Sosial angst og depresjon

[AnonymBruker]

Jeg har gode dager, og dårlige dager når det kommer til depresjonen. Tankene og følelsene er der, men jeg har mine måter å unngå de på.

Men angsten.. jeg er så å si fri for angst når jeg kun sitter hjemme. Om jeg går ut så skjenner jeg angsten med en gang. Det å dra ut på møter, shopping, kino og henge med venner flere ganger på en uke, slår meg rett og slett ut. Jeg får vondt i skuldre, nakke og rygg, er dødssliten og det er mye lettere å få panikkangst når jeg er såpass sliten og utmattet.

Noen dager når jeg kun sitter hjemme, så tenker jeg "Nå føler jeg meg frisk" og begynner å se på jobber. Har sendt ut noen søknader, men så fort telefonen ringer så kommer panikken og jeg backer ut.
Føler meg så ufattelig rotten og lat når jeg er hjemme en hel uke, og føler meg "frisk". Er dette "normalt"? Blir så sint på meg selv, for jeg klarer å skjerpe meg når jeg er hjemme, å stenge de vonde tankene ute. Men når jeg er ute blant folk så blir det så mye at tankene klarer å trenge frem, og angsten er helt utav kontroll.

Har laget noen regler for meg selv, for å prøve å bli bedre. Som å si ja til gjester, dersom jeg ikke har en god grunn til å ikke motta gjester. Si ja når noen ber meg med ut, selv om at angsten roper nei. Gå ut med søppel før klokken 12 om kvelden, bruker å gå ut i 4 tiden om natten for da er det ingen ute.
Ja mange små "regler", slik at jeg hele tiden jobber med angsten.

Anonymous poster hash: 0ae04...147

[AnonymBruker]

Får du samtaleterapi? Ellers bør du starte..

Jeg har i perioder angst selv. De gangene jeg får til å stoppe opp litt, fokusere på pusten og roe ned, funker det veldig godt. Andre ganger løper pulsen løpsk, jeg stotrer, rødmer, blir svimmel osv.

Jeg vil ikke presse meg selv for hardt. Men synes det er viktig å gjennomføre ting til tross for angsten, og gjøre ting nettopp fordi jeg har angst for det der og da.

Jeg var uten jobb ganske lenge. På gode dager føltes det ikke bra å ikke jobbe. Men allerede neste dag var jeg på bunn igjen. Så jeg godtok etter hvert at ting tar tid. Alt måtte være stabilt over tid før jeg kunne vurdere å starte i jobb igjen.

Anonymous poster hash: 45026...962

[Gjest Vevila]

Haha, unnskyld at jeg ler, men jeg kjenner meg så veldig igjen! Sliter med både depresjon og angst, og i de periodene uten så stor belastning tenker jeg at "jeg er jo ikke syk, nå må jeg skjerpe meg og begynne å studere/jobbe som normale folk". Så gjør jeg det da, og ender opp med daglige angstanfall, suicidalitet og innleggelse. Etter utallige slike smeller har jeg lært at jeg ikke skal overvurdere meg selv, men istedet ta en ting om gangen slik at jeg ser hvor langt jeg kan strekke strikken. De reglene du har laget høres lure ut, det viktigste er som du sier at man jobber med angsten hele tiden og ikke bare trekker seg unna alt. Samtidig som man ikke biter over for mye samtidig. Masse god bedring!

[AnonymBruker]

Dersom det er det å møte mennesker som gjør angsten din verre, så er det jo ikke rart at du føler deg bedre om du bare sitter hjemme alene. Da blir du jo ikke utsatt for triggere! Man merker ikke så mye til en brukket fot om man sitter stille heller, men så fort man prøver å gå så har man et problem.

Anonymous poster hash: a08d5...05d

[AnonymBruker]

Psykolog og serotininforhøyede piller kan hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 2671f...332