Har du noen erfaring fra journalistikk?

[Ruth_87]

Hei!

Jeg har jobbet innen helse helt siden vgs. Og nå har jeg bestemt å bytte retning. Og det fullstendig. Jeg har søkt journalistikk til høsten men har ingen erfaring eller innsikt når det gjelder det praktiske...

Hvorfor journalistikk? Jo, jeg er veldig engasjert i samfunnet og elsker å skrive. Jeg brenner for å rope ut sannheten og elsker språk. Jeg har heldigvis ett ekstra språk ved min siden som russisk. Derfor ønsker jeg å studere journalistikk og evt Russland-studie.

Drømmejobben ----> noe med internasjonalt, korrespondent evt. samfunnsengasjert journalist.

Er det lett å få jobb som journalist som ny utdannet? Hva er ca lønn? Hva kan være lurt å kombinere hvis jeg ønsker å jobbe internasjonalt?

Noen erfaringer ifra denne bransjen -- del gjerne med meg

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring fra journalistikkUTDANNELSE, men ingen faktisk jobberfaring ettersom jeg sluttet før det første året av bachelorgraden var over. Grunnen til at jeg sluttet var fordi jeg fikk høre hver eneste dag hvor ufattelig vanskelig det var å få jobb som journalist, og fordi foreleserene fortalte oss at vi måtte belage oss på å jobbe mange år som frilansere (dvs. skrive artikler for så å gå fra avis til avis for å få prøve å solgt de aktuelle artiklene) før vi i det hele tatt kunne få noen "fast" jobb. Det er ekstremt vanskelig å få en journalistisk rettet jobb i Norge i dag, da det er stor nedbemanning i bransjen på grunn av nettaviser (folk ønsker ikke å måtte betale for aviser som de har gratis tilgang til på Internett). Anbefaler deg å søke på "journalistikk nedbemanning" og lese resultatene på Google.

Jeg var akkurat som deg: glad i å skrive og samfunnsengasjert. Men jeg kjente på at jeg ikke orket et fremtid der jeg måtte selge sakene mine hver dag, der økonomien aldri ville stabilisere seg, og der det var en overhengende trussel om å bli sagt opp på daglig basis. Jeg kan også nevne at studiet var beinhardt, da det krevde at vi fant på en ny sak hver uke, gikk ut og intervjuet "mannen på gata", samt fikk arbeidet evaluert på en rekke kriterier. Bare det å finne noen å intervjue tok dagesvis, da gjennomsnittsnordmannen er meget skeptisk til å la seg snakke med. Å intervjue noen som faktisk har makt, som kjendiser, politikere, eller ansatte i firmaer var plent umulig, da ingen er interesserte i å kaste bort tiden sin på en student. Så det gikk som regel i "kosesaker" med barn og ungdom, med påfølgende dårlige tilbakemeldinger for "lite kritisk journalistisk arbeid". Jeg husker jeg grein hver helg, fordi jeg gruet meg så mye til å gå samme runden på Karl Johan neste uke på jakt etter kilder og sak.

Det å jobbe internasjonalt vet jeg dessverre ingenting om, men kan ikke tenke meg at det er noe lettere, for nedbemanningen i journalistikkbransjen er mer eller mindre global. Og jeg mener ikke å være stygg med det jeg skriver ovenfor, men å være advarende slik at du ikke utdanner deg til arbeidsledighet. Journalistikk er muligens det mest utrygge utdanningsvalget du kan ta, og jeg angrer hver dag på den tiden og de pengene jeg kastet bort i løpet av det året jeg gikk journalistikk. Jeg er over 100.000 i gjeld per dags dato, og alle de pengene skylder jeg på grunn av drømmen om å leve av journalistikk.

Anonymous poster hash: 32e6b...ef4

[nordpedant]

Det er ikke lett å få fast jobb som nyutdannet per se. Det kan være lett å komme i arbeid. De aller fleste må gå inn i vikariater og tilkallingsvikariater, og arbeide en del som frilanser. Dersom du ønsker å arbeide internasjonalt må du nok beregne en del tid som frilanser, gjerne med vikariater i mellom reportasjereisene.

En vanlig lønn for en måneds arbeid kan være alt fra 30 til 50 000 kroner før skatt, men det vil avhenge mye av hvor du arbeider. Overtid kan øke dette markant. Om du jobber på tilkallingsbasis vil månedslønnen variere fra måned til måned. Jeg har bokstavelig talt hatt måneder med alvorlige episoder, som jeg ikke skal gå inn på her, som har doblet månedslønna, og gjort det levelig et par måneder etter det med mindre aktivitet.

Men samtidig er jeg så sta at jeg trives med dette.

Erfaring: Journalistikk og fotojournalistisk utdannelse på sub-høgskolenivå, multimedial utdannelse på høgskolenivå, arbeid som journalist og fotojournalist på frilans- og vikarbasis i 8 år. Sammen med utdanningstid og annet arbeid. Erfaring fra lokal- og regionalpresse.

Har du noen spørsmål er det bare å kjøre på.

Endret 17. april 2015 av nordpedant

[Ruth_87]

Takk for svarene

Nå er det slik at jeg står litt fritt mellom å velge utdannelse. Hva ville være lurt å kombinere - for å være mer attraktiv for arbeidsmarkedet? Jeg mener da en bachelor + master... Med tanke på internasjonalt.

Søknaden er jo sendt på samordnaopptak, men jeg kan bytte om på hva jeg ønsker på første plass helt fram til 1 juni eller noe sånt. Hva med bachelor i kommunikasjon og media?? Det stor at man kunne jobbe evt som journalist - men ellers går det mer på type "kommunikasjonsrådgiver" Er det mer safe?? Eller blir det helt annen retning enn den jeg egentlig ønsker meg?

Jeg vil virkelig dette, tross evt motgang... Søker derfor noen praktiske råd, som jeg kan sette fokus på før og under utdannelsen.

Ser at hvis jeg hadde studert Russland studie, tar man noe av utdannelsen i St. Petersburg og blir en aktuel kandidatt for evt sommerjobb i Russland... Kanskje jeg skulle heller bruke 3 år på dette, før jeg byger på med journalistikk??

[nordpedant]

Om du har bodd i Russland vil det hjelpe, men det er liten sjanse for at noen sender deg rett til Moskva som korrespondent. I alle fall om du skal ha lønn.

Kommunikasjonsbransjen er voksende, og de betaler bra. De fleste jobbene har også normal arbeidstid. Men du stiller sterkere som journalist med erfaring enn med fersk utdannelse i kommunikasjon og media. Blant annet fordi de delvis er ute etter nettverket ditt, de vil ha noen som kjenner journalister og redaktører, som har private mobilnummer til dem, og som kan ringe i ny og ne uten at det blir kleint.

Å kombinere journalistikk med noe annet er alltid lurt.