Så mange gamle mødre

[AnonymBruker]

Hvor har jeg skrevet at jeg tror jeg er bedre enn andre? Sitat, takk.

Har du kanskje mindreverdighetskomplekser, siden du kan tolke ting i en så banal retning? Prøv å lese hva folk skriver, ikke bare det du tror de skriver.

Anonymous poster hash: 09c42...e2b

Noen mennesker har bare vanskelig for å godta at folk er forskjellige. Når folk avgjør når de vil ha barn er opp til hver enkelt å ingen andre.

Anonymous poster hash: e233e...2d1

[AnonymBruker]

Blir stadig overrasket over hvor gamle folk er når de får barn. I barnehagen til dattera mi er jeg som er 29 blant de yngste. Føler meg egentlig ikke som noen ung mor. FFlesteparten av mødrene er 35-40 når de har fått sitt første barn. Jeg tenker da,hvordan er planene for eventuelle neste barn?man blir jo så gammel da,og ikke sikret at man blir gravid. .

Anonymous poster hash: 26a7b...1a8

Her er min grunn:

Jeg var lenge singel og hadde ingen gode kandidater til å bli far til mine eventuelle barn. Da jeg endelig fant en passende kar var jeg 31 år og fremdeles høvelig ung, men fant da ut at jeg hadde en stor muskelknute på livmoren. Uten å utdype for mye har det vært en trøblete vei og nå sitter jeg som fremdeles barnløs 37-åring og har fremdeles ikke gitt opp. Får jeg én unge er jeg strålende fornøyd.

Det er nok mange lignende eller omtrent samme tilfeller som jeg, så slett ikke alle har valgt å vente med å få barn.

I stedet for å bekymre deg så mye for andres "valg" om å vente i det lengste, bør du heller være takknemlig for at du hadde både helse og mulighet til å få barn i 20-årene.

Anonymous poster hash: 70b88...7e3

[AnonymBruker]

Det er et relevant spørsmål.

Et like relevant spørsmål kan være om disse eldre mødrene tenker på at de kan ende opp med å aldri oppleve å bli bestemødre?

Anonymous poster hash: 92316...293

Du, det gjelder dessverre alle uansett når de får barn. Ingen er garantert å leve til de blir gamle.

Anonymous poster hash: 70b88...7e3

[Gjest Seajewel]

Nei, mente de som føler de må være på alderen til en bestemor er de eneste verdige til å få barn. Er man under 35 og ikke har utdannelse aller først, er ikke moden nok. Flaut kaller jeg det. Siste barn bør være på plass i 29-30 års alder. Første rundt 21-22. Anonymous poster hash: a0c5f...97d

Seriøst... Du kan ike virkelig mene det?!? Hva med de som f eks har utdannet seg til noe, men Pga helsa ikke kan fortsette i det yrket, har fått barn i mellomtida og tar omskolering, altså, studerer mens de har barn, er de ikke modne nok? Skjerp deg.

[AnonymBruker]

Men hvor i all verden mener du at jeg har skrevet at alle i Norge bør ha en doktorgrad før de får barn? Er så lei av at enkelte i dette forumet bedriver stråmannsargumentasjon. Det er forskjell på ingen utdanning og doktorgrad. Alle kan heller ikke ta fagbrev bare fordi man skal ha barn innen man er 20 år. Det har faktisk blitt slik at det er vanskelig å få en fast, stabil jobb med grei inntekt uten en viss utdanning. Jeg har ikke noe nedgativt å si om fagbrev, men ikke alle vil bli håndverkere.

Forøvrig ser jeg ikke så mange tidlig i tjueårene med trygg økonomi og som er ferdig med utdanning. Det er også min erfaring med bekjente og venner at mange forhold ryker i løpet av tjueårene, fordi man forandrer seg en del og fordi man vokser fra hverandre. Ikke alle gifter aeg med ungdomskjøresten. Selv om din erfaring er annerledes, betyr ikke det at det gjelder alle andre.

