"Dritten i midten"?

[AnonymBruker]

Okei, skal prøve å formulere noe ut av hodet mitt om dette utsagnet.

For det første er det et særdeles stygt "kallenavn" på barnet i midten av søskenflokken.

Så kommer spørsmålet til deg, som enten er nummer to i en søskenflokk på tre, eller du som er i midten av en større søskenflokk:

Føler du at du har fått mindre oppmerksomhet enn de andre søsknene? Er det virkelig sånn?

Anonymous poster hash: 43fcf...6f4

[bippo]

Jo, ja. De to eldre var det liksom så mye med, eldste søster ble gravid tidlig og trengte mye støtte der, eldste bror var rett og slett litt uheldig og havnet i mye trøbbel, mens de to yngre søsknene var.. vel, yngst, så de trengte jo mye oppmerksomhet. Jeg har vært veldig normal og aldri havnet i noe trøbbel, så jeg fikk kanskje ikke så mye oppmerksomhet og oppfølging som jeg kanskje ville likt eller trengt selv. Men det har da blitt folk av meg og

[AnonymBruker]

Jupp! Har ikke tatt veldig skade av det, altså, er ikke bitter og har alltid følt meg elsket av mine foreldre, men jeg merket jo at min eldre søsken var litt spesiell i kraft av først og eldst, og min yngre var den stakkars lille vi måtte være snille mot og fikk betydelig mindre krav stilt til seg, selv etter korrigering for alder ;-) Tror det er veldig vanskelig å unngå. Har selv to barn, og prøver hardt å ikke alltid "frede" den yngste, men det er vanskelig. Klandrer mine foreldre enda mindre etter at jeg fiskegarn selv.

Anonymous poster hash: 25980...023

[Gjest Evelynita]

Nei, haha. Det føler jeg virkelig ikke. Mamma har nok kjærlighet til oss alle :-)

[AnonymBruker]

Jupp! Har ikke tatt veldig skade av det, altså, er ikke bitter og har alltid følt meg elsket av mine foreldre, men jeg merket jo at min eldre søsken var litt spesiell i kraft av først og eldst, og min yngre var den stakkars lille vi måtte være snille mot og fikk betydelig mindre krav stilt til seg, selv etter korrigering for alder ;-) Tror det er veldig vanskelig å unngå. Har selv to barn, og prøver hardt å ikke alltid "frede" den yngste, men det er vanskelig. Klandrer mine foreldre enda mindre etter at jeg fiskegarn selv.

Anonymous poster hash: 25980...023

"Fiskegarn" = "fikk barn"

Anonymous poster hash: 25980...023

[AnonymBruker]

Jupp! Har ikke tatt veldig skade av det, altså, er ikke bitter og har alltid følt meg elsket av mine foreldre, men jeg merket jo at min eldre søsken var litt spesiell i kraft av først og eldst, og min yngre var den stakkars lille vi måtte være snille mot og fikk betydelig mindre krav stilt til seg, selv etter korrigering for alder ;-) Tror det er veldig vanskelig å unngå. Har selv to barn, og prøver hardt å ikke alltid "frede" den yngste, men det er vanskelig. Klandrer mine foreldre enda mindre etter at jeg fiskegarn selv.

Anonymous poster hash: 25980...023

Anonymous poster hash: 7ddcf...1a2

[AnonymBruker]

Jo, ja. De to eldre var det liksom så mye med, eldste søster ble gravid tidlig og trengte mye støtte der, eldste bror var rett og slett litt uheldig og havnet i mye trøbbel, mens de to yngre søsknene var.. vel, yngst, så de trengte jo mye oppmerksomhet. Jeg har vært veldig normal og aldri havnet i noe trøbbel, så jeg fikk kanskje ikke så mye oppmerksomhet og oppfølging som jeg kanskje ville likt eller trengt selv. Men det har da blitt folk av meg og

Oi, så du var nummer tre i en søskenflokk på fem? Det må jeg si!

Det ble folk av deg ja :-)

Men, er dette noe du tenker på/plages med nå?

Anonymous poster hash: d64a1...5c9

[AnonymBruker]

Så mange svar :-) morsomt!

Det er interessant å se hva dere svarer.

Jeg er størst av alle søsknene, der to yngre brødre bodde hos mamma, og to yngre hos pappa. Jeg føler på en måte at jeg ble litt overlatt til meg selv. Det er hhv. 4, 7, 9 og 12 år mellom meg og de, så det kan jo ha noe med det å gjøre.

Men grunnen til at jeg spør, er fordi vi vurderer en nummer tre en fang i framtiden. Og der går nok fint NÅ, når de to vi har er små, og vi kan bruke "allverdens" tid på å pusle hjemme.. Men det kommer vel en skolealder, med lekser, kjøring og fritidsaktiviteter! ;-)

Anonymous poster hash: d64a1...5c9

[bippo]

Oi, så du var nummer tre i en søskenflokk på fem? Det må jeg si!

Det ble folk av deg ja :-)

Men, er dette noe du tenker på/plages med nå?

Anonymous poster hash: d64a1...5c9

Nei ikke egentlig, men personlighetsmessig har jeg kanskje blitt litt sånn at jeg ikke er vant til/liker å bli "sett", så jeg syns det er veldig vanskelig å være midtpunktet når det en gang iblant skjer. Jeg syns det er rart og skummelt å få oppmerksomheten rettet mot meg, for da jeg var ung var det ofte de "ekstreme" tilfellene som gjorde at det skjedde, feks når jeg hadde gjort noe galt. Men merker jeg blir grinete når småsøsknene mine oppfører seg dårlig, og foreldrene mine lager masse unnskyldninger for dem, for de hadde aldri tolerert at jeg oppførte meg på samme vis da jeg var på deres alder.

