dere som har barn i barnehagen

[hopeful]

la oss si at for noen måneder siden startet det en ny ansatt i barnehagen, hun er ung. hun har vist stort ansvar i barnehagen og tydelig at hun vet hva hun gjør og takler jobben i barnehagen veldig bra. god kontakt med barna, og alle ansatte skryter av hvor flink og pliktoppfyllende hun er. hun har nå vært der i over et halvt år. å ingenting å klage på henne. det blir sommer, og du henter barnet ditt i barnehagen, og du ser hun unge jenta gå i kortermed og ser flere ganske ille arr på kroppen, tydelig at det er snakk om selvskading og at jenta har store psykiske problemer.

Hvordan reagerer du? vil du se på denne jenta som noe annet enn du har sett henne før du viste om arrene? eller vil det ikke spille noe rolle om arrene er der eller ikke. du har jo sett at hun tar godt vare på barnet og er flink i jobben sin i flere måneder før du viste om arrene.

[LilleBallerina]

Hadde ikke tenkt at det gjorde henne til en dårligere omsorgsperson. Jeg hadde tenkt over hvor vondt denne jenta må ha hatt det, men kun som i omsorg overfor henne. Ikke i sammenheng med mine barn.

[Anim92]

I mine øyne er det absolutt ikke en utfordring i sammenheng med barna.

Stakkars jente, hun har mest sannsnylig hatt det grusomt vondt - enten nå, eller på et tidspunkt i livet. Og siden hun er såpas "oppe" at hun klarer å jobbe fast, jobber hun sannsnyligvis mye med seg selv, og bare tenk for en styrke det ligger i det!

Det som er leit med selvskading er at selv maange år etter vil arrene være synlig når man går med kortermet.

Forresten, utrolig tøft gjort av henne å gå med kortermet. Det sier vel at hun ikke prøver å skjule det lengre, og det er det man skjuler som er det verste problemet...

[AnonymBruker]

Alle har en fortid, og det kan hende dette er noe som nettopp er fortid for henne.

Mange innenfor omsorgsyrker har hatt en vanskelig oppvekst, og jeg mener mye av det kan være til gode erfaringer til å hjelpe andre barn og unge.

Anonymous poster hash: 43352...61c

[Gjest Vevila]

Hadde ikke tenkt over det.

[hopeful]

takk for alle som har svart hittil. blir veldig glad for flere svar jeg må innrømme at jeg ble veldig redd og usikker når jeg skulle se hva dere hadde svart. redd for hat og negativitet. men tydeligvis så var det ikke negativitet. jeg er nemlig opp i denne situasjonen selv med arr på armene, og vet ikke om jeg tørr å ta av meg genseren på varme sommerdager på barnehagen. mest fordi jeg er redd for hvordan foreldre vil reagere. men også litt pga ansatte og barna.

takk for at dere svarer ærlig

[*Frida*]

Eg hadde reagert på ferske arr. Hadde ikkje likt at personar som har det så vondt at dei skadar seg sjølv, har omsorg for mine barn. Men eldre arr hadde eg ikkje festa meg ved, fortid er fortid.

Til deg: håpar du vil vurdere å snakke litt om arra til dine kollegaer. Det kan vere fint for dei å få ei kort forklaring ("eg hadde ei tid i ungdommen der eg hadde det vondt" - feks), så slepp dei å snakke bak ryggen din om kva dei trur har skjedd.

[AnonymBruker]

takk for alle som har svart hittil. blir veldig glad for flere svar jeg må innrømme at jeg ble veldig redd og usikker når jeg skulle se hva dere hadde svart. redd for hat og negativitet. men tydeligvis så var det ikke negativitet. jeg er nemlig opp i denne situasjonen selv med arr på armene, og vet ikke om jeg tørr å ta av meg genseren på varme sommerdager på barnehagen. mest fordi jeg er redd for hvordan foreldre vil reagere. men også litt pga ansatte og barna.

takk for at dere svarer ærlig

Kan være lurt å nevne det for kollegaene dine feks, jeg husker jeg jobba med ei som slet veldig psykisk, og hun fortalte på et personalmøte at hun hadde vært utsatt for grove overgrep som barn og hadde posttraumatisk stressyndrom. Dette gjorde at hun ble veldig deprimert i perioder. Før hun fortalte dette til oss andre kollegaene, så var det jo snakk rundt på huset om at hun var sykmeldt titt og ofte og kunne oppføre seg litt rart innimellom. Når hun hadde forklart dette, så får man en annen forståelse, og man som kollega ønsker å være forståelsesfull

Anonymous poster hash: 45e3b...501

[AnonymBruker]

Jeg prøver å være åpen, men om jeg skal være helt ærlig så hadde jeg i mitt stille sinn blitt svært skeptisk og lurt på om det siste halve året kun var et spill for galleriet. Hadde ærlig blitt bekymret for om hun skulle få tilbakefall eller være skikket.

