Prosjekt veltrent

[Sølvrosen]

Jeg er en slask i begynnelsen av 20-årene, og kroppen er deretter. De siste årene har den fysiske aktiviteten bestått av to daglige sykkelturer, den ene bestående av en lang oppoverbakke, og enkelte sjeldne skogturer.

Livet mitt startet helt gjennomsnittlig, men jeg fikk etterhvert en del valpefett, så før pubertet og vekstspurt var jeg lubben. Bortsett fra etter langvarig sykdom, som stort sett gjorde meg ganske slank. Det skjedde ganske ofte, årlig i barnehagen, og så sjeldnere til midten av barneskolen da det gav seg helt. Slankheten varte til neste gang jeg var på lengre besøk hos besteforeldre som kunne fete meg opp igjen. Jeg startet altså livet som jojo-slanker, ikke helt det utgangspunktet jeg kunne drømt om.

Aktivitetsnivået mitt var høyt som liten. Jeg var aldri den som sprang fortfort, men fra jeg klarte å løfte hodet hadde jeg et ønske om å komme meg opp i verden. Ivrig etter å heve meg fra gulvet trente jeg så jeg klarte å reise meg lenge før gjennomsnittsbabyen. På en kontroll fant helsesøster en uvanlig fold på lårene mine, og sente meg til videre undersøkelser. Det viste seg å være muskler.

Jeg ble ikke fornøyd med å stå, til fortvilelse for foreldre, besteforeldre, dagmamma, barnehagetanter og alle andre som prøvde å passe på meg. Jeg klatret i sofaer, på bord, kjøkkenbenker, bokhyller, ribbevegger, trær og alt annet det er mulig for en liten en å klatre i. Snu ryggen til meg et øyeblikk, og vips sitter jeg på brødfjøla og gumler smør eller i toppen av ribbeveggen.

Klatringen varte til like før jeg begynte på skolen. Jeg prøvde klatrestativet i skolegården, og for første gang på lenge datt jeg. Hardt. Det tok et halvt år før ryggen ble bra igjen, og på den tiden rakk jeg å bli redd for å klatre. Ei venninne fikk meg til å begynne med treklatring igjen, men gode klatretrær er sjeldne i norske skolegårder. Etter flere år fikk jeg rasjonalisert vekk frykten, men da var jeg blitt for svak.

Da jeg gikk i tredje fikk jeg diagnosen astma. Da falt mange brikker på plass for foreldrene mine. Som liten ble jeg veldig fort sliten, som i en bakke jeg nå bruker 5 minutter på trengte jeg flere pauser. Legen forklarte at dette er vanlig hos små barn med astma. Når et anfall starter og halsen snører seg sammen blir de redde, for det er ubehagelig og de vet ikke hva det er. De sier derfor at de er slitne. Derfor fikk jeg aldri et skikkelog anfall, så foreldrene mine som har nok erfaring til å kjenne et anfall oppdaget ikke astmaen før jeg ble så stor at jeg presset meg selv.

Med medisin ble utholdenheten min bedret, og på ungdomskolen var den helt grei. Ikke super, men grei. Astmaen ble verre noen år, men da jeg begynte på vgs ble den drastisk bedre, og jeg kunne trappe ned medisinbruken. Om det var dårlig inneklima på ungdomsskolen eller bare hormoner i puberteten som gjorde det er usikkert.

Den fysiske formen min var nedadgående i løpet av vgs. Jeg mistenker det skyldes at jeg gikk fra 2 til bare 1 gymtime i uka. Jeg gikk ikke på noe organisert aktivitet, og hverken treningssudio eller hjemmetrening var noe for meg. Jogging har jeg alltid hatet, så det var ikke noe alternativ.

