Jeg er deppa.

[AnonymBruker]

Men har begynt med lykkepiller, og alt er mye bedre. Dette hjelper. Medisiner er løsningen på psykiske problemer. Enig?

Anonymous poster hash: 7b3cd...81b

[Hjertefisk]

Hva slags psykiske problemer har du?
Min depresjon kommer fra ytre omstendigheter og belastninger. Antideppressivaen funker knall! Gjør det enklere å takle alle de negative kurvene og dalene... Men, selve depresjonen forsvinner nok ikke før årsaken er fiksa.

[AnonymBruker]

Nop, tankene og "følelsene" var der fortsatt. Men de tok ikke kontroll over hverdagen min. Gikk på antidepressiva i over 1 år.
Fikk ikke til å gråte, eller bli skikkelig sint. Jeg følte meg deppa.. men på en måte så klarte jeg ikke å få det ut. Ble ganske flat og hadde null følelser, verken positive eller negative. Utrolig frustrerende å føle at man må gråte, men ingenting kommer ut. Kunne være så sint at jeg fikk lyst til å hyle og slå hull i veggen, men antidepressivaen lagde en sperre, så fikk ikke til å gjøre noe.

Så jeg sluttet med medisiner og er fast bestemt på å jobbe med problemene, ikke skjule de med medisiner.

Anonymous poster hash: ebb09...781

[Gjest Sleeve]

Det er og blir individuelt.

Flott hvis medisineringen hjelper deg til å bli bedre, men å finne riktig medisinering når det kommer til depresjon kan være en prøvelse. For min del tror jeg ikke medisiner ville vært til hjelp, for selv om det er vanskelig å føle seg "deppa", liker jeg at jeg føler, hvis det gir mening. Jeg vet at livet av og til blir tøffere, men samtidig er det godt å kjenne at alt blir lettere.

Håper du fortsetter mot lysere tidere

[AnonymBruker]

Nop, tankene og "følelsene" var der fortsatt. Men de tok ikke kontroll over hverdagen min. Gikk på antidepressiva i over 1 år.

Fikk ikke til å gråte, eller bli skikkelig sint. Jeg følte meg deppa.. men på en måte så klarte jeg ikke å få det ut. Ble ganske flat og hadde null følelser, verken positive eller negative. Utrolig frustrerende å føle at man må gråte, men ingenting kommer ut. Kunne være så sint at jeg fikk lyst til å hyle og slå hull i veggen, men antidepressivaen lagde en sperre, så fikk ikke til å gjøre noe.

Så jeg sluttet med medisiner og er fast bestemt på å jobbe med problemene, ikke skjule de med medisiner.

Anonymous poster hash: ebb09...781

Sånn ble jeg og. Likte ikke hvordan jeg ble på antidepressiva. Sikkert mindre slitsom for de rundt meg, men jeg var like lei meg som før. I tillegg til at jeg gikk opp 15 kg og ble enda mer deppa. Nå har jeg sluttet på antidepressiva for noen mnd siden og er fast bestemt på å bli bedre på egen hånd. Jeg fikk også noen helt ville hallusinasjoner hver gang jeg drakk alkohol, som førte til noen farlige situasjoner (våknet blant annet opp i et annet land en gang).

Anonymous poster hash: b5e6f...df9

[AnonymBruker]

Ikke enig faktisk. For meg gjorde medisinen alt verre. Jeg var like trist som før, men ingen følelser kom frem. Følte meg likegyldig til alt. Det verste var at ingenting gjorde meg glad lenger. Alle de små og store tingene som tidligere kunne få meg til å smile/le, gjorde ingenting for meg. Det var også ganske skremmende hvordan de andre følelsene ble dempet. Noen som sto meg nær døde i den perioden, og jeg sørget nesten ikke. Kunne føle meg trist, selvfølgelig, men ingen tårer, ikke noe sinne over det urettferdige i situasjonen. Folk er forskjellige, men det skal mye til for at jeg skal prøve antidepressiva flere ganger, i hvert fall.

Anonymous poster hash: 27969...480

[AnonymBruker]

Antidepressiva førte meg inn i en hypoman fase hvor livet var perfekt. Så hos meg stemte begrepet "lykkepiller" veldig godt. Time of my life!

Helt til de "sluttet å virke" og depresjonen kom tilbake, dypere og mørkere enn noensinne.

Anonymous poster hash: ea32e...9b8