Fødsel - bedøvelse er for feiginger?

[AnonymBruker]

Jeg har termin i august og har belaget meg på å be om epidural. Flere av venninnene mine har født uten, og skryter av at det er "ekte" fødsel. Jeg blri så oppgitt, for det har liksom gått sport i å være den som holder ut de mest traumatiske fødslene med minst mulig smertestillende.

Jeg vet enkelte av venninnene mine er isnpirert av en blogger som forberedte seg til sin fødsel som om den var en treningsøkt. Jeg kjenner jeg blir så oppgitt. Må alt være en konkurranse? Kan vi ikke fokusere på barnet fremfor hva mor presterer under selve fødselen og i ukene etter? Jeg har ingen planer om å fokusere på å få tilbake kroppen min osv. Kjenner jeg blir så sliten, at alt presset ødelegger det som kunne vært en enda finere ventetid. Prøver å fokusere på det som for meg er viktig, men kjenner jo at jeg blir påvirket av de som poster #fitmums og jogger rundt med babyene og liksom skryter av at jordmora var SÅ imponert over at de insisterte på å føde uten annet enn lystgass, for hun hadde aldri sett maken til smerteterskel osv.

Noen som kjenenr seg igjen? Har dere noen tips? Er dette kanskje bare min omgangskrets?

Anonymous poster hash: 59c37...5d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde naturlig fødsel. For meg fungerte det veldig bra og jeg hadde en super fødsel:)

Du må nesten bare vurdere hva som er best for deg. Og du trenger ikke la deg påvirke. Gjør som du vil og stå for det:) Lykke til!

Anonymous poster hash: 105ba...ff8

[Silfen]

Smertestillende er for de med behov. Idiot blir man først når man nekter det når man trenger det, eller hyler om at man SKAL ha før man vet om man trenger.

[Beccy87]

Jeg har også termin i August og epidural er noe av det første jeg kommer til å spørre etter.

Det er ingenting jeg skammer meg over, når vi er så heldige at vi har hjelpemiddler, hvorfor ikke bruke dem?

[Gjest Keikolina]

Fikk epidural, det fungerte jo ikke uansett

[AnonymBruker]

Jeg har også termin i August og epidural er noe av det første jeg kommer til å spørre etter.

Det er ingenting jeg skammer meg over, når vi er så heldige at vi har hjelpemiddler, hvorfor ikke bruke dem?

TS:

Takk skal du ha. Det gjør det litt enklere. Jeg har en venninne som ikke turde å dele sin fødselshistorie med venninnegjengen fordi hun var redd de ville se på henne som feig. Jeg er enig med deg, hvorfor ikke bruke hjelpemidlene vi har tilgjengelig. Takk.

Anonymous poster hash: 59c37...5d5

[AnonymBruker]

Fikk epidural, det fungerte jo ikke uansett

TS:

Gjør det ikke?

Anonymous poster hash: 59c37...5d5

[Kanutte]

Jeg har født både med og uten epidural. Fine opplevelser uansett. Det var mitt valg å føde uten smertelindring siste fødsel (også planlagt andre fødsel, men omstendighetene endret seg). Jeg har hatt relativt korte og greie fødsler. Om andre velger epidural eller andre smertestillende er helt greit. Det irriterer meg at det ikke skal være greit.

[Kanutte]

TS:

Gjør det ikke?

Anonymous poster hash: 59c37...5d5

Fungerte fint for meg i første fødsel. I andre fødsel kom pressriene før den rakk å virke (det gikk litt kjapt, kan du si).

[ara]

Prøv å fortsette med å ikke bry deg selv om det er vanskelig. Du skal snart sette et barn til verden. Det er en kjempebragd i seg selv, smertelindring eller ei, tenk hva kvinnekroppen er i stand til!! Så kos deg de siste månedene av svangerskapet og gled deg til hva du har i vente

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to fødsler uten smertelindring i det hele tatt.

Men det var på grunn av tid og tilgjengelighet, ikke fordi jeg er tøff. Hadde det ligget til rette for det hadde jeg tatt i mot alt jeg kunne fått!

Anonymous poster hash: 0f34e...ba8

[Gjest Keikolina]

TS:

Gjør det ikke?

Anonymous poster hash: 59c37...5d5

Nei, fungerte ikke på meg. Fikk 3 doser.

[Harlekin]

Det beste er å gå i fødsel med åpent sinn. Ikke bestem deg på forhånd at du skal eller ikke skal ha epidural, men ta det som det kommer.

Jeg fikk epidural fordi jeg trengte det. Men jeg må helt ærlig innrømme at jeg også har kjent litt på følelsen at skam da andre spør "fødte du naturlig"? Det ergrer meg at jeg skal føle det sånn, for jeg mener det er 100 % legitimt å få smertelindring når man trenger det.

[Teeny]

Forsøkte uten først, men etter 14 timer med rier og lite som skjedde så måtte jeg kaste inn håndkleet. Endte også i keisersnitt og da mente de det var bra jeg hadde epidural allerede.

[AnonymBruker]

Det beste er å gå i fødsel med åpent sinn. Ikke bestem deg på forhånd at du skal eller ikke skal ha epidural, men ta det som det kommer.

