Så mange gamle mødre

[AnonymBruker]

Blir stadig overrasket over hvor gamle folk er når de får barn. I barnehagen til dattera mi er jeg som er 29 blant de yngste. Føler meg egentlig ikke som noen ung mor. FFlesteparten av mødrene er 35-40 når de har fått sitt første barn. Jeg tenker da,hvordan er planene for eventuelle neste barn?man blir jo så gammel da,og ikke sikret at man blir gravid. .

Anonymous poster hash: 26a7b...1a8

[AnonymBruker]

Hvorfor bruker du tid og krefter på å tenke på å bekymre deg for andres fertilitet og familieplanlegging?

De har sikkert en plan, eller kanskje det ikke er så farlig for dem, eller kanskje de ønsker to tette eller et enebarn. Who cares.

Jeg kan forresten se ut som en av mødrene du snakker om. Det som ikke synes, er at jeg har to barn på barneskolen og en på ungdomsskolen Så å bekymre seg for meg er i hvert fall bortkastet.

Anonymous poster hash: 32bb1...497

[makkapakka]

så synd for de gamle..

[spektralkatt]

Visste du at for 100 år siden var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge 28 år?

[AnonymBruker]

Ikke alle er så heldige som deg, som har både truffet en mann å få barn med OG klart å bli gravid før fylte 30. Det er ikke alltid barnløshet er frivillig. Jeg blir så utrolig provosert av folk med barn som tyter om at de er sååå glade de fikk barn tidlig og de kan ikke skjønne disse som venter helt til de er laaangt opp itredveårene. Det er IKKE sikkert det er frivillig!!

Jeg er 33, og har ikke barn. Dette er ikke noe jeg har valgt selv. Jeg har rett og slett ikke truffet en mann å få barn med. Nå har jeg vært i et forhold med en mann i 6 mnd, og har stort håp om at det skal bli oss to. Men selv om det blir det, er det likevel et par år til vi evt får barn.

Alternativet mitt er å bli mor helt alene. Det har jeg ikke hatt lyst til til nå. Jeg vil få barn med en mann jeg elsker. Men OM det nå ikke går med samboeren min nå, så vurderer jeg å dra til danmark.

Jeg har også en venninne som er 34, og som har vært samboer i snart 10 år. De har prøvd å få barn i 5 av dem... Men mannen viser seg å ha dårlig sædkvalitet, og hun har endometriose, så de har dobbelt vansker. I tillegg har hun slitt med en sykdom som gjør at hun har måttet gå på medisiner som ikke kan brukes under et svangerskap. Så hun er heller ikke frivillig barnløs. OM hun blir mor, kommer det til å være etter fylte 35.

Så slutt å døm folk! Du ANER ikke hva de sliter med.

Anonymous poster hash: a594f...4f4

[FantasDick]

Har lagt merke til dette jeg, også. Jeg blir førstegangsfødende som 29-åring og føler meg egentlig veldig gammel, men ser jo hvor gamle mange andre er..

Har et (ste)barn på 14 år (samboeren min var tidlig ute, han er bare 32 selv) og på foreldremøter føles de andre foreldrene som våre foreldres generasjon - og ikke barna våre.

[AnonymBruker]

Man bruker mer tid på utdanning og karriere nå til dags, og som meg jeg traff jeg mannen min da jeg var 34. Jeg er 36 nå og venter vårt første barn. Slik er det bare. Kan jo ikke for at det tar tid å finne den rette, og jeg er verdig glad for at jeg ikke får barn med noen av de andre mennene jeg datet i sin tid!

Veldig bra at det er flere i samme bås som meg da. Jeg identifiserer meg ikke akkurat med unge mødre.

Anonymous poster hash: e1e13...4b6

[AnonymBruker]

Det er sånn det er blitt.

Vi er foreldre som fikk barn i 30-årene. Det skyldes helt enkelt at vi begge studerte i lang tid, vi ønsket begge å jobbe noen år før vi fikk barn, samt at vi ønsket å få på plass bolig osv.

Vi prioriterer ulikt, noe som fører til at noen får barn i ung alder, andre får barn senere.

Anonymous poster hash: 48bd8...001

[AnonymBruker]

Blir stadig overrasket over hvor gamle folk er når de får barn. I barnehagen til dattera mi er jeg som er 29 blant de yngste. Føler meg egentlig ikke som noen ung mor. FFlesteparten av mødrene er 35-40 når de har fått sitt første barn. Jeg tenker da,hvordan er planene for eventuelle neste barn?man blir jo så gammel da,og ikke sikret at man blir gravid. .

Anonymous poster hash: 26a7b...1a8

Det er fordi mange velger å gjøre ferdig utdanning, ha et stabilt liv, jobb og økonomi før de setter barn til verden. Takk og pris for det.

Anonymous poster hash: 7418f...f93

[peppermyntete]

Hvilket neste barn? Alle vil ikke ha flere enn ett.

[AnonymBruker]

Har lagt merke til dette jeg, også. Jeg blir førstegangsfødende som 29-åring og føler meg egentlig veldig gammel, men ser jo hvor gamle mange andre er..

Har et (ste)barn på 14 år (samboeren min var tidlig ute, han er bare 32 selv) og på foreldremøter føles de andre foreldrene som våre foreldres generasjon - og ikke barna våre.

"Som våre foreldres generasjon?"Herregud kjære vene! Hva er galt med det! Støtter meg på det som AB 33 år skrev over her. Jeg hadde det likedan i hennes alder, som bare er noen år tilbake. Men vips, der sto han og nå skal vi ha barn!. Så du AB 33: Det ordner seg for snille jenter! Kast hva andre måtte mene!