Så gjorde jeg den store tabben å slutte på vgs. Selv om det vanligvis er det ønskede resultatet for noen som avlegger eksamen etter tre år, men for min fysiske form var det katastrofalt. Antal gymtimer ble redusert til 0, og jeg kompenserte ikke med noen annen aktivitet. Samtidig flyttet jeg sammen med en mann med et mye større kaloribehov og slappere regler for godteri og annet snacks. Etter to år med dette gikk jeg opp flere buksestørrelser enn jeg liker å tenke på. Så jeg prøvde å ta grep, og feilet.

Nå prøver jeg å ta grep på nytt, derfor denne dagboken. Riktignok vet jeg av erfaring at selv om jeg skriver her er det ikke sikkert at jeg klarer det, men jeg kan ikke fortsette slik jeg har gjort.

Høyde: 166

Vekt: Jeg har ikke investert i måleutstyr, men jeg vet det er for mye.

Midjemål: Godt over 80 cm

[Sølvrosen]

Dagens treningsøkt fullført

I dag, dag 28 av 30 days bikini body challenge. 25 Push-ups og 200 seal jacks. Seal jacks var ganske morsomt, og overraskende morsomt. Push-ups er ikke helt min greie, for sykling gir dårlig trening av armene, men det var bare 25. Jeg tok alle på knærne, siden den høyre skuldera mi ikke liker opplegget.

30 days bbc er ikke et bra opplegg. Det er alt for mange repitisjoner av hver øvelse, og progresjonen, skjønt bedre en på de andre 30 days challengene, er for høy. Det er vanskelig å utføre teknikken rett i 200 repitisjoner, selv om jeg fordeler dem på mange små sett, ofte spredt utover dagen.

Jeg har til tross for dette klart å nesten fullføre. Jeg hadde en dag i begynnelsen jeg ikke klarte, og derfor måtte repetere. Da skyldtes det hodepine, men jeg tror den hviledagen var viktig også for å fullføre. Øvelsene var dårlig fordelt i dagene før, så jeg hadde noen muskler i beina som trengte hvile.

Jeg tok også et avbrekk i påska, fordi ferie på hytta med storfamilie ikke egner seg for slike treningsopplegg. Jeg nøyde meg med tangbæring, søppelplukking, roing, åkerarbeid og å ta det med ro etter å ha slått meg gul og blå. Til min kjæres (og min) store forbauselse fortsatte jeg der jeg slapp når jeg kom hjem.

Det er et par positive trekk ved opplegget, og det er de som har fått meg til å komme så langt.

1: Øvelsene er fordelt slik at musklene stort sett får hvilt. I begynnelsen hadde jeg litt problemer, men det gav seg fort.

2: Opplegget egner seg til å skrive på et ark som henges synlig, der jeg kan notere fremgangen tydelig for hvert eneste sett, og så tegne et stort smil når jeg er ferdig med hver av de to øvelsene den dagen. Jeg finner noteringen, spesielt smilefjesene, svært tilfredsstillende.

3: Opplegget har en start og en slutt, noe som gjør det lett å se fremgang. "En tredel!" "Halveis!" "Bare en uke igjen!" Samtidig er dette en ulempe med opplegget, for når det er så kort er det lett å stoppe når jeg er ferdig.

Jeg kan ikke stoppe treningen nå, så jeg må over på et nytt opplegg. Jeg har derfor skaffet meg Kayla Itsiness Bikini Body Guide, som etter det jeg har oppfattet er et mye mer velutviklet opplegg. Det kostet nok, så det bør være bra. Jeg har ikke skaffet matplanen, for av ulike grunner må jeg være forsiktig med å kontrolere kostholdet for nøye. Uansett føler jeg at det er best at jeg gjør en livsstilsending om gangen, og siden kostholdet mitt er ganske sunt starter jeg med treningen.

[Sølvrosen]

Da er jeg ferdig med 30 Days Bikini Body Challenge.

Jeg hadde egentlig tenkt å avslutte med glans, med ting går ikke alltid som planlagt.

