Psykolog vs psykiatrisk sykepleier

[AnonymBruker]

Skal søke studier nå, og kunne tenkt meg psykologi, men det kan se ut som det ikke er mulig for meg å få til, av mange grunner. Så da lurer jeg på om psykiatrisk sykepleier kan sidestilles litt med psykolog? Er det noen her som er det, som kan fortelle? Evt som vet om veier til å bli psykolog enda det virker uoppnåelig? Hvordan er psykologstudiet hvis man først kommer inn på det - er det beintøft "all the way"? Hvordan er sykepleierstudiet i forhold?

Evt noen som har tips og info om andre utdanninger som ligner psykologi?

Anonymous poster hash: 09462...bb2

[AnonymBruker]

De kan nok ikke sidestilles, men har noen fellestrekk.

Anonymous poster hash: 39a5e...720

[AnonymBruker]

Ok, takk for svar!

Flere? :-)

TS

Anonymous poster hash: 09462...bb2

[AnonymBruker]

Jeg har gått til begge deler. Nå er ikke jeg den som er mest plaget, men kan forklare forskjellene jeg opplever og som folkene i yrket har forklart meg da.

- Psyk. sykepleier fikk jeg hjelp fra i en startfase imens jeg ventet på psykologtime, samtidig som jeg går til henne enda. Hun hjelper meg å sette tankene mine i system og får meg til å tenke i litt nye rammer, sånne "små hverdagslige tiltak" som å roe ned angst-lignende tanker og tenkemåter for å løse dette osv. Hun er også med på å rykke ut når det skjer akutte ting i nærområdet.

- Psykologen hjelper meg mer med å gå i dybden og se på de innerste følelsene og tankene mine og kobler alt litt mer sammen, - rett og slett litt dypere inn i materien.

Aner ikke om dette hjalp men

Anonymous poster hash: c613e...1dc

[AnonymBruker]

Jo, det hjalp :-) Takk skal du ha!

TS

Anonymous poster hash: 09462...bb2

[AnonymBruker]

For meg, kan det absolutt ikke sammenlignes på noen måte har vært hos et par ps.sykepleiere og en psykolog. Psykologen er profesjonell, kan "sakene sine", og man føler man snakker med en fagperson. Ps.sykepleiere er mer sånn "ja,fint vær idag da". Mer for de som bare trenger sosial kontakt og prate piss... Man blir ikke bedre av det, ikke forstått

Anonymous poster hash: db926...2f3

[AnonymBruker]

Beklager på forhånd for langt svar TS: Jeg er AB fra istad som også har vært til begge deler (skrev det litt lange svaret), og jeg vil svare "andre" AB - for å "forsvare" spl. litt.. Jeg tror det har mye å si hvilken type person man er til også. Jeg har vært til psyk. spl, som har mange års både livserfaring og yrkeserfaring, og jeg vil si hun er en menneskekjenner i tillegg. Det er som å komme hjem (for en som ikke har hatt noe stabilt hjem), og hun lytter og forstår og gir gode råd. Tror det har litt å si hvilket stadie man er på også, og hvor villig man er til å ta imot hjelp. Så ikke si at spl ikke hjelper, for de er fagpersoner de og, bare med en litt annen - ja, tynnere psykologisk base enn psykologen, men til tider en vel så god en. Blir bare så trist når folk skal snakke negativt og dra alle under en kam. Vet flere som har fått god hjelp av psyk spl også.

Anonymous poster hash: c613e...1dc

[super-s]

Psykiatriske sykepleiere kan også jobbe som miljøterapauter, så du har flere muligheter enn om du blir psykolog (det er jo hundrevis av muligheter for psykologer også, men er du psykolog, så er du psykolog). Ang. det å gå i samtaler med psyk. sykepleiere så tror jeg det kommer veldig an på hvem de er som person. Det finnes elendige psyk. sykepl., og det finnes elendige psykologer. Akkurat som at det finnes flinke også!

[AnonymBruker]

Hvilken rolle man har som psyk.sykepleier kommer an på hvor man jobber.

Jeg kjenner til dem som kun jobber med pasienter og på mange vis bistår psykologer, f.eks. på avdelinger hvor pasienter er innlagt. Der har de ulike roller, de er med på samtaler med pasienter, har samtaler alene med pasienter, aktiviserer pasienter og andre oppgaver.

Andre steder kjenner jeg til psyk.sykepleiere som jobber som behandlere og utfører samtaleterapi på lik linje som psykologer.

Man har mange muligheter med en slik utdannelse. Det er mange felt innenfor psykiatrien man kan jobbe.

Anonymous poster hash: 53a60...030

[AnonymBruker]

Forskjellen er jo at du har enda mer kunnskap om du går psykologi. Da har du jo fem år innen dette. Om du går psyk.spl har du først tre år med alt mulig, to års jobbing før du tar master i psykologi. Altså bare to år med psykologi i stedet for fem.

Samtidig tenker jeg at man har enda flere muligheter om man velger sykepleier. Det negative er jo at du må lære mye annet rart (som selvfølgelig kan være interessant, men som ikke er psykologi-relevant).

Du har flere muligheter da, du kan også ta en master i psykologi i stedet for profesjon, og jobbe i bedrifter o.l.

Anonymous poster hash: 1ecc4...247

[AnonymBruker]

PS: Jeg har forresten gått til en flink psyk.spl som like gjerne kunne vært psykolog. Det varierer selvsagt hvor flinke de er.