Beklager. Jeg vet at det verken er korrekt eller kanskje rasjonelt, men jeg hadde likevel tenkt det.

Anonymous poster hash: 91397...23b

[AnonymBruker]

Jeg prøver å være åpen, men om jeg skal være helt ærlig så hadde jeg i mitt stille sinn blitt svært skeptisk og lurt på om det siste halve året kun var et spill for galleriet. Hadde ærlig blitt bekymret for om hun skulle få tilbakefall eller være skikket.

Beklager. Jeg vet at det verken er korrekt eller kanskje rasjonelt, men jeg hadde likevel tenkt det.

Anonymous poster hash: 91397...23b

Så folk som har hatt problemer eller opplevd fæle ting kan ikke komme seg igjennom det og få et bra liv? De skal ikke kunne fungere i arbeidslivet for tenk om de skulle fått problemer igjen? Da hadde vel over halve befolkningen vært arbeidsledige skulle vi fulgt det du sier. Det er ikke alle som ønsker å snakke om fortida si. Om du hadde blitt voldtatt i tenårene er det ike sikkert du hadde hatt lyst til å fortelle det til kollegaene dine i en ny jobb før du hadde jobba der et par år.

Vet ikke om du er klar over det jeg, men det er ikke slik at folk som har slitt eller opplevd fæle ting er automatisk fæle personer, som hverken kan ta seg av andre eller være hyggelige.

Anonymous poster hash: 45e3b...501

[Gjest Vevila]

Jeg prøver å være åpen, men om jeg skal være helt ærlig så hadde jeg i mitt stille sinn blitt svært skeptisk og lurt på om det siste halve året kun var et spill for galleriet. Hadde ærlig blitt bekymret for om hun skulle få tilbakefall eller være skikket.

Beklager. Jeg vet at det verken er korrekt eller kanskje rasjonelt, men jeg hadde likevel tenkt det.

Anonymous poster hash: 91397...23b

Hva har egentlig egen smerte med omsorg for barn å gjøre? Dette er i tillegg bare noen timer i løpet av dagen, med andre mennesker i nærheten. At man sliter selv trenger ikke å bety at man ikke er skikket til å ta vare på barn. Håper virkelig ikke TS møter på en slik som deg.

[AnonymBruker]

Så folk som har hatt problemer eller opplevd fæle ting kan ikke komme seg igjennom det og få et bra liv? De skal ikke kunne fungere i arbeidslivet for tenk om de skulle fått problemer igjen? Da hadde vel over halve befolkningen vært arbeidsledige skulle vi fulgt det du sier. Det er ikke alle som ønsker å snakke om fortida si. Om du hadde blitt voldtatt i tenårene er det ike sikkert du hadde hatt lyst til å fortelle det til kollegaene dine i en ny jobb før du hadde jobba der et par år.

Vet ikke om du er klar over det jeg, men det er ikke slik at folk som har slitt eller opplevd fæle ting er automatisk fæle personer, som hverken kan ta seg av andre eller være hyggelige.

Anonymous poster hash: 45e3b...501

Jeg sier ikke at det jeg tenker er riktig eller rasjonelt, men jeg hadde tenkt det i mitt stille sinn og jeg hadde blitt litt bekymret.

Jeg sier ikke at jeg har rett eller at det er rett å tenke slik jeg gjør, men helt ærlig så hadde jeg tenkt det og det er vel også disse tankene HI etterspør. Som mamma til barnehagebarn ville jeg blitt skeptisk. Om jeg hadde handlet utfra denne skeptisen? Det tror jeg ikke.

Anonymous poster hash: 91397...23b

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at det jeg tenker er riktig eller rasjonelt, men jeg hadde tenkt det i mitt stille sinn og jeg hadde blitt litt bekymret.

Jeg sier ikke at jeg har rett eller at det er rett å tenke slik jeg gjør, men helt ærlig så hadde jeg tenkt det og det er vel også disse tankene HI etterspør. Som mamma til barnehagebarn ville jeg blitt skeptisk. Om jeg hadde handlet utfra denne skeptisen? Det tror jeg ikke.

Anonymous poster hash: 91397...23b

Håper ikke du får barn som sliter/skader seg selv..

Anonymous poster hash: 5ca24...1a6

[AnonymBruker]

Håper ikke du får barn som sliter/skader seg selv..

Anonymous poster hash: 5ca24...1a6

Nå tenker jeg at du er like dømmende som du mener jeg er. Jeg er ærlig og innrømmer at jeg ikke alltid tenker det beste om alle. Jeg er et menneske, ikke en robot, og noen ganger tenker jeg ikke alltid like godt om alle. Akkurat som deg.

