Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Flere "storsnakkere" som kan gi sin side av historien? Syns det er så fascinerende at en fellesnevner for de fleste sånne fortsetter å bable selv om flere har gitt dem tilbakemelding på at det er for mye. Hva er greia?

Anonymous poster hash: eee7c...aec

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Angst i alvorlig grad, knyttet til psykisk sykdom.

Hvis jeg er i en situasjon jeg ikke takler, så må jeg fylle stillheten. Blir det stille, så øker angsten. Samtidig er det å skravle i vei en måte å løst opp trykket som bygger seg opp i kroppen. Hva gjør man ofte hvis man blir redd? Man strammer muskler og stivner i kroppen. Det skjer med meg når jeg plages sterkt av angsten, og snakking hjelper. Det er en automatisk reaksjon, og hvis noen fortalte meg at nå ble det litt mye, så vil det gjøre alt mye verre.



Anonymous poster hash: 499d9...da2
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Stillhet er jo så deilig, ikke teit eller kleint - min melding til alle med angst <3 KLEM



Anonymous poster hash: 77de4...908
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

He he he, huff, både moren min og stemoren min er sånne bablere. Moren min var ikke sånn da jeg var barn, nå tror jeg det kommer av at hun bor alene og trenger å "få det ut" når hun har besøk. Hun er ekstrem på å bable i vei om ting ingen andre enn hun selv er interessert i, hun snakker f eks i vei folk bare hun kjenner, detaljer fra jobben sin o l. (Hun er også lite interessert i å høre hva andre har å komme med.) Stemoren min er ganske lik og det er ikke få tv-programmer/filmer hun har ødelagt i ungdomsåra mine. :P Nå unngår jeg å besøke faren min når jeg vet hun er hjemme.

Jeg hadde aldri orket å bo med en babler.



Anonymous poster hash: d074d...ee2
AnonymBruker
Skrevet

Min søster prater hele tiden. Dvs. det går i ett sett, med få pauser. Hun kan prate om alt eller ingenting, noen ganger er det personlige problemer hun dveler ved som kommer opp med jevne mellomrom, ellers er det dagligdagse ting som skjer på jobb, blogger hun leser, en nyhetsartikkel, vondt i ankelen osv. Altså alt mulig.

Jeg har bodd hos henne en periode nå - både fordi jeg venter på å overta egen leilighet, men også fordi samboeren hennes er bortreist og hun liker å ha litt selskap. Jeg har nå opplevd mer intenst hvor mye hun faktisk skravler. Hun kan holde en monolog mens vi går til eller fra butikken. Hun har alltid pratet mye men det ser ut som det er blitt mer. Nå virker det som om hun ikke kan ha en tanke uten at hun også sier den. Hun kan ikke bare se på en venns oppdatering på facebook og tenke noe ang. den - hun må dele det. Som de fleste selvsagt vet - når noen prater såpass mye, er 90% av det bare babbel. Ingen har så mye interessant å si, hele tiden.

Som mange søsken er vi her forskjellige, og jeg er en introvert. Jeg har en jobb som krever at jeg har kontakt med mange mennesker - ikke en jobb jeg vil ha evig, men en jeg er takknemlig for å ha nå. Jeg anstrenger meg ofte for å pushe mine grenser og tåle litt mere sosialt enn jeg er komfortabel med, fordi jeg opplever at det trengs ift. jobb og skole. Men jeg vet at jeg trenger å lade batteriene iblant og jeg trives best når jeg kan skrive og lese på egen hånd. Jeg opplever at de som er innadvendte gjerne blir tvunget (ofte profesjonelt) til å pushe seg utenfor sin komfort, men det virker som om de utadvendte sjelden tenker det? Det virker ikke som om hun tar seg i at hun skravler for mye og tenker seg om to ganger, selv om hun ellers er selvbevisst.

Søsteren min virker som hun egentlig er klar over det. Hun vet hun prater mye og et par ganger har hun kommet med fleipete kommentarer som (om en venninne) "hun er veldig grei å bo med og hun oppfatter andres signaler veldig bra - som om man vil ha privatliv eller hun skravler for mye - ulikt meg, hahaha".