Mandag var jeg i dårlig form, det var som om jeg ikke hadde noe styrke i beina. Jeg presset meg gjennom og fullførte, med mange pauser. Egentlig skulle jeg utføre 100 froggies, men siden det er burpees onde lillebror byttet jeg det ut med squat jumps.

Tirsdag fikk jeg straffen for mandags mishandling. Musklene i lårene var så støle at jeg knapt klarte å gå. I tillegg hadde jeg fått hodepine, av den typen som kan ignoreres om jeg er helt i ro, men dersom jeg beveger meg eller øker pulsen kjennes det ut som om hodet skal sprenges. Jeg fant ut at det var på tide å høre på kroppen, så jeg tok det helt med ro. Ingen tyngre aktivitet enn å springe etter bussen.

I går var formen bedre. Jeg var fremdeles stiv, men hodet var nesten bra. Endelig kunne jeg fullføre utfordringen Vel, jeg fant raskt ut at jeg ikke får til teknikken på v-ups. Jeg lager svai i ryggen, og erfaring viser at det gir smerter i korsryggen. Derfor byttet jeg dem ut med 75 beinhev og 75 crunches. Jeg fant også ut at det var en dårlig ide å bytte ut froggies på dag 29 med squat jumps, for dag 30 skulle jeg ta 200 squat jumps. På slutten var det nesten så jeg kastet opp (Spagettimiddagen rett før hjalp ikke så mye der). Til tross for dette klarte jeg det, så nå henger arket på veggen med et digert smilefjes.

Jeg går rett over på Kayla Itsiness BBG, så i dag blir det LISS. Hvis jeg er heldig blir været bedre etterhvert.

[Sølvrosen]

Det skulle være LISS i dag. Det er ikke noen dag for å trene ute, så jeg fant meg et par videoer som påsto at de var Low intensity. Begge var 20 minutter, så jeg tenkte at de var fine til sammen.

Den første var fin. Den var helt uten hopping, så hodepinnen som lurer i bakgrunnen fant ingen grunn til å dukke opp.

Den andre var også fin, og ganske gøy, men den var laget for bedre trente folk enn meg. Intensiteten ble defor alt for høy. Jeg prøvde å roe den ned, men etter ti minutter rant svetten og jeg pustet tungt, så hoppet jeg til avkjølinga.

Det ble altså bare 30 min cardio i dag, men 10 av dem ble ganske intense.

I morgen tar jeg Arms & abs fra pre-workout uke 1. Siden jeg starter sånn halvveis ut i uka er jeg usikker på om jeg skal kalle dette pre-uke1 eller pre-uke0. Det er jo fint å få hele uker, men samtidig kommer jeg rett fra et treningsprogram, så jeg vet ikke hvor mye jeg egentlig trenger pre-workout.

[Rainbow]

Hei

Så gøy med en annen som kjører video-trening! Hvor henter du dine videoer fra?

Jeg trenger mest med videoer fra Beach Body, digger å kunne trene hjemme og slippe å dra noe sted!

Her vil jeg gjerne følge med!

[Sølvrosen]

Hei

Så gøy med en annen som kjører video-trening! Hvor henter du dine videoer fra?

Jeg trenger mest med videoer fra Beach Body, digger å kunne trene hjemme og slippe å dra noe sted!

Her vil jeg gjerne følge med!

Så fint at du vil følge med Da har jeg enda litt mer grunn til å ikke gi opp på halvveien

Jeg bruker ikke så mye videoer for tiden, selv om jeg liker den treningsformen veldig godt. I høst prøvde jeg Jullian Michaels 30 day shred, men jeg gav opp fordi jeg ikke klarte å komme meg opp på nivå to. Jeg har også hatt et par tidligere forsøk på videotrening som endte i løpet av den første uka.

