, men et bryllup feirer ikke en dag, men alle dagene som kommer etterpå. Gavene er for livet, ikke for dagen.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor skulle foreldrene være med å betale for et bryllup de ikke fikk delta på :klø:

[Gjest Gjesta]

Hvorfor skulle foreldrene være med å betale for et bryllup de ikke fikk delta på :klø:

Det er jo ikke snakk om å betale for bryllupet, men å bidra likt til hvert av barna sine. Søsteren valgte å ha et stort bryllup, og fikk 50 000 av foreldrene til det. Syns det var veldig fint gjort av foreldrene. MEN - når de har bidratt med 50 000 til ett av barna, så bør rettferdighetssansen si at det andre barnet også burde få 50 000 i bidrag til ett eller annet - fx prøverør, som de altså trenger penger til.

Er ikke det bare rettferdig? :klø:

K

[Furstina]

Millimeterrättvisa fungerar väldigt sällan, och ofta slutar det med att man blir girig över småpengar.

MEN jag tycker Misunerlig? har rätt att fundera över föräldranas pengafördelning. Fundera har man alltid rätt till, att Kräva pengar är en annan sak.

Jag skulle också reagera om mina föräldrar bidrog med en så stor summa pengar till mitt syskon (som jag inte har) men knappt gav en gåva till mig. Samma summa behöver det inte vara men om föräldrarna har så mycket pengar att lägga till ett barn, må så vara fest eller inte, så borde de också ge de övriga barnen något.

Kanske inte pengar i handen, men kanske möbelbidrag vid flytt eller något liknande vid ett annat tillfälle?

Om föräldrarna konsekvent ger ett av barnen mer än de andra riskerar de att barnen blir just sura och missunnerliga på varandra. Sen ska man inte bara ha för att ha... det borde vara behov som styr också.

Ester skrev lite klokt

Jeg synes også at når de hjelper et av barna sine økonomisk med brullypsferiring så skal de gi samme sum til de andre barna. Hvorfor ikke snakke åpent om dette før man gir så slipper man barn som føler seg urettferdig behanldet. Men det er faktisk typisk at foreldre som gjør slik tier om det ...

[La Perla]

Enig med Gamle Alex.

Selv om det kan kjennes bittert at de nå har 50 000 "til overs", så har de jo også brukt mye av sine egne penger på bryllupet. Det kunne ikke ha falt meg inn å tenke at dette burde vektlegges i et arveoppgjør.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke det er så svar og hvitt. Jeg reger med at hvis jeg skulle gifte meg så ville jeg få litt økonomisk støtte, men hvis jeg hadde reist bort , gjort det i all hemmlighet for jeg tok vekk familiens mulighet til å delta tror jeg ikke jeg hadde forventet en kr- selv om søsken hadde fått sponset bryllup- da gikk det til den ene begivenheten. Kanskje foreldrene har sagt - ja brlyllup hjelper vi til med men intent annet. Det må jo være deres rett.

[Gjest Anonymous]

I hjem hvor det finnes rettferdige foreldre så gir de samme gave til de som velger å forbli samboere som de gjorde til dem som giftet seg. Det skulle egentlig bare mangle etter mine begreper.  

Jeg synes også at når de hjelper et av barna sine økonomisk med brullypsferiring så skal de gi samme sum til de andre barna. Hvorfor ikke snakke åpent om dette før man gir så slipper man barn som føler seg urettferdig behanldet. Men det er faktisk typisk at foreldre som gjør slik tier om det ...

Merkelig logikk - gir de samme beløp i gave til de barna som er single, når ett av de andre barna gifter seg også?

Er de nøye med at alle gaver som gis bort har eksakt lik pengeverdi?

Det er greit at man skal være rettferdige - men det må ikke alltid måles i kroner og øre.

Når det gjelder trådstarter - er du sikker på at foreldrene oppfattet det slik at dere ikke hadde råd til å feire bryllup. Kan jo være at de forsto det slik at dere ikke syntes det var verdt å bruke så mye penger på bryllup.

I mine øyne er det forskjell på å få løfte om penger på forhånd og det at man faktisk får pengehjelp underveis i et kostbart prosjekt.

[Gjest Esther / ikke innlogget]

Jeg sa ikke til single - jeg sa til samboere. Ser faktisk ingen forskjell på om voksne mennesker velger å gifte seg eller å forbli samboere. Mine foreldre gav likt til vi søstre som giftet oss - som til min bror som forble samboer ... Noe som var rettferdig for alle. Foreldre som premierer dem som gifter seg har jeg ikke helt sansen for - jeg har faktisk familie og venner som har levd bedre og lenger sammen som samboere enn mange har gjort som gifte ...

Og jeg kommer aldri til å forstå foreldre som bidrar med noe til et av barna sine uten å gjøre det samme til alle - der ER og BLIR urettferdig uansett hva dere sier.

Mine foreldre har til og med gitt den samme gaven til nieser og nevøer som de var i brullyp hos - som til dem som giftet seg i det stille.