Men det endrer ingenting. Jeg har nevnt det for henne tidligere, da vi var yngre. Ikke at hun generelt prater for mye, men at det gjorde ting litt vanskelig sosialt. F.eks. dersom vi var ute til middag eller drinker med et par andre, ville hun dominere samtalen totalt. Jeg var heldig om jeg fikk sagt et ord, og måtte evt. hoppe inn på hennes innpust. Da dette kom opp forstod hun, og det bedret seg noe. Men når det kun er oss to skravler hun like intenst, og hun ser ikke ut til å endre det. Jeg er også redd for å spesifikt bemerke det da hun er en sensitiv person som overtenker mye og det å si indirekte at "det er for mye av deg" er noe jeg vet hun vil ta personlig. Jeg tenker det bare er enklere å ha mindre kontakt, men vi har det jo hyggelig sammen. Jeg vil jo se henne, jeg skulle bare onske at vi kunne tilbringe tid sammen uten at det betod helt intens skravling - og lytting fra min side.

Lurer på om noen har liknende erfaringer. Eller kanskje noen som prater så vanvittig mye selv kan forklare litt hva som ligger bak - om det er et behov for oppmerksomhet, usikkerhet el.l. Kanskje det er noe jeg kan hjelpe til med.

Anonymous poster hash: 84f6c...908

Må innrømme at jeg er desverre ganske lik din søster. Men jeg gjør det ikke for å plage noen... Jeg gjør det bare helt naturlig. Jeg har fobier mot stillheten. Og jeg forsøker å skjerpe meg, men faller hele tiden uti "pratingen" igjen.

Jeg har blitt fornærmet før med at en eller annen har sagt at jeg prater for mye, osv. Jeg har til og med fått oppgitt det som dumpe-grunn.

Men er ikke lett hva man skal si til en som prater for mye. Men kanskje komme inn på temaet om personligheter, om det å prate mye og det å prate for lite. For begge deler kan jo by på problemer. Stillheten kan by på trøbbel, og å prate mye kan det samme.

Anonymous poster hash: f0891...2f4

AnonymBruker
Skrevet

Angst i alvorlig grad, knyttet til psykisk sykdom.

Hvis jeg er i en situasjon jeg ikke takler, så må jeg fylle stillheten. Blir det stille, så øker angsten. Samtidig er det å skravle i vei en måte å løst opp trykket som bygger seg opp i kroppen. Hva gjør man ofte hvis man blir redd? Man strammer muskler og stivner i kroppen. Det skjer med meg når jeg plages sterkt av angsten, og snakking hjelper. Det er en automatisk reaksjon, og hvis noen fortalte meg at nå ble det litt mye, så vil det gjøre alt mye verre.

Anonymous poster hash: 499d9...da2

Du får det sagt. Det er sånn det er for meg.

Jeg har en type som kan være veldig stille, og jeg er ganske usikker på han. Når vi sitter i stuen, og han blir helt stille lenge, så blir jeg velidg usikker, og da begynner jeg å prate mye. Det kommer bare automatisk. Det er gjerne en grunn til det og. For hver gang jeg har blitt dumpet så har det begynt med veldig mye taushet fra hans side.

Anonymous poster hash: f0891...2f4

Skrevet

Jeg kjenner to skravlere. Hun ene liker jeg godt fordi vi treffes regelmessig, og jeg liker at jeg slipper å ta ansvaret for kommunikasjonen hele tiden. Tiden går fort når skravla går.

Men...den andre personen er en type jeg ser kanskje en gang i året. Og da skal ALT ut som vedkommende har samlet opp i mndvis, og det er bare slitsomt. Spesielt når personen ikke har sosiale antenner og ofte gjentar gamle historier man har hørt ørten ganger før...

AnonymBruker
Skrevet

^ Kanskje personen går på medisiner som du ikke vet om som gjør at hun ikke husker hva hun har fortalt og ikke. Som meg.



Anonymous poster hash: 77de4...908
  • 6 måneder senere...
Skrevet

 

Angst i alvorlig grad, knyttet til psykisk sykdom.

 

Hvis jeg er i en situasjon jeg ikke takler, så må jeg fylle stillheten. Blir det stille, så øker angsten. Samtidig er det å skravle i vei en måte å løst opp trykket som bygger seg opp i kroppen. Hva gjør man ofte hvis man blir redd? Man strammer muskler og stivner i kroppen. Det skjer med meg når jeg plages sterkt av angsten, og snakking hjelper. Det er en automatisk reaksjon, og hvis noen fortalte meg at nå ble det litt mye, så vil det gjøre alt mye verre.

 

 

Anonymous poster hash: 499d9...da2

 

 

Dette er nok tilfelle for noen, men jeg tror ikke det gjelder alle. Her snakker jeg om folk som babler i vei rundt mennesker de også er trygge på og kjenner godt.

Anonymous poster hash: 90de2...bf1

Skrevet

Bare si at du blir sliten og må ha en pause. Jeg skjønner ikke helt behovet for å ta i slike folk med silkehansker, når de er så plagsomme mot andre.



Anonymous poster hash: 83d7e...456

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...