Jeg fikk epidural fordi jeg trengte det. Men jeg må helt ærlig innrømme at jeg også har kjent litt på følelsen at skam da andre spør "fødte du naturlig"? Det ergrer meg at jeg skal føle det sånn, for jeg mener det er 100 % legitimt å få smertelindring når man trenger det.

TS:

Jeg er helt enig, og du skal ikke føle skam. Jeg går også inn med åpent sinn, dersom jeg av en eller annen grunn ikke skulle føle behov for eller ikke få tid til epidural er ehller ikke det et nederlag. Dets om frustrerer meg er alt fokuset på at fødsel/kropp/barn osv er en prestasjon som andre har noe med. Jeg skulle ønske jeg slapp å høre om hvor spreke folk er, hvor lett alte r osv. For kanskje blir ikke ting så lett for meg, og det er jo natulrig, men det siste man trenger som nybakt mamma er jo å føle at man ikke strekker til. Og det er jeg redd for at skal skej meg og at det skal gå utover babyen.

Takk for svar

Anonymous poster hash: 59c37...5d5

[blomst12]

Jeg var opptatt av og prøve uten, og hadde og lyst og føde uten, men var ikke slik at jeg ikke hadde spurt hadde jeg følt jeg trengte det. En fødsel er forskjellig fra kvinne til kvinne. Kanskje dine venninner ikke hadde klart en annen fødsel uten epidural enn akkurat den de fikk?

Fikk lystgass og fentanyl, og det fungerte supert for meg. Eneste er at morfinen gjorde meg glemsk, og husker ikke hele fødselen.

Mitt råd er og ikke planlegge det ene eller det andre, det blir sjelden helt som du tror! Lykke til

Endret 12. april 2015 av blomst12

[AnonymBruker]

Jeg hadde et ønske om å gjøre et forsøk uten smertelindring først, og det er jo best også at man ikke får epidural med en gang det gjør bittelitt vondt. Men jeg hadde ikke utelukket å bruke smertelindring.

Jeg føler at jeg holdt ut litt for lenge. Jeg burde ikke vært så sta og ventet så lenge. Jeg måtte gi opp og be om epidural til slutt og da hadde jeg hatt store smerter så lenge at jeg var helt utslitt. Det tok lang tid å få presset ut gutten også, så om jeg ikke hadde tatt epiduralen så tror jeg det kunne endt veldig dårlig. Sønnen min slet med å puste og han punkterte en lunge da han ble født, og jeg tror at han faktisk kunne dødd om jeg ikke hadde hatt den pausen til å samle krefter (som jeg fikk pga epiduralen).

Det er ikke sånn at man er pyse eller at man ikke har født på ordentlig fordi man har brukt smertelindring. Man lytter til kroppens signaler og gjør det som føles riktig. Drit i hva andre mener. Dette er deg, din kropp og ditt barn som du skal føde.

Anonymous poster hash: b5cb5...52f

[Harlekin]

TS:

Jeg er helt enig, og du skal ikke føle skam. Jeg går også inn med åpent sinn, dersom jeg av en eller annen grunn ikke skulle føle behov for eller ikke få tid til epidural er ehller ikke det et nederlag. Dets om frustrerer meg er alt fokuset på at fødsel/kropp/barn osv er en prestasjon som andre har noe med. Jeg skulle ønske jeg slapp å høre om hvor spreke folk er, hvor lett alte r osv. For kanskje blir ikke ting så lett for meg, og det er jo natulrig, men det siste man trenger som nybakt mamma er jo å føle at man ikke strekker til. Og det er jeg redd for at skal skej meg og at det skal gå utover babyen.

Takk for svar

Anonymous poster hash: 59c37...5d5

Takk og lykke til med fødsel, med eller uten epidural

[AnonymBruker]

Jeg ba om epidural tidlig i fødsel nr 1, ser ikke poenget med med å ha mer vondt enn nødvendig, når det finnes hjelp!

Den funka som bare det, hadde ikke noe vondt, og siden de glemte å skru den av når ungen skulle ut, merka jeg ikke at hun kom ut heller.

Så i grunn en smertefri fødsel, og det var deilig det, etter alle skrekkhistoriene man leser/hører.

Så jeg var fast bestemmt på at jeg ville ha epidural med nr 2 også. Men det ble en styrtfødsel som var over på 40 min, så da rakk jeg det jo ikke...

Så hvis du ønsker epidural ber du om det. spørr du meg, er det en like naturlig fødsel som uten!

Anonymous poster hash: 2a8fc...c5f

[Lunarstone]

generelt vil rådet mitt være å "ta ting litt som de kommer" når fødselen først skjer. Hver enkelt har sin fødselshistorie og sin opplevelse, og jeg tror ikke folk flest dømmer andre om de velger epidural, andre smertestillende eller hva det måtte være.

Jeg fødte det man kaller "naturlig", men det var fordi hele fødselen tok 3 timer totalt og jeg aldri ble tilbudt noe smertelindring / ikke hadde tid. Hadde jeg ligget i timesvis / dagesvis med rier hadde jeg hylt til meg all smertelindringen jeg kunne fått.