Nå har jeg vært veldig flink, og ikke bare fullført 30 days bikini body challenge, men også begynt på Kayla Itsiness Bikini Body Guide. De er helt uten videoer, dessverre, men BBG har LISS, som er valgfri lavintensitets cardio. Det er vanskelig å finne videoer som passer, men denne fungerer:

https://www.youtube.com/watch?v=YaJryQEsT94

Kanskje du som har trent en del med videoer vet om andre videoer som er bare cardio og har ganske lav intensitet? Det bør helst være en der det er mulig å bestemme intensiteten litt selv, for formen min er ganske dårlig. Jeg synes det er litt vanskelig å finne gode videoer, så jeg setter veldig stor pris på hjelp.

[Sølvrosen]

I går var jeg litt sløv, så jeg utsatte treningen til i dag. Ikke helt lurt, for nå som min kjære har introdusert meg for et nytt virus var det vanskelig å si om jeg ville være i bedre form i dag.

Heldigvis var formen bedre, været var strålende og min kjære var også i bedre form. Vi bestemte oss for å ta en liten topptur til vårt nærmeste fjell. I følge kartet ville det bli ca 2 km på sykkel og 4km til fot hver vei, og det virket som en akkurat passe tur om vi rastet litt på toppen.

Jeg vet ikke hvor langt vi gikk til fots, for vi bestemte oss for å heller følge en mindre sti som i følge skiltet skulle være 0,5 km kortere. Ulempen med mindre stier er at de noen ganger forsvinner, for eksempel når de krysser veier eller myrer.

Det gikk fint til å begynne med, men så krysset vi en vei. På andre siden av veien var stien mye mindre, og antagelig ikke så mye gått de siste ti årene. Etter en stund forsvant den under trærne. Vi vandret vider langs elgtråkk i omtrent riktig rettning, og etter en stund traff vi på en større sti. Vi fulgte den oppover til vi fant et stikryss og et skilt, som sa det var 1,2 km igjen.

Her startet problemene. Først var stien fin og brei. Så ble den smalere, mer gjørmete, og delte seg helt uten skilting. Alle steder gikk begge stiene i nesten riktig rettning, og de var omtrent like brukte. Vi valgte derfor litt på måfå, og vi må ha valgt litt galt. Etter å ha passert flere gjørmehull, klatret over noen vindfall og krysset et par myrer var stien helt borte.

Min kjære er heldigvis mer skogvant enn meg, så han visste hvilken vei vi skulle gå. Så vi gikk, til min kjære kjente seg igjen. Han hadde nemlig rotet seg vekk på nøyaktig samme veg før, så han visste veldig godt at den beste måten var å komme seg gjennom skogen og rundt myrene i retning toppen, men litt til høyre for å unngå den værste myra.

Vi så gjorde, og etter mye trasking langs elgtråkk, over vindfall og rundt myrhull kom vi oss tørrskodde frem til stien hundre meter fra toppen. Litt klatring, og endelig kunne vi nyte utsikten sola og turmaten på toppen.

På vei ned klarte vi å holde oss til stien, så vi slapp å gå rundt myrene. Vi fulgte den overraskende korte stien forbi skogen vi hadde rotet oss gjennom på vei opp. Da vi kom til veien fulgte vi den et lite stykke før vi fant stien vi hadde kommet på, og fulgte den tilbake til syklene.

Da vi kom hjem ble min kjære med på tøyingen. Han er fryktelig stiv, men han er flink til korrigere feilene mine eller finne forbedringer på de øvelsene jeg sliter med.

Min kjære er veldig aktiv. Han spilte fotball frem til videregående, jogger jevnlig, og trente veldig mye styrke før han skulle i militæret. Feriene foretrekker han å bruke på å løfte stein store for å bygge mur/utbedre vei/utbedre åker. Han kan også finne på å stå til livet i iskaldt vann for å hente opp bøtter med mudder eller skjellsand for å utbedre havn eller bruke til jordforbedring. Helt motsatt av meg, som foretrekker å være på kjøkkenet og lage fiskekraft, rense fisk, bake brød og lage mat. Eventuelt sitte med ei bok å "vente på at deigen hever".