Anonymous poster hash: 09c42...e2b

Ja, men selv om dette er din erfaring, så vil vel ikke det bety at det gjelder alle andre?

Jeg vet om mange som ble sammen med kjæresten sin i tjueårene (for jeg var ikke ungdom da jeg traff min kjæreste) og de er fortsatt sammen i dag (i 30 årene).

Og de fleste venninner jeg har har alle stort sett høyere utdannelse, egen bolig og fast jobb. Men dette kan jo være noe med min omgangskrets. Jeg har jo da en del venner fra studiet, der alle tok utdannelse og hadde fast jobb før vi var 24 år (noen var jo da 23 år og også noen oppmot 30 år). Mange av de fikk barn etter endt studie, og mange av de er fortsatt sammen med barnefaren, egentlig alle.

Så min omgangskrets er ulik din, det vil ikke si at vi har svaret på hva som er normalen, du må nok bare innfinne deg med at det faktisk finnes mange som er ferdig utdannet innen 24 år, med fast jobb og da trygg økonomi. Og det finnes like mange uten.

Anonymous poster hash: 1646d...61b

[AnonymBruker]

Poenget er at noen vil ha MYE MER enn bare litt og modning mentalt tar jo som kjent gjerne flere år.

Anonymous poster hash: affd8...9d0

Nei, modning mentalt kommer an på hva man opplever gjennom livet. Mange har levd et beskyttet liv i alle år og aldri opplevd noe spesielt og er som 30-40 åringer fortsatt ikke spesielt modne.

For det er faktisk ikke sånn at det har noen med alder.. Ikke når vi snakker om alder som 29 år kontra 39 år. Da er det opplevelser og erfaringer. Og det handler ikke om antall år.

Og jeg vet ikke helt hva du mener med MYE MER, da jeg ikke helt ser hva du som 29 åring skal ønske så mye mer (hvis det ikke er snakk om at man har tatt en utdannelse på mange år og ønsker og spesialisere seg eller på annen måte bygge en karriere). For det er jo ikke sånn at man slutter og leve da man får barn.

Høres nesten ut som man må oppleve alt før man får barn, nesten så jeg får følelsen av at det blir sammenlignet med å dø..

Anonymous poster hash: 1646d...61b

[AnonymBruker]

Nå er det vel litt andre issues med unge mødre enn med eldre mødre?

Dette med bestemorsønsket er absurd. Skal jeg la være å få barn fordi foreldrene mine er døde og barnet neppe vil ha besteforeldre særlig lenge? Det å ønske å bli bestemor er virkelig merkelig. Man kan ønske, men man er selvsagt ikke garantert at egne barn vil eller kan få barn.

Anonymous poster hash: ada14...87d

Nei man skal ikke ikke få barn pga det. Poenget er at man er en god støtte for eget barn gjennom å bli bestemor. Det var selve uttalelsen "jeg har ikke noe ønske eller behov for å bli det" jeg følte var egoistisk fordi bestemor handler ikke kun om bestemoren.

Og utdanning kan man fint ta med barn. Man har ikke bedre forutsetninger til å bli en god mor for det om man er eldre eller yngre. Man kan ha ett fint hus, men rævva tilknytning osv osv. Det eneste jeg personlig syns at kanskje mer voksne damer har klart å finne ut av er mannfolk. De har gjerne vært gjennom noen og er ikke like naive og de vet mer hva de vil. Dette er bare hva jeg har sett på de eldre venninnene mine kontra de yngre, ingen påstand om at det er sånn for alle.

Anonymous poster hash: 29c50...981

[Gjest Eurodice]

Jeg valgte å få barn i 30 årene fordi jeg ville nyte livet litt først som å reise verden rundt med kjæreste, spise mye ute, henge med venner, frihetsfølelse, ha en trygg jobb og utdannelse ++

Noen får kanskje kjæreste sent - synes det er bra at noen vil være 100% sikker i et forhold. Noen velger opplevelser først. Det er mange grunner. Er så glad jeg ikke fikk barn tidlig når nå jeg fikk første barn :-)

Anonymous poster hash: c767d...f8a

Ja, for når/hvis du får barn, blir alt dette en saga blott . Das Leben ist zum Ende gekommen

[Gjest O.G.]

Noen mennesker har bare vanskelig for å godta at folk er forskjellige. Når folk avgjør når de vil ha barn er opp til hver enkelt å ingen andre.

Anonymous poster hash: e233e...2d1

Ikke enig, klarer du ikke å forsørge ungen selv har du ingenting med å bli gravid, det luker ut tenåringsmødre.

[AnonymBruker]

Jeg blir 42 i år og har konfirmant. Jeg føler meg stadig vekk mye yngre enn andre med jevnaldrende barn, men det er heldigvis ikke så markant nå som det var når min eldste var konfirmant for 5 år siden. Da var alle andre foreldre minst 10- 15 eldre. De som har konfirmanter nå, og er mest lik meg i alder har sin første konfirmant. Jeg har min 3.

Som dere sikkert har regnet ut så var en en ung mor. I det minste i andres øyne. Men jeg ble 22 det året jeg fikk min første, og han var godt planlagt. Jeg har alle ungene med samme far og vi var sammen i 19 år før vi skilte lag.

Jeg tok også bachelor med 3 små barn hjemme, noe som for min del var enklere enn å jobbe 100 %, så utdannelse kan man ta når det måtte passe.

Jeg signerer denne!
Vi har reist rundt, gjort det vi har lyst til, fått den utdannelsen vi ville ha, jobbene vi har siktet etter og kjøpt oss oppover på boligmarkedet. Så nå når den etterlengtede babyen kommer så føles det helt greit å bli litt mer hjemmesittere på hverdagene, reise på familyresorts og å bruke lørdagene i en treningshall i stede for champagnelunsj med venner



Anonymous poster hash: a039d...3d6

Jeg oppfatter deg dithen at unge foreldre ikke stiller opp på ungenes aktiviteter, men prioriterer seg selv i stedet. Noe jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Jeg har tilbragt utallige timer i treninghaller, på stadion i all slags vær, i bil til kamper osv. Derimot har jeg aldri vært på champagnelunsj, så det vet jeg ikke hva er. Når man får barn så er det en periode hvor man setter seg selv til side for ungenes behov, og dette er sannsynligvis likt om man er 25 eller 45. Og ikke har jeg savnet noe heller.

Man må ta i betrakning at unge jenter 18-25, ser på alle som er eldre enn dem selv som "gamlinger". De vil blir overrasket når de selv er 40 år og føler seg akkurat som når de var 25, bare med mye mer livserfaring..

Selv er jeg snart 38 år og husker hvordan jeg så på moren min som ble gravid med lillesøstleren min som 38 åring (jeg var 10 år). Husker jeg syntes det var ekstremt pinlig at en så "gamle" mor var gravid

Anonymous poster hash: 792fb...344

Min foreldre var 28 og 32 når jeg ble født og jeg syntes det var pinlig å så gamle foreldre, da alle mine venninner hadde foreldre som var 5-12 år yngre.

Bedre med gamle mødre enn barn som mødre!! De kan ikke en dritt!

Nå var det i utgangspunktet snakk om førstegangsmødre som var 25-30, og de er langt over den alderen de kan kalles barn. Så lenge de som blir foreldre har passert 20 så anser jeg dem som voksne. At jeg i teorien kan bli bestemor, da min eldste er passert 20 er noe jeg bare må leve med. Han er voksen og tar sine egne valg.

Anonymous poster hash: 04354...a2c

[AnonymBruker]

Jeg kan forresten legge til at jeg synes det er rart hvordan yngre mødre/foreldre kan kalles både det ene og det andre, men umiddelbart når det blir sagt noe negativt om eldre mødre/foreldre da blir et et forferdelig styr.

Jeg kunne aldri blitt mor nå. Alt til sin tid. Men hver må gjøre det som passer dem best.

Anonymous poster hash: 04354...a2c

[AnonymBruker]

Jeg blir 42 i år og har konfirmant. Jeg føler meg stadig vekk mye yngre enn andre med jevnaldrende barn, men det er heldigvis ikke så markant nå som det var når min eldste var konfirmant for 5 år siden. Da var alle andre foreldre minst 10- 15 eldre. De som har konfirmanter nå, og er mest lik meg i alder har sin første konfirmant. Jeg har min 3.

Som dere sikkert har regnet ut så var en en ung mor. I det minste i andres øyne. Men jeg ble 22 det året jeg fikk min første, og han var godt planlagt. Jeg har alle ungene med samme far og vi var sammen i 19 år før vi skilte lag.

Jeg tok også bachelor med 3 små barn hjemme, noe som for min del var enklere enn å jobbe 100 %, så utdannelse kan man ta når det måtte passe.

Jeg oppfatter deg dithen at unge foreldre ikke stiller opp på ungenes aktiviteter, men prioriterer seg selv i stedet. Noe jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Jeg har tilbragt utallige timer i treninghaller, på stadion i all slags vær, i bil til kamper osv. Derimot har jeg aldri vært på champagnelunsj, så det vet jeg ikke hva er. Når man får barn så er det en periode hvor man setter seg selv til side for ungenes behov, og dette er sannsynligvis likt om man er 25 eller 45. Og ikke har jeg savnet noe heller.

Anonymous poster hash: 04354...a2c

Jeg er enig med deg i det meste, men denne tolket vi ulikt.

Jeg tolket den slik at som barmløs kan man prioritere champagnelunsj framfor lørdager i treningshaller, og det har man jo for så vidt rett i.

Men som du sier, selv om livet blir på barnas premisser noen år, er det jo ikke over, og selv om jeg (og du) har måttet prioritere barneaktiviteter på helg i 20- og 30-årene, kan vi prioritere "voksenaktiviteter" når vi er i 40- og 50-årene. Da kan vi ha champagnelunsjer hvis vi ønsker det.

Som jeg har sagt tidligere i tråden, synes jeg ikke det er galt å få barn i slutten av 30-, begynnelsen av 40-årene, like lite som det er galt å få barn i første halvdel av 20-årene, men som deg, begynner jeg også å bli lei av enkelte av karakteristikkene av "unge mødre" (de som får barn i første halvdel av 20-årene).

Anonymous poster hash: 92316...293

[AnonymBruker]

Altså, det var da voldsomt så hårsår alle skulle være! Her på KG florerer det av tråder som denne, eller verre!

Jeg må innrømme at jeg selv har tenkt det samme mange ganger; jeg ble mamma som 29-åring, så ikke ung med andre ord. Likevel føler jeg meg ofte som en av de yngste av foreldrene på min datters barnehage..

Jeg forstår selvsagt at det kan være tilfeller der man treffer sin partner sent, har problemer med å bli gravid osv. Men, det kan da umulig gjelde de aller fleste?

Så TS, du er ikke alene om observasjonen, og nei, jeg syns ikke dette var et "merkelig" tema å ta opp på KG..

Anonymous poster hash: 08640...6eb

[AnonymBruker]

Nei, mente de som føler de må være på alderen til en bestemor er de eneste verdige til å få barn. Er man under 35 og ikke har utdannelse aller først, er ikke moden nok. Flaut kaller jeg det. Siste barn bør være på plass i 29-30 års alder. Første rundt 21-22.

Anonymous poster hash: a0c5f...97d

Glad det er valgfrihet!

Jeg var bare et barn selv i begynnelsen av 20-årene og ikke klar for barn før jeg var 38-42 år hvilket jeg alltid har sett for meg det slik.