Endret 26. april 2015 av bippo

[Vulpes]

Jeg var lenge «dritten i midten». Ser ikke problemet med det Går fint overens med alle mine søsken, både de to jeg vokste opp mellom og attpåklattene som kom etterpå. Føler på ingen måte at jeg fikk mindre oppmerksomhet enn mine søsken.

Men, hvis du lurer på om det virkelig er tendenser til at det mellomste barnet får mindre oppmerksomhet i oppveksten bør du nok prøve å finne troverdig statistikk eller forskning på temaet. Svarene du får her i tråden blir jo bare tilfeldige menneskers historier.

[AnonymBruker]

Nei jeg tror jeg har fått minst like mye oppmerksomhet som mine to andre søsken. Men jeg har fordel av å være eneste jente. Jeg var liksom spesiel i kraft av det, mens de andre var spesielle i kraft av å være eldst og yngst. Jeg tror det kunne vært anderledes om jeg hadde samme kjønn som ett av mine søsken...

Anonymous poster hash: 791f1...c79

[AnonymBruker]

Jeg er i midten mellom to stk, har aldri følt at jeg har fått minst oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: d7021...c58

[kaprifolen]

Min mor har gitt uttrykk for at hun håper vi får 2 eller 4 barn, ikke tre. Hun har to eldre søsken tett i alder, og to yngre tett i alder. Det var ikke så mye fra foreldrenes side, men at søskenene holdt hverandres side som par, og hun ble stående alene. Vi har to tette som foreløpig viser et veldig nært bånd, og kjenner at det trolig ikke blir en Nr 3, som da måtte blitt minst 3-4 år yngre og da kanskje ville falt litt utenfor de eldstes fellesskap.

[AnonymBruker]

Min mor har gitt uttrykk for at hun håper vi får 2 eller 4 barn, ikke tre. Hun har to eldre søsken tett i alder, og to yngre tett i alder. Det var ikke så mye fra foreldrenes side, men at søskenene holdt hverandres side som par, og hun ble stående alene. Vi har to tette som foreløpig viser et veldig nært bånd, og kjenner at det trolig ikke blir en Nr 3, som da måtte blitt minst 3-4 år yngre og da kanskje ville falt litt utenfor de eldstes fellesskap.

Det stemmer ikke. Mellom meg og eldste er det 3 år, meg og yngste er det 6 år. Jeg og yngste går best overens... Hadde de stoppet på to barn, hadde jeg ikke hatt noen å leke med pga eldstes (etterhvert) nykker

Anonymous poster hash: d7021...c58

[Jade]

Jeg er midterste barnet (ble du kalt dritten i midten, eller misforstod jeg??). Føler at vi fikk like mye kjærlighet og oppmerksomhet. Men tror kanskje jeg fikk litt mindre puter under armene, og dermed ble mer selvstendig.

[Daria]

Jeg er den midterste i en søskenflokk på tre, med en 2,5 år eldre søster og en 5 år yngre bror. Kan aldri si at jeg har merket noe til den problematikken overhodet, og synes helt ærlig det er et pussig argument mot å få et barn til. Om søsken går overens eller ikke handler lite om alder, og at ale skal bli sett og få nok oppmerksomhet er jo foreldrenes oppgave å passe på, det er ikke noe som automatisk avgjøres av plassering i søskenflokken.

[Arkana]

Mannen min var midterste barn av tre gutter, og har ikke følt seg annerledes behandlet i allefall. Han har imidlertid en ganske annen personlighet enn brødrene sine da. Mens de to andre alltid har holdt seg i nærheten av barndomshjemmet, tok yrkesfag på videregående og bruker fritiden til å mekke på bil og motorsykkel tok han utdannelse, fikk en god og spennende jobb, flyttet langt hjemmefra og har helt andre interesser. Om dette har noe med posisjon i søskenflokken er jo umulig å si, men jeg har lest flere steder at det midterste barnet ofte velger en annen vei i livet enn søsknene.

Selv har vi også tre barn og jeg tror virkelig ikke lillebror får mindre oppmerksomhet enn de to andre, og han får i allefall ikke mindre kjærlighet. Han er sin egen person rett og slett.

[Gjest Stjerner og planeter]

Ja, eg er ditten i midten

[AnonymBruker]

Okei, skal prøve å formulere noe ut av hodet mitt om dette utsagnet.

For det første er det et særdeles stygt "kallenavn" på barnet i midten av søskenflokken.

Så kommer spørsmålet til deg, som enten er nummer to i en søskenflokk på tre, eller du som er i midten av en større søskenflokk:

Føler du at du har fått mindre oppmerksomhet enn de andre søsknene? Er det virkelig sånn?Anonymous poster hash: 43fcf...6f4

Jeg er jente, med en eldre og en yngre bror. Ja, jeg følte meg ofte oversett. Foreldrene mine hadde så mye å gjøre med mine to ville brødre, at det ikke var oppmerksomhet igjen til meg som var stille og flink.

Anonymous poster hash: a6e47...d10

[Bollaa1]

Jeg er "dritten i midten" og føler at jeg har fått mer oppmerksomhet enn mine eldre og yngre søsken. Helt vanlig og naturlig at den yngste får mest oppmerksomhet, det får han jo av oss i søskenflokken også.