I en ideell verden hadde dette smittet over på meg, men dessverre. Jeg hater jogging, og steinløfting er ikke helt for meg. Jeg er ikke sterk nok til å rikke steiner på mange hundre kilo, og de små steinene vil han helst legge selv så de kommer helt rett.

Jaja, jeg får bare endre livsstil på egenhånd. Ihvertfall spiser vi sunt, takket være åkeren og at min kjære liker å fiske.

[Rainbow]

Så fint at du vil følge med Da har jeg enda litt mer grunn til å ikke gi opp på halvveien

Kanskje du som har trent en del med videoer vet om andre videoer som er bare cardio og har ganske lav intensitet? Det bør helst være en der det er mulig å bestemme intensiteten litt selv, for formen min er ganske dårlig. Jeg synes det er litt vanskelig å finne gode videoer, så jeg setter veldig stor pris på hjelp.

Jeg liker veldig godt høyintensitet, da!

Men Focus T25 er litt sånn at man kan velge selv hvor intenst man går ut, og det er en modifiseringsperson som man kan følge, så man må ikke gjøre ting så mye som treneren. De fleste beachbody-videoene har en person som gjør ting saktere og low impact. Det er også lagt opp sånn at man gjør en ulik video hver dag. Syns Jillian kan bli kjedelig på de videoene når du må gjøre den samme 7-10 dager på rad. Med Shuan T, som er min favoritt-trener, er det tre-fire uker med ulik økt hver dag, men øktene rullerer (samme på mandagene, feks) og neste måned endrer programmet seg fullstendig og du gjør noe helt annet. Digger det.

Takket være videoer har jeg kommet meg fra å faktisk måtte stoppe i små trapper fordi jeg ble utslitt til å løpe masse, hoppe masse og orke masse. Så jeg sverger virkelig til videoer.

[Sølvrosen]

Jeg liker veldig godt høyintensitet, da!

Men Focus T25 er litt sånn at man kan velge selv hvor intenst man går ut, og det er en modifiseringsperson som man kan følge, så man må ikke gjøre ting så mye som treneren. De fleste beachbody-videoene har en person som gjør ting saktere og low impact. Det er også lagt opp sånn at man gjør en ulik video hver dag. Syns Jillian kan bli kjedelig på de videoene når du må gjøre den samme 7-10 dager på rad. Med Shuan T, som er min favoritt-trener, er det tre-fire uker med ulik økt hver dag, men øktene rullerer (samme på mandagene, feks) og neste måned endrer programmet seg fullstendig og du gjør noe helt annet. Digger det.

Takket være videoer har jeg kommet meg fra å faktisk måtte stoppe i små trapper fordi jeg ble utslitt til å løpe masse, hoppe masse og orke masse. Så jeg sverger virkelig til videoer.

Jeg føler at du fortjener et svar, men jeg kommer ikke på noe fornuftig å si

Jeg er helt enig i at det blir litt kjedelig med Jillian, spesielt når det viser seg at neste nivå er litt for tungt slik at jeg må veksle mellom den nye videoen og den jeg er veldig lei av for å få til trening.

Jeg har begynt å lese treningdagboka di, og den er veldig inspirerende. Jeg vil også være like flink som deg Det er nesten så jeg vurderer å gå over til videotrening igjen, men jeg må gi BBG en real sjanse først.

[Sølvrosen]

Den siste uka har ting vært travelt, og jeg har hatt lav motivasjonskraft. Derfor ble det bare to styrkeøkter og to LISS, og ingen tøyingsøkt.

Mandag: Styrkeøkt Bein og Cardio. Det var tungt, og svetten rant. Jeg fikk ikke tid til å tøye ut, før jeg stratet alt for seint så jeg rakk bare en rask dusj før jeg måtte legge meg. Øverraskende nok nle jeg nesten ikke støl i det hele tatt.