Anonymous poster hash: 1ecc4...247

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange svar, og mange innfallsvinkler! Helt supert for meg som skal sende inn søknad nå innen fristen. Synes det er et veldig vanskelig valg, men det hjelper å høre mer om begge yrker/utdanninger.

Anonymous poster hash: 09462...bb2

[AnonymBruker]

Tror det kan variere mye. Jeg ønsket også i utgangspunktet å bli psykolog, men hadde ikke karakterene til å komme inn i Oslo. Er i dag sykepleier og snart klar for å begynne på en master. Usikker på om det blir i psykiatri eller familieterapi. Jobber tett med psykiatrisk sykepleier som følger opp mange brukere med psykiske problemer i bydelen jeg jobber i. Disse brukerne blir som regel ikke fulgt opp av psykolog, men har samtaler med psykiatrisk sykepleier. Tror mange har nytte av dette og jeg tror på mange måter at en god psykiatrisk sykepleier kan være bedre enn en dårlig psykolog.

Har personlig både vært borti psykologer, psykiatere, psykiatriske sykepleiere og en sosionom. Faktisk var min favoritt sosionomen som jobbet på i sosial vakttjenester på legevakten. Hun så meg og møtte meg på en måte som er umulig å beskrive. Så for meg handler det mye om personlig egnethet sår man jobber i psykiatrien.

Anonymous poster hash: 6362f...54b

[AnonymBruker]

Jeg var tidligere alvorlig deprimert og slet med alvorlig angst. Gikk til flere forskjellige psykologer over lenger tid. Den som til slutt fikk stablet meg på beina var en psykiatrisk sykepleier For min del var det henne jeg klarte å få best kjemi med, noe som er alfa og omega. Jeg hadde ikke nølt med å gå til en psyk. sykepleier igjen om jeg hadde hatt behovet.

Lykke til med valget

Anonymous poster hash: 62b23...536

[AnonymBruker]

Tusen takk for det (siste AB), og takk for flere svar :-)

TS

Anonymous poster hash: 09462...bb2

[AnonymBruker]

Forskjellen er jo at du har enda mer kunnskap om du går psykologi. Da har du jo fem år innen dette. Om du går psyk.spl har du først tre år med alt mulig, to års jobbing før du tar master i psykologi. Altså bare to år med psykologi i stedet for fem.

Samtidig tenker jeg at man har enda flere muligheter om man velger sykepleier. Det negative er jo at du må lære mye annet rart (som selvfølgelig kan være interessant, men som ikke er psykologi-relevant).

Du har flere muligheter da, du kan også ta en master i psykologi i stedet for profesjon, og jobbe i bedrifter o.l.

Anonymous poster hash: 1ecc4...247

Profesjonsstudiet i psykologi er på 6 år.

Anonymous poster hash: 590fd...bee

[AnonymBruker]

Profesjonsstudiet i psykologi er på 6 år.

Anonymous poster hash: 590fd...bee

Det var nytt for meg, men ser at de gikk over til 6-årig i 2011, ja.

Anonymous poster hash: 1ecc4...247

[AnonymBruker]

Et viktig poeng er at psykologer kan drive med veldig mye mer enn bare samtalebehandling

- kan jobbe i næringslivet som konsulent og rådgiver

- kan bli forsker

- kan jobbe med nevro (både klinisk og forskning)

- kan jobbe som fagrådgiver diverse plasser

- kan jobbe med å utarbeide og gjennomføre ulike intervensjoner på gruppenivå og i samfunnet

- kan være sakkyndig i fylkesnemder og rettssaker

- kan jobbe som Miljøterapeut med spesialisering (altså lønnet som)

- familiehjem (Bufetat)

- utredning

- kan sykemelde

- kan oppheve tvangsvedtak

- +++++++

Psykitriske sykepleiere jobber i all hovedsak klinisk i psykisk helsevern, og langt de fleste av de i kommunale lavterskeltilbud, på dpser eller som miljøterapeuter. Er du kun interessert i det kliniske kan nok psykiatrisk sykepleier være vel så bra, men jobbmulighetene er så uendelig mye større som psykolog

Anonymous poster hash: c5d73...3ac

[HerKommerMummi]

Psykiatriske sykepleiere kan også jobbe som miljøterapauter, så du har flere muligheter enn om du blir psykolog (det er jo hundrevis av muligheter for psykologer også, men er du psykolog, så er du psykolog). Ang. det å gå i samtaler med psyk. sykepleiere så tror jeg det kommer veldig an på hvem de er som person. Det finnes elendige psyk. sykepl., og det finnes elendige psykologer. Akkurat som at det finnes flinke også!

Tror du ikke at psykologer kan jobbe som miljøterapeuter også eller???

[HerKommerMummi]

Skal søke studier nå, og kunne tenkt meg psykologi, men det kan se ut som det ikke er mulig for meg å få til, av mange grunner. Så da lurer jeg på om psykiatrisk sykepleier kan sidestilles litt med psykolog? Er det noen her som er det, som kan fortelle? Evt som vet om veier til å bli psykolog enda det virker uoppnåelig? Hvordan er psykologstudiet hvis man først kommer inn på det - er det beintøft "all the way"? Hvordan er sykepleierstudiet i forhold?

Evt noen som har tips og info om andre utdanninger som ligner psykologi?

Anonymous poster hash: 09462...bb2

Det trenger ikke være så vanskelig å bli psykolog. Du vet at du kan i Lillehammer og så i Danmark?