Fobi mot edderkopper

[AnonymBruker]

Jeg er livredd edderkopper. Har flyttet til hus, etter flere år i blokk. Turte ikke annet enn å flytte til blokk for noen år siden, da jeg kom over gigaedderkopper i kjellerleiligjeten jeg bodde. Nå er jeg over 30, og har mann og barn. Det var på tide med hus og hage. Og vi er ralativt nyinnflyttede. Har fryktet denne dagen, som jeg visste at mest sannsynlig ville komme.

I dag var jeg på vaskerommet, og var blid og fornøyd. Fikk gjort mye i huset, hadde fri og det er fint vær. Plutselig ser jeg den, og jeg hopper unna. Jeg skjelver, hyperventilerer, hopper, løper, børster av klærne mine, og lager sikkert masse rare lyder. Dagens edderkopp endte livet på gulvet på vaskerommet etter å ha kjempet en kort kamp mot permetrin. Ikke var den gigastor heller, rundt 4-5 cm i diameter (inkludert bein). Og nå gruer jeg meg så sykt til å se de ordentlig store på ca 7-8 cm i diameter. De små på ca 1 cm kan jeg håndtere, kan tilogmed ta de med papir.

Jeg vil ikke leve i en slik verden. Får selvmordstanker (kun tanker, er ikke i nærheten av å gjøre det), vil ikke leve i en slik verden. Orker ikke tanken på å bli utsatt for flere slike monstre.

Jeg vet at alt dette er irrasjonellt. Jeg er mye større enn edderkoppen, den kan ikke gjøre meg noe. Men det er en fobi, virker som en feilkobling i hjernen. Jeg hadde blitt like redd hvis det var en løve, eller en voldtektsmann.

Noen tips om hva jeg bør gjøre? Er det flere her som har det sånn? Noen som har blitt kurert?

Anonymous poster hash: 7bee3...d59

[Tabris]

Gå til psykolog. De har et eget program for å redusere/fjerne fobier.

[AnonymBruker]

Ja, kanskje jeg må gjøre det.... Tenker at det er så drastisk å gå til psykolog pga edderkopper, men nå som vi bor i hus kan det hende at det er nødvendig. Har klart meg fint de siste 7 årene i blokk, og ikke trengt å tenke så mye på det.

Anonymous poster hash: 7bee3...d59