Sorgen over ufødt barn

[FelineH]

Det er fem år siden min ufødte datteren døde. Jeg savner henne hver dag, og selv om sorgen er blitt lettere å bære med tiden, hender det at den tar meg helt. Jeg faller bare helt sammen og klarer ingenting mer...

Det er så fryktelig fryktelig vondt, og jeg kan ikke gjøre noe med det...

Jeg føler at man skal være "ferdig" med den verste sørgingen etter fem år, eller, jeg føler at de rundt meg føler det, så jeg klarer ikke å åpne meg og snakke om det... Er bare så fryktelig vondt og vanskelig å gå igjennom alene <'3

[AnonymBruker]

klem til deg... Kanskje du burde snakke med noen om det? Vil kanskje lette litt på trykket ditt

Anonymous poster hash: 0b328...9c2

[AnonymBruker]

Klem til deg ❤️

Vet du at familievernkontorene ofte er gode på slikt? Du kan gå alene eller med partner, og noen tilbyr også grupper, for å snakke om det som har skjedd, om livet etterpå, sorgen, drømmene, fremtiden og alt du måtte tenke på.

Kanskje du kan prøve en time eller to? Det kan hjelpe. Ikke hjelpe på å bli kvitt sorgen og lengselen, men hjelp til å lettere leve med det.

Anonymous poster hash: e84bb...b31