Ble henvist til psykolog.

[AnonymBruker]

Hei, har en gang skrevet om meg selv her og fikk da råd om å gå til paykolog. Jeg snakket med fastlegen min som tok en "test" på datamaskinen, og da endte jeg opp som "deprimert" ble derfor henvist til psykolog og var litt lettet, tror jeg. Uansett, nå har jeg fått time og skal dit ila uken som kommer. Priblemet er bare at jeg har glemt alt jeg ville fortelle, er nesten litt tom for følelser. Kjenner meg selv godt nok til å gjette at jeg bare kommer til å sitte der å se tomt i veggen. Dette er bare en konsulasjonstime, er redd jeg skal få svar som "nei, du hadde ikke noe å si. Da setter vi ikke opp noen ny time. Hadebra"

Anonymous poster hash: 1cc13...9e0

[AnonymBruker]

Vis psykologen det du skrev her inne som gjorde at folk oppfordret deg til å kontakte psykolog?

Anonymous poster hash: 0ac0a...65b

[AnonymBruker]

Psykologen vil hjelpe deg på vei ved å snakke med deg. Det er ikke slik at første time skal/må "bestemme" hva dere skal jobbe med. Mere slik at dere skal bli litt kjent. Psykologer møter mange forskjellige typer mennesker. Både de som "renner over av ord" og de som ikke helt vet hva de skal fortelle.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 11c1d...a7f

[AnonymBruker]

Dersom du føler det slik når du sitter der inne, så si det. Si at "jeg hadde egentlig så mye å fortelle, men nå når jeg sitter her føler jeg meg helt tom og blank".

Når du går til psykolog trenger du ikke være høflig og holde ting inne i deg. Du kan si det akkurat slik det er.

Psykologer har nok vært bort i andre pasienter som blir tause eller forsvinner inn i seg selv.

Anonymous poster hash: 3918b...5cf

[AnonymBruker]

Psykologen vil hjelpe deg på vei ved å snakke med deg. Det er ikke slik at første time skal/må "bestemme" hva dere skal jobbe med. Mere slik at dere skal bli litt kjent. Psykologer møter mange forskjellige typer mennesker. Både de som "renner over av ord" og de som ikke helt vet hva de skal fortelle.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 11c1d...a7f

Jeg gikk til en psykiater som ikke ville la meg få flere timer fordi jeg ikke ville fortelle hva som var galt, ifølge ham...ennå jeg prøvde så godt jeg kunne, jeg følte at han ikke ville høre, og jeg slet med å stole på ham og syntes hele situasjonen var stressende og skremmende... (noe han burde hatt litt forståelse for, siden han diagnoserte meg med diverse angstlidelser..) Sier ikke at alle er sånn, men det blir feil å si at alle psykologer er flinke og vant til alt, også folk som ikke vil prate.. Om det ikke er en privat psykolog skal de også vurdere om pasienten er syk nok til å få videre offentlig støtte iløpet av de første timene (tror jeg, var sånn jeg forsto det på min).

Mener ikke å si dette for å skremme deg TS, for de alle fleste er nok forståelsesfulle og vil hjelpe pasienten å prate. Jeg sier det fordi jeg tenker det bedre at du forsøker å forberede seg littegrann slik at du iallfall klarer å fortelle noe av det du sliter med. Det går an å skrive det ned og ta med seg, kanskje det kan være lurt? Da slipper du å være redd for at du ikke tør å si noe.. Eller si som noen over foreslo, at du hadde mye å si men at du synes det er vanskelig nå. Da tror jeg det kommer til å gå bra.

Anonymous poster hash: 17425...ebc