tilbakefall av angst, hva gjør jeg!?

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt dor depresjon på angst før men følte meg lenge frisk. Nå etter jeg fikk dattera mi har det kommet snikende tilbake. Hun et nå 10 mnd gammel. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og jeg synes det er skummelt å gå til lege! Føler angsten tærer på meg fysisk og psykisk nå. Noen som har tips til hva som kan hjelpe eller har vært til hjelp for deg? Skal selvfølgelig gå til lege før det går for langt men vil gjøre et forsøk på å ordne opp selv.

Anonymous poster hash: 53208...f4d

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt dor depresjon på angst før men følte meg lenge frisk. Nå etter jeg fikk dattera mi har det kommet snikende tilbake. Hun et nå 10 mnd gammel. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og jeg synes det er skummelt å gå til lege! Føler angsten tærer på meg fysisk og psykisk nå. Noen som har tips til hva som kan hjelpe eller har vært til hjelp for deg? Skal selvfølgelig gå til lege før det går for langt men vil gjøre et forsøk på å ordne opp selv.

Anonymous poster hash: 53208...f4d

Eksponering. Du har ett barn nå, du har ingen mulighet til å mure deg inne lenger. Mest sannsynlig klipper du den av igjen når du eksponerer deg selv aktiv.

Anonymous poster hash: 4d5b6...0f3

[AnonymBruker]

tenk fremover positivt lys så skal du se det forsvinner

Anonymous poster hash: f8584...949

[AnonymBruker]

Tydeligvis folk her ikke vet hva angst innebærer.

Husk og at du har gått gjennom et svangerskap og livet ditt har endret seg. Ikke rart mye popper opp igjen. Ta en prat med legen din og høre om du kan få time på DPS til noen samtaler igjen. Fortere du får gjort det bedre for deg. Har selv kraftig angst så skjønner hva det går.

Og til de som er bedrevitere her, det er ikke bare til og ta seg sammen når det blir kaos i hodet. Noen klarer og fikse ting selv og noen av oss må faktisk ha litt hjelp på veien. Ingenting og skamme seg over.

Anonymous poster hash: 536c0...18c

[AnonymBruker]

Eksponering. Du har ett barn nå, du har ingen mulighet til å mure deg inne lenger. Mest sannsynlig klipper du den av igjen når du eksponerer deg selv aktiv.

Anonymous poster hash: 4d5b6...0f3

Hadde det vært så lett hadde vel nesten ingen hatt angst....

Anonymous poster hash: b4f8f...afa

[Anglofil]

Tråden er ryddet for svar fra helsepersonell, samt råd om medisinering.

Yvonne (mod)

[WubWub]

Eksponering. Du har ett barn nå, du har ingen mulighet til å mure deg inne lenger. Mest sannsynlig klipper du den av igjen når du eksponerer deg selv aktiv.

Anonymous poster hash: 4d5b6...0f3

Feil. Om man ikke opplever mestring men går på smell på smell for hver gang man eksponerer seg så lærer du hjernen din at sosiale interaksjoner faktisk er farlig og man vil få mer angst som i neste ledd vil føre til mer isolering og større angst problematikk.

Skal eksponering ha noen mål og mening bør man ha litt kunnskap om kognitiv terapi, katastrofe tanker, automatiserte negative tanker, urasjonelle spådommer og uhensiktsmessig selvfokus. Om man lærer seg litt om kognitiv terapi kan man bruke kognitive ABC-skjemaer til å bearbeide sanseinntryk og følelser på en litt annen måte enn man ellers ville gjort. Istedetfor å bli styrt av en over aktiv amygdala (reptil hjernen som styrer følelser og fight/flight) så utfordrer man hjernedelen som heter hyppocampus (den styrer logikk og rasjonalitet).

Uansett, svar til TS :

Kjøp deg boka her så kan du bli din egen behandler : http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=148066

Den boken blir alle som kommer til DPS eller psykolog anbefalt om man sliter med panikk lidelse , sosial fobi eller generalisert angst.

Må ellers legge til at den boken er utrolig bra og jeg vet den har vært til hjelp for mange.