[Gjest Anonymous]

Jeg sa ikke til single - jeg sa til samboere. Ser faktisk ingen forskjell på om voksne mennesker velger å gifte seg eller å forbli samboere. Mine foreldre gav likt til vi søstre som giftet oss - som til min bror som forble samboer ... Noe som var rettferdig for alle. Foreldre som premierer dem som gifter seg har jeg ikke helt sansen for - jeg har faktisk familie og venner som har levd bedre og lenger sammen som samboere enn mange har gjort som gifte ...  

Og jeg kommer aldri til å forstå foreldre som bidrar med noe til et av barna sine uten å gjøre det samme til alle - der ER og BLIR urettferdig uansett hva dere sier.  

Mine foreldre har til og med gitt den samme gaven til nieser og nevøer som de var i brullyp hos - som til dem som giftet seg i det stille.

Jeg sjønner at retterdigheten i din familie måles i kroner og øre. Sammenligner dere gavene der får også? Så dere kan sjekke at prisen er den samme?

Hva om et av barna vil leve som singel? Er det ikke da urettferdig at alle de andre barna skal premieres for å gifte seg eller bli samboere, mens denne personen sitter igjen uten å få noen gave?

Uansett er det jo fint for dere om dere liker det slik.

Jeg lurer litt på hvordan dere gjør det om de som er samboende skulle velge å gifte seg på et senere tidspunkt? Får de gave da? eller er kvoten full?

Hva om et av barna skulle gifte seg flere ganger - er det bare gave første gang?

[Gjest Anonymous]

Mine foreldre sponser broren min en hel del, men ikke meg så mye. Han har kjempedårlig råd, jeg har så det går rundt. Dessuten skal han gifte seg, og foreldrene våre stiller med økonomisk hjelp (vet ikke hvor mye - det interesserer meg ikke - men jeg håper det er såpass at det monner for dem!). Jeg skal ikke gifte meg, lever lykkelig som samboer.

Selvfølgelig er det i mitt liv også tusen ting å bruke en større sum på, men jeg syns ikke det er urettferdig eller noe at de bruker mer penger på ham! Den som trenger får, det er flott at foreldrene våre kan hjelpe ham!

Jeg vet at om jeg kommer i knipa en dag vil de stille opp økonomisk. Men å kreve inn samme sum de bruker på ham eller bryllupet hans har faktisk aldri falt meg inn...

Til trådstarter: Vær forsiktig. Sånn misnøye som du beskriver er ofte starten på familiekrangler og uvennskap. Vær stor, svelg skuffelsen. Betal deres ting og tang og barn med deres egne penger og ikke tenk mer på dette!

[Gjest Gjesta]

Det er da ikke snakk om å måle rettferdighet i kroner og øre - men om selve rettferdigheten - og om foreldre som forfordeler et av barna sine!

Jeg spør igjen - ville dere gjort det mot deres egne barn??? Eller godtatt at dere fikk bidrag mens søskenene dere ikke får?

Det handler om foreldres behandlig av sine barn - den bør være rettferdig!

K

[Gjest Anonymous]

Det er da ikke snakk om å måle rettferdighet i kroner og øre - men om selve rettferdigheten - og om foreldre som forfordeler et av barna sine!

Jeg spør igjen - ville dere gjort det mot deres egne barn??? Eller godtatt at dere fikk bidrag mens søskenene dere ikke får?

Det handler om foreldres behandlig av sine barn - den bør være rettferdig!

K

Selvfølgelig bør den være rettferdig.

Nå synes jeg det er vesentlig forskjell på situasjonen her. Den ene part giftet seg i utlandet uten feiring, mens den andre giftet seg med stort selskap i hjemlandet.

Det ene kvalifiserer ifølge meg mer til økonomisk støtte.

Forøvrig betyr ikke rettferdighet at alle parter får like mye til enhver tid. Kanskje på et senere tidspunkt/ved en annen anledning vil den andre parten få tilsvarende støtte(i en situasjon hvor den behøver det).

Om det er snakk om konsekvent forskjellsbehandling blir det jo en annen sak.

Når man begynner å nevne arveoppgjør, og hvordan man eventuelt kan påvirke dette, i en slik sammenheng begynner det å ligne grådighet eller misunnelse. Det samme gjelder et tilnærmet "krav" om å få cash i hånda tilsvarende det foreldrene hjalp det andre søskenet med.

[Gjest Gjesta]

Kanskje på et senere tidspunkt/ved en annen anledning vil den andre parten få tilsvarende støtte(i en situasjon hvor den behøver det).

Det er dette jeg også mener, så da er vi ikke så uenige likevel!

Men - jeg mener at foreldrene burde sagt dette til sin sønn - at han og kona kom til å få penger til fx prøverør når den tid kommer.

Men jeg syns foreldrene bør si i fra - sånn at det slipper å oppstå situasjoner som denne.

K