Tirsdag: Jeg skulle gå en tur etter middag. Så fikk jeg en telefon, og ble nødt til å dra ned til byen for å gi noe til noen. Planen var å ta en omvei hjem for å få en sykkel-LISS, men vi ble stående å snakke i et par timer, så jeg måtte rett hjem og legge meg.

Onsdag: Her skulle jeg egentlig trent styrke, men etter en del mentalt krevende oppgaver tidligere på dagen ble jeg sittende i sofaen hele kvelden.

Torsdag: Endelig fikk jeg inn skikkelig trening. Styrketrening Armer og Mage. Det var tungt, og jeg klarer ikke situps med rette bein langs gulvet. Jeg løfter opp skulderbladene, men uansett hvor mye jeg presser og strammer så kommer jeg ikke opp. Derfor tok jeg vanlige situps. Det siste halvannet minuttet var jeg så utkjørt av magetrening at jeg gikk over til Diagonalløft, en ryggøvelse gymlæreren min på barneskolen var veldig glad i. Hun sa at det er viktig å trene rygg sammen med mage, og siden det er lite ryggtrening i programmet og magemusklene mine var vonde bestemte jeg at det var greit.

Fredag: Fryktelig støl i magen. Jeg fikk tatt meg en tur på ettermiddagen, men desverre gikk jeg ut fem minutter før det begynte å snø. Jeg var ikke kledd for snøvær, og for å gjøre det verre gikk jeg meg bort slik at det ble en lang tur. Kald og sliten kom jeg hjem halvannen time senere, men jeg antar jeg kan trøste meg med at jeg sikkert forbrente mange kalorier.

Lørdag: Støl i beina etter turen orket jeg ikke noe trening, og leiligheten er litt for liten til at husarbeid blir særlig anstrengende.

Søndag: Tur opp i marka med hele familien. Jeg er sprekere enn pappa, yey Turen ble ikke så anstrengende, for oppover kunne jeg snakke helt fint (mens pappa peste etter), og nedover gikk jeg med bestefar som ikke er like sprek som han en gang var. Tøying ble det ikke tid til for jeg rakk det ikke før jeg reiste på familiebesøk, og jeg prioriterte kvalitetstid med familien fremfor å skynde meg hjem for å rekke å tøye ut.

I dag: Styrke Bein og Cardio. Nå legger jeg til vekter, og i tillegg er det Burpees. Det var tungt og veldig slitsomt. Svetten rant (hvor mye svette tåler parkett?) og da jeg var ferdig kollapset jeg fremover på magen. Etter litt klarte jeg å rulle over på ryggen så jeg fikk puste, og så tøyde jeg litt på gulvet til jeg klarte å reise mg opp og tøye ferdig. Veldig god økt med andre ord.

Resten av uka er jeg usikker på hvordan blir. Det skal være konfirmasjon i helga, så halve slekta kommer til byen. Fredag frykter jeg utgår som treningsdag, lørdag vet jeg at jeg er opptatt hele dagen, og søndag er jeg usikker på.

Jeg er også nødt til å få leiligheten presentabel, for det er sikkert noen som har lyst til å komme å se hvordan den ser ut. Det er utrolig hvor mye rot det er mulig å samle på 30 kvm. Noe er strengt tatt ikke rot, det bare ser sånn ut, f.eks stablene med papirer og skrivebøker i den ene hylla i stua som er litt skjeve og har masse papirer stikkende ut. Det er slik det blir når alt må oppbevares i enten åpne hyller eller pappesker i åpne hyller. Det hjelper ikke på inntrykket med kombinert vinduskarm og skrivebord, spesielt ikke i eksamensperioden.

[Sølvrosen]

Det vart ikke noe trening siden sist.

Gulvet er skrubbet, badet er skinnende rent fra gulv til tak og jeg pusset alle speil og vinduer. Dette tok litt for mye viljestyrke til at jeg klarte å trene ondsdag eller torsdag. Torsdag hadde jeg en lang trasketur på jakt etter gave (og bussholdeplass), så kanskje jeg skal kalle det trening.