Anonymous poster hash: 91397...23b

[AnonymBruker]

Viss jeg visste att hun hadde gjort en god jobb til da hadde jeg ikke reagert på det. Men barna vil nok ha en del spørsmål om det og jeg ville vert opptatt av att ble forklart på en god måte. Det kan også godt hende jeg hadde villet forsikre meg om att hun ikke hadde problemer lengre.

Anonymous poster hash: 11d4f...f9a

[AnonymBruker]

Jeg ville nok tatt henne til side og spurt om hun hadde det bra, også muligens ringt ei som jeg gikk på skolen med før som har slitt med det der for å vite hvordan jeg best kan forholde meg til det. Jeg hadde ikke tenkt negativt på det selv da jeg har slitt, og delvis gjør det fortsatt, psykisk men aldri slik at det har gått ut over noen fysisk annet enn trøstespising for min del som igjen har ført til overvekt. Man har forskjellige måter å reagere på. Trøstespising er selvsagt ikke bra, men det er jo ikke selvskading heller på noen måte. Men jeg er klar over at svært mange gjør det. På ungdomsskolen var vi en gjeng i et rom, og en i klassen spurte hvor mange som hadde skadet seg selv på den måten en eller annen gang. Vi var vel bare 2/8 omtrent som svarte at vi ikke hadde gjort det. Det jeg har fått med meg av dette er at de som gjør dette pleier å være alene, låser seg gjerne inne på et rom mens de gjør det. De gjør det bevisst for å overføre en type smerte til noe fysisk. Husker hun som jeg nevnte først var jeg venn med på vgs. (vi bor langt fra hverandre nå) skjulte sine arr en del ved å ta "bandasje" over det, men jeg og hun var veldig åpne med hverandre.

Når det gjelder hun i barnehagen kan det kanskje være en idé å snakke med sjefen hennes på tomannshånd, forklare at du vil være anonym, fortelle det du har sett/tanker du har gjort deg og at sjefen kan spørre om hun går til psykolog/hvordan hun har det (uten at du får vite noe i retur da du ikke har rett på det).

Det ble litt rotete innlegg her, beklager det. Mange tanker som kom.

Anonymous poster hash: acbe5...d3a

[AnonymBruker]

Hadde ikke tenkt noe over det, får du skryt så er det fortjent Arr er arr, de er det ikke noe å gjøre med uansett.. Det eneste jeg tenker på er vel kanskje hvordan du forholder der til spørsmål fra barna? For barn kan jo spørre om hva som helst og mange barn vet mer enn man tror..

Anonymous poster hash: b7ed8...d93

[AnonymBruker]

Når det gjelder hun i barnehagen kan det kanskje være en idé å snakke med sjefen hennes på tomannshånd, forklare at du vil være anonym, fortelle det du har sett/tanker du har gjort deg og at sjefen kan spørre om hun går til psykolog/hvordan hun har det (uten at du får vite noe i retur da du ikke har rett på det).

Det ble litt rotete innlegg her, beklager det. Mange tanker som kom.

Anonymous poster hash: acbe5...d3a

Nå skriver ikke TS om ei i bhg, men seg selv, og hvordan andre ville reagert på det.

Anonymous poster hash: 5ca24...1a6

[AnonymBruker]

la oss si at for noen måneder siden startet det en ny ansatt i barnehagen, hun er ung. hun har vist stort ansvar i barnehagen og tydelig at hun vet hva hun gjør og takler jobben i barnehagen veldig bra. god kontakt med barna, og alle ansatte skryter av hvor flink og pliktoppfyllende hun er. hun har nå vært der i over et halvt år. å ingenting å klage på henne. det blir sommer, og du henter barnet ditt i barnehagen, og du ser hun unge jenta gå i kortermed og ser flere ganske ille arr på kroppen, tydelig at det er snakk om selvskading og at jenta har store psykiske problemer.

Hvordan reagerer du? vil du se på denne jenta som noe annet enn du har sett henne før du viste om arrene? eller vil det ikke spille noe rolle om arrene er der eller ikke. du har jo sett at hun tar godt vare på barnet og er flink i jobben sin i flere måneder før du viste om arrene.

Er imponert over at du vet at arrene ikke skyldes uhell.

Anonymous poster hash: c62f3...4b1

[AnonymBruker]

Alle har en fortid, og det kan hende dette er noe som nettopp er fortid for henne.

Mange innenfor omsorgsyrker har hatt en vanskelig oppvekst, og jeg mener mye av det kan være til gode erfaringer til å hjelpe andre barn og unge.

Anonymous poster hash: 43352...61c

Hvis de har hatt det vanskelig hvorfor da jobbe med omsorg? Da er det bedre å være innsatt eller innlagt?

Hvorfor havner det så mange med tvilsom bakgrunn innen helse og barnesektoren?

Og hvorfor er det så mange odde lærere?

Anonymous poster hash: c62f3...4b1