Hjernen låser seg hos psykologen!

[AnonymBruker]

Hjelp, er det unormalt? Har vært hos en psykolog rundt 7-8 ganger eller noe sånt. De første 5-6 gangene gikk det greit, men de to siste gangene har hjernen låst seg helt. Høres kanskje merkelig ut at jeg omtaler hjernen som ikke en del av "meg", men det er sånn det føles.

Hjernen låser seg, vil ikke vise minner og åpne opp. Jeg føler prestasjonsangst pga dette. "Hva tenker du på nå?" - ingenting! Jeg får ikke opp noen bilder! Eller minner. Jeg tenker på veggen rett fremfor meg. Da kommer man jo ingen vei i behandlingen...

Er det en forsvarsmekanisme eller noe sånt?

Unormalt at fremgangen stagnerer? Jeg er redd for neste time, redd for å føle meg dum, for å føle at jeg ikke har noe der å gjøre.

Anonymous poster hash: 4726d...20f

[AnonymBruker]

Jeg har et liknende problem, at jeg ikke kommer på det jeg skal si. Når jeg kommer hjem etter timen så husker jeg alt jeg skulle og burde sagt. Hos meg er det nok ikke fortrenging eller dissosiasjon, mer pga angst. Jeg klarer ikke å samle tankene.

Løsningen for min del er å skrive ned en del på forhånd og ta med til timen (gjerne alt jeg kommer på etter en time). Jeg trenger også tid, mange timer.

Anonymous poster hash: fc1d3...504

[AnonymBruker]

Jeg har aldri gått til psykolog, men har opplevd lignende før - og da som følge av prestasjonsangst. Det kan være lurt å skrive ned før du går til timen. Om du ikke har noe å si kan du og si det, at du føler hjernen din "stopper", kanskje psykologen din kan hjelpe deg i gang.

Anonymous poster hash: d5078...ac8

[Brimi]

Har det på akkurat samme måte -.- Det er fryktelig irriterende!

[AnonymBruker]

Takk for svar. Problemet er bare at jeg må tenke der og da, som følge av behandlingsmetoden vi bruker. Om noen skjønner?

Anonymous poster hash: 4726d...20f

[Gullik]

Eller så er det psykologen som er lite dyktig.

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det som mer et forsvar,at underbevisstheten din ikke er " interessert" i å ta opp visse sårbare emner og at du dermed blokkerere dem i timen. Men jeg ville nå bare sagt det til psykologen, at hjernen din blir " tom" når du kommer til psykologen og hva hun/ han tenker rundt det?

Anonymous poster hash: ad794...5dd

[veraa94]

Det kan være lurt å forberede seg før en time hos psykologen. Ha med deg en liten notatbok til enhver tid og når noe dukker opp i tankene som du tenker ville vært greit å ta opp i timene kan du skrive det ned.

Er veldig vanlig at man blir helt tom i slike situasjoner, nettopp fordi man føler at man må "prestere" og komme med noe psykolgen kan jobbe med. Bare husk at du skal ikke prestere noe, det er psykologen. Det er h*n som skal komme med lede spørsmål slik at du får hentet frem ting og tang.

[AnonymBruker]

Takk.

Anonymous poster hash: 4726d...20f

[AnonymBruker]

For noen er dette en reaksjon på stress, ja. Hjernen blanker ut for å redusere stresset du føler. Bruker du å prøve å holde igjen om du må gråte? Da er det mulig hjernen din jobber ekstra hardt for å dempe følelsene, noe som fører til at du blanker ut

Anonymous poster hash: 77bd9...cb4

[Tabris]

Si ifra om dette til psykologen. Si at hjernen har låst seg og du kommer ikke på noe svar. Så kan dere kanskje sammen finne en måte å roe ned stresset og presset slik at behandlingen kan fungere.

[AnonymBruker]

Eller så er det psykologen som er lite dyktig.

På grunn av at hjernen til TS stenger seg? Ærlig talt...

Anonymous poster hash: 657b4...c8c

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat det samme problemet!! Psykologen spør "hva tenker du på da?" Og så kommer jeg ikke på noe eksempel. Hun så skikkelig sjokkert på meg sist gang også når jeg kommer hjem tenker jeg over på alt jeg burde ha sagt! Utrolig slitsomt. Jeg har bare vært to ganger da.

Anonymous poster hash: ad8d1...9e2

[AnonymBruker]

Kan det være en ide å skrive ned alt dere tenker på forhånd av timen, og ta det med til psykologen? Enten lese høyt fra det eller la psykologen lese selv?

Anonymous poster hash: f621b...03e

[AnonymBruker]

Kan det være en ide å skrive ned alt dere tenker på forhånd av timen, og ta det med til psykologen? Enten lese høyt fra det eller la psykologen lese selv? Anonymous poster hash: f621b...03e

nei http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_Happy.gif' alt=':)'>

Anonymous poster hash: 4726d...20f

[AnonymBruker]

Bare si det som det er.

Anonymous poster hash: d26a2...f2f

[AnonymBruker]

Det er dissosiasjon.

Bare si det rett ut ja, at hodet ditt kjennes tomt og du sliter med å være tilstede i situasjonen og hente frem de tankene/minnene du ønsker.

Anonymous poster hash: 80985...b1a

[AnonymBruker]

Det er dissosiasjon.Bare si det rett ut ja, at hodet ditt kjennes tomt og du sliter med å være tilstede i situasjonen og hente frem de tankene/minnene du ønsker. Anonymous poster hash: 80985...b1a

Du misforstår, selve problemet er at jeg er 100% tilstede, der og da. Men hjernen vil ikke tilbake i minnene.

Anonymous poster hash: 4726d...20f

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke skal tilbake til minnene da. Kanskje du skal være her og nå.

Anonymous poster hash: d26a2...f2f

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke skal tilbake til minnene da. Kanskje du skal være her og nå. Anonymous poster hash: d26a2...f2f

Hjernen vil tilbake til minnene hjemme, det er en del av behandlingen å gå gjennom minnene for å distansere dem. Hvis jeg ikke får behandlet dem, fortsetter flashbacksene

Anonymous poster hash: 4726d...20f