Fredag gikk hele dagen med til sosiale aktiviteter. Det ble litt sykling frem og tilbake og litt babyløft, men babyen har kommet til den alderen da det er morsommere å stotre rundt på egne bein enn å bli kastet i luften eller leke fly.

Lørdag var programmet fullpakket, men jeg fikk en løpetur til bussen. Jeg ble fryktelig stiv i ryggen og hoftene etter bunaden, og skoene er ikke snille nok mot de stakkars føttene mine, så ingen trening søndag eller mandag heller.

I går var jeg hos tannlegen, og for å sjekke min påstand om at det ikke er plass til visdomstanna mi dunket hun på tanna ved siden av. Resultatet er en meget vond og litt hoven underkjeve og en henvisning til en kjevekirurg.

I dag er kjeven min fremdeles vond. I tillegg har jeg vært hos fotterapaut og fått mishandlet storetærne mine, så nå klarer jeg knapt å gå. Yeay!

Mañana...

[Sølvrosen]

Det begynner å bli lenge siden sist jeg skrev. Jeg skulle gjerne skrevet at det ikke betyr at treninga har glidd ut, men det blir løgn

Jeg har mange unskyldninger. Tåneglene mine har fått tilbake full følelse og er dessuten vonde etter et år med hard behandling. Visdomstanna mi har nådd en nerve så jeg har strålesmerter i kjeven og spenningshodepinne. Det har vært travelt med diverse. Jeg ble litt ødelagt i kroppen etter å ha fraktet et skap til og fra bussen.

Sannheten er at jeg er lat. Jeg kan selvfølgelig trene armer og mage uten å bruke tærne (de er dessuten ikke så ille egentlig). Kjevesmertene er bare i perioder, og jeg kan fint ta en sykkeltur selv om det er vondt. Det har ikke vært så travelt, bare noen dager, og det trenger ikke å ta lang tid å trene. Joda, armene og skuldrene trengte noen dager fullstendig ro etter skapbæringen, men beina kunne jeg trent dagen etter. Jeg er bare lat og flink til å finne på unnsyldninger.

Jeg har gått en del turer og trent litt, men det har ikke vært noe sammenheng i det, og lite med høy intensitet.

I kveld skal jeg styrketrene, så det blir gjort. Jeg er spent på hvor mye formen min er svekket. I morgen skal jeg til tannlege, så jeg tviler på at jeg får gjort noe etter det. Jeg håper nemlig at de kan fjerne tanna med en gang så jeg blir kvitt den.

Endret 1. juni 2015 av Sølvrosen

[Sølvrosen]

Nå har tanna vært ute i snart en uke, så endelig kan jeg være litt aktiv igjen. I går gikk jeg til byen og det gikk helt fint, men siden jeg har sittet i ro en uke føler jeg meg som en gammel dame i dag.

 

Jeg tålte ikke de smertestillende så veldig bra. Jeg ble fryktelig trøtt, kvalm og svimmel. Den tredje dagen gikk jeg til butikken, ca 200 meter, og måtte hvile lenge i gamlingestolen før jeg klarte å gå hjem. Jeg reduserte dosen dagen etter, men det førte til at jeg i flere timer ikke kunne gjøre noe pga smertene. Heldigvis ble det fort bedre når hevelsen gikk ned, så på mandag da jeg gikk tom for de sterke pillene klarte jeg meg med paracet, og i går klarte jeg meg uten.

 

Hos tannlegen tok de et panoramabilde av tennene mine, så jeg fikk se hvordan de andre visdomstennene mine ligger. Alle tre ligger dypt, og en har faktisk avstand til naboen. En annen ligger litt skrått, men hvis jeg er heldig retter den seg opp (krysser fingrene). Jeg spurte ikke tannlegen, for jeg fikk ikke sett så mye før han dro fram en diger sprøyte.

 

Før jeg dro til tannlegen sist tirsdag måtte jeg noe et annet sted, og da jeg skulle hjem