Endret 13. april 2015 av WubWub

[AnonymBruker]

tenk fremover positivt lys så skal du se det forsvinner

Anonymous poster hash: f8584...949

Å be folk se på det lyse i tilværelsen funker ikke og oppleves (og er) som oftest en avvisning hvor man ikke orker å forholde seg til det vanskelige i personens liv. Se her:

http://www.nytimes.com/2014/10/26/opinion/sunday/the-problem-with-positive-thinking.html?_r=0

Eksponering. Du har ett barn nå, du har ingen mulighet til å mure deg inne lenger. Mest sannsynlig klipper du den av igjen når du eksponerer deg selv aktiv.

Anonymous poster hash: 4d5b6...0f3

Skal eksponering ha noen mål og mening bør man ha litt kunnskap om kognitiv terapi, katastrofe tanker, automatiserte negative tanker, urasjonelle spådommer og uhensiktsmessig selvfokus. Om man lærer seg litt om kognitiv terapi kan man bruke kognitive ABC-skjemaer til å bearbeide sanseinntryk og følelser på en litt annen måte enn man ellers ville gjort. Istedetfor å bli styrt av en over aktiv amygdala (reptil hjernen som styrer følelser og fight/flight) så utfordrer man hjernedelen som heter hyppocampus (den styrer logikk og rasjonalitet).

Uansett, svar til TS :

Kjøp deg boka her så kan du bli din egen behandler : http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=148066

Den boken blir alle som kommer til DPS eller psykolog anbefalt om man sliter med panikk lidelse , sosial fobi eller generalisert angst.

Må ellers legge til at den boken er utrolig bra og jeg vet den har vært til hjelp for mange.

Selvhjelp og kognitiv terapi hjelper noen men langt ifra de fleste. Rundt 23% av deprimerte og omkring 40% av de med sosial angst opplever god bedring av det.Wilhelmsen er jævlig god til å selge budskapet sitt, men det passer ikke for de fleste.

Mange trenger langtidsorientert psykoterapi hvor det er plass til opplevelsene deres. Spesielt dersom du har et lite barn vil jeg oppfordre deg til å få snakket med en psykolog/psykiater som har mulighet til å følge deg opp over tid. I henhold til retningslinjene skal du også prioriteres når du har et lite barn.

Anonymous poster hash: 79901...b80

[AnonymBruker]

Hadde det vært så lett hadde vel nesten ingen hatt angst....

Anonymous poster hash: b4f8f...afa

Hun har blitt frisk av angst og har ett tilbakefall. Hun kan faktisk klippe av angsten nå før den er på full plass igjen. Sånn gjorde i allefall jeg det og det fikk jeg råd om å gjøre.

Anonymous poster hash: 4d5b6...0f3

[AnonymBruker]

Hun har blitt frisk av angst og har ett tilbakefall. Hun kan faktisk klippe av angsten nå før den er på full plass igjen. Sånn gjorde i allefall jeg det og det fikk jeg råd om å gjøre.

Anonymous poster hash: 4d5b6...0f3

Klippet av...? Du blander ikke angst og navlestrengen nå? Tror ikke TS bruker metaforer. Hvordan klipper du av angst?

Anonymous poster hash: 1cd8d...56b

[AnonymBruker]

Takk for svar her! jeg prøver å unngå å isolere meg og ikke unngå å ikke gjøre ting som trigger angsten, men det er ikke lett. Jeg har to barn og er gift. Jeg tror ikke sønnen min på 6 år har merka noe særlig til det. Jeg har snakket med mannen min om dette og han hjelper meg med et ekstra dytt bak for at jeg skal komme meg litt ekstra ut av huset og sånt. Liker ikke å blande han inn, så kan er ekstra motivasjon for å komme seg ut. Kan ikke nekte eller lage ubehaglige situasjoner når han spør om jeg blir med på trille tur eller på lekeplassen. Føler det hjelper litt. Jeg har litt bra dager og noen dårlige. Alt føles ikke så klaustrofobisk hele tiden, men får plutselige anfall av panikk og håpløshet. Jeg er så utslitt at jeg knapt kommer meg opp om morgen og sliter med mine nattevakter med babyen. Jeg har så lyst til å snu dette selv, men gåt snart til lege om det ikke hjelper...

Anonymous poster hash: 53208...f4d