Bonusbarn ved samlivsbrudd - trenger råd ;(

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å avslutte nesten 5 års samboerskap. Han har 2 barn fra før av som har vært hos oss nesten 50 %. Vi er uenige i hvordan dette skal løses. Han mener at jeg skal komme i morgen å ta farvel, som han kaller det. Og at jeg ikke skal ha noen kontakt med de noensinne etter det. Jeg ønsker imidlertid å prate med dem om at det er slutt, at det ikke er deres feil, at pappa og jeg fremdeles er venner selv om vi ikke er kjærester - og hvis DE sier noe om og ønsker kontakt, f.eks dra på kino el. ønsker jeg jo å si ja, fordi jeg tror det er viktig å ta hensyn til deres behov midt oppi alt. Og fordi vi er glad i hverandre. Mulig vi bør vente med å prate med barna om det, da det kun er noen uker siden det ble slutt. Ikke fordi jeg kommer til å ombestemme meg, men fordi han er så sint på meg for at jeg har "gitt opp familien" og det virker som om hans følelser kommer i veien for sunn fornuft

Noen som har vært i en lignende situasjon eller som har noen råd?

Anonymous poster hash: 01ab9...1e8

Anonymous poster hash: 01ab9...1e8

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal vente til han har roet seg ned før du gjør eller sier noe som helst.

Barna, hvor gamle er de? Er de i tenårene vil de skjønne at det er slutt mellom dere, men de er også gamle nok til å skjønne at far reagerer i sinne og frustrasjon og kan lettere ta en beskjed om at de aldri skal se deg mer uten å ta den helt på alvor, om du skjønner hva jeg mener. Er barna i småskolealder eller yngre vil situasjonen fremstå mer svart/hvitt for dem.

Anonymous poster hash: af214...a3f

[AnonymBruker]

Ungene her er så store at de skjønner at det er slutt mellom pappa og stemor, og at stemor derfor ikke vil være en del av livet deres lenger.

Anonymous poster hash: 5a83e...d18

[AnonymBruker]

TS her: De er 6 og 9 år.

Anonymous poster hash: 01ab9...1e8

[AnonymBruker]

Hvis dette hadde skjedd meg hadde nok ikke jeg gjort så mye for å holde kontakten med ungene (litt eldre enn TS sine), men de har ikke vært her 50 prosent og jeg har ikke noe forhold til moren. Derfor ser jeg det som unaturlig å beholde kontakten. Hadde nok snakket med de om jeg traff på de, men ikke noe mer utover det. Men dette er nesten noe man må kjenne på selv, hvilken kontakt man har hatt med ungene, og hvilken kontakt man har med mor/far. Hvis far mener at du ikke skal ha noe med ungene å gjøre (skjønner at han er frustrert) så synes jeg du skal respektere dette. Det er hans unger, og det er du som flytter ut. Hvis dere skilles som gode venner og han sier det er greit at du har kontakt med ungene så er det også greit. Men tenk på at det kan gå 4 uker så er det et nytt menneske i hans liv. Like greit å kutte dessverre.

Anonymous poster hash: 667e7...a46

[AnonymBruker]

Jeg har fortsatt kontakt med min eks-stedatter. Snart 9 år siden det ble slutt mellom meg og faren hennes, men det var hennes ønske å holde kontakten. Hun er nå 19 og har vært i livet hennes siden hun var 3 år. Er nok mer som en tante for henne. Det gjør oss begge godt at vi kan møtes en gang i blant. Har null kontakt med både far og mor.

Anonymous poster hash: 62992...611