Barna ville overhodet ikke ha hatt det bra med meg som ung mor for da bodde jeg i utlandet, levde livet og hadde det...spennende.

Passer utmerket å starte med 1.stemann i 40-års alderen:-)

Bra vi er ulike!!!

Anonymous poster hash: affd8...9d0

[AnonymBruker]

Heller førstegangsmor som 37-åring med en solid utdannelse og jobb, sparekonto og stabil økonomi, enebolig i et ok strøk, et solid ekteskap, kontra førstegangsmor på 17 som fortsatt bor hjemme på pikerommet som er sammen med en rånete 18-åring som er mere opptatt av å feste med kompiser og bruke pengene til øl og bil. Med overgangstønad og elendig økonomi. Som aldri får reist og tatt med barnet på kjekke opplevelser.

Anonymous poster hash: 26447...145

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste for et barn er å vokse opp sammen med begge foreldrene under samme tak. Og å ha foreldre som er ferdige med "å finne seg selv"og som er mentalt klar for å gå løs på den viktigste jobben i sitt liv.

Det finnes neppe mange 20 åringer som er; ferdig med utdanning, fått fast jobb, eier bolig og har oppfylt alle drømmene sine og lever i et stabilt, etablert forhold?

Anonymous poster hash: 792fb...344

[kvinneguide]

Blir stadig overrasket over hvor gamle folk er når de får barn. I barnehagen til dattera mi er jeg som er 29 blant de yngste. Føler meg egentlig ikke som noen ung mor. FFlesteparten av mødrene er 35-40 når de har fått sitt første barn. Jeg tenker da,hvordan er planene for eventuelle neste barn?man blir jo så gammel da,og ikke sikret at man blir gravid. .

Anonymous poster hash: 26a7b...1a8

Det er vel ingen krise om det bare blir det ene barnet?

Selv fikk jeg barn i slutten av tyveårene og enten forblir jeg ettbarnsmor ellers har vi vært inne på tanken om å få et til da med rundt ti års mellomrom. Synes å være mor som 20,30 og 40 åring er helt ok jeg så lenge alt er på stell :-)

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste for et barn er å vokse opp sammen med begge foreldrene under samme tak. Og å ha foreldre som er ferdige med "å finne seg selv"og som er mentalt klar for å gå løs på den viktigste jobben i sitt liv.

Det finnes neppe mange 20 åringer som er; ferdig med utdanning, fått fast jobb, eier bolig og har oppfylt alle drømmene sine og lever i et stabilt, etablert forhold?

Anonymous poster hash: 792fb...344

Det er ingen motsetning i å ha foreldre som bor under samme tak, som er mentalt klare til å gå løs på den viktigste jobben i sitt liv, og det å være i begynnelsen av 20-årene.

Nei, det er ikke mange 20-åringer som er ferdig med utdanning, har fått fast jobb, og er etablert i et fast og stabilt forhold, men det er veldig mange i alderen 22- 25 år som befinner seg i denne kategorien.

Og det å eie bolig har ingenting med å være en god forelder å gjøre.

Nå har mange i tråden fortalt hvorfor de har ventet med å få barn, og hvorfor det passet for dem å få barn sent i 30-årene, begynnelsen av 40-årene.

Min historie er at om vi ikke hadde blitt foreldre i første halvdel av 20-årene/midten av 20-årene, hadde vi ikke kunnet få egne barn i det hele tatt (tidlig overgangsalder).

Og jeg nekter å bli sett på som en dårlig mor utelukkende basert på at jeg var under 25 år da jeg ble mor for første gang, og at vi ikke eide egen bolig da barna var små.

Anonymous poster hash: 92316...293

[AnonymBruker]

Det har vel også noe å gjøre med at menn (gutter) ikke er klare før de er godt over 30......

Har ikke lest hele tråden. så mulig dette er nevnt tidligere.

Anonymous poster hash: def71...daf

[Kosemose]

tråden er ryddet for personangrep og avsporing

Kosemose, mod