AB36

Anonymous poster hash: e1e13...4b6

[FantasDick]

"Som våre foreldres generasjon?"Herregud kjære vene! Hva er galt med det!

Anonymous poster hash: e1e13...4b6

Guri, det er da ikke noe galt med det, men det føles jo unektelig litt rart når vi sitter der i et foreldremøte med en gjeng gråhårede damer og menn som ser ut som de kunne vært vennene til foreldrene våre.

[AnonymBruker]

Guri, det er da ikke noe galt med det, men det føles jo unektelig litt rart når vi sitter der i et foreldremøte med en gjeng gråhårede damer og menn som ser ut som de kunne vært vennene til foreldrene våre.

Nå er det vel strengt tatt dere som skiller dere ut da, med tanke på at samboeren din var ekstremt ung da han ble far og du som stemor knapt var kjønnsmoden da hun ble født.

Anonymous poster hash: 2523e...2e0

[AnonymBruker]

Guri, det er da ikke noe galt med det, men det føles jo unektelig litt rart når vi sitter der i et foreldremøte med en gjeng gråhårede damer og menn som ser ut som de kunne vært vennene til foreldrene våre.

Men om nå mannen din var 18 da han fikk barn er det faktisk disse gråhårede folkene som er "normale", ikke ham... Når ditt barn er 14 kommer du til å være 43, og antageligvis ha begynt å gråne selv.

Anonymous poster hash: a594f...4f4

[FantasDick]

Nå er det vel strengt tatt dere som skiller dere ut da, med tanke på at samboeren din var ekstremt ung da han ble far og du som stemor knapt var kjønnsmoden da hun ble født.

Anonymous poster hash: 2523e...2e0

Men om nå mannen din var 18 da han fikk barn er det faktisk disse gråhårede folkene som er "normale", ikke ham... Når ditt barn er 14 kommer du til å være 43, og antageligvis ha begynt å gråne selv.

Anonymous poster hash: a594f...4f4

Ja, jeg har ikke sagt at det er verken "vi" eller "de" som skiller seg ut, men at det føles unektelig litt rart for oss. Men bare glem det jeg skrev tidligere, dere.

Edit; dessuten, som jeg skrev i det første innlegget mitt, så føler jeg meg veldig gammel som blir mor som 29-åring - og kommer da følgelig til å bli en like gråhåret mor selv.

Endret 17. april 2015 av FantasDick

[AnonymBruker]

Nå er det vel strengt tatt dere som skiller dere ut da, med tanke på at samboeren din var ekstremt ung da han ble far og du som stemor knapt var kjønnsmoden da hun ble født.

Anonymous poster hash: 2523e...2e0

Man trenger ikke være veldig ung forelder for å relatere seg til det FantasDick skriver.

Jeg var 24 år da jeg fikk mitt første barn, altså ikke spesielt ung.

Min datter har fortalt at hun føler det er en merkelig følelse at de6-åringene hun i dag underviser , og hun selv, ikke bare har jevngamle foreldre, men mange av barnas foreldre er også hennes foreldres omgangsvenner.

Det er ikke noe galt i det, men at hun føler det merkelig synes jeg ikke er så rart.

Anonymous poster hash: 92316...293

[AnonymBruker]

Hvilket neste barn? Alle vil ikke ha flere enn ett.

Skulle til å si det samme Jeg har ett barn og ønsker ikke flere, synes det er helt topp å ha masse tid og overskudd til barnet mitt. Samfunnet er ikke lenger lagt opp til å ha en barneflokk på 3-4 barn. Dessuten må være såpass realistisk å innse at forhold/ektaskap til barnas far kan ta slutt og da er det plutselig litt enklere med ett barn en flere. Barnet mitt er forresten ikke enebarn, siden samboer har ett barn fra før.

Anonymous poster hash: 792fb...344

[AnonymBruker]

Lurer på om disse unge mødrene tenker på at de kan ende opp som bestemødre før de fyller 40

Anonymous poster hash: 792fb...344

[attegløyma]

Eg studerte lenge, og hadde to laaange forhold frå tenåra til eg nesten var 30. Ville ikkje ha barn med nokon av dei, så då dei vart klare for avkom måtte eg nesten berre gå, for eg visste langt inni sjela at eg ikkje var klar (eller kanskje berre at eg ikkje var klar for barn med dei). Vart saman med mannen min då eg var 34 og vi fekk førstemann rett før eg vart 37 (vi vaks opp saman, så kjende kvarandre godt, hadde berre aldri sett på han på den måten før). Så fekk vi nr 2 21 mnd seinare. Førstemann sat på første prøveperiode, nr to berre kom Og heldigvis for det! Ein SKAL vere kresen når det gjeld kven ein skal få barn med, barna er til låns, partneren skal vere der så lenge ein lever.

[AnonymBruker]

Blir stadig overrasket over hvor gamle folk er når de får barn. I barnehagen til dattera mi er jeg som er 29 blant de yngste. Føler meg egentlig ikke som noen ung mor. FFlesteparten av mødrene er 35-40 når de har fått sitt første barn. Jeg tenker da,hvordan er planene for eventuelle neste barn?man blir jo så gammel da,og ikke sikret at man blir gravid. .

Anonymous poster hash: 26a7b...1a8

Jeg valgte å få barn i 30 årene fordi jeg ville nyte livet litt først som å reise verden rundt med kjæreste, spise mye ute, henge med venner, frihetsfølelse, ha en trygg jobb og utdannelse ++

Noen får kanskje kjæreste sent - synes det er bra at noen vil være 100% sikker i et forhold. Noen velger opplevelser først. Det er mange grunner. Er så glad jeg ikke fikk barn tidlig når nå jeg fikk første barn :-)

Anonymous poster hash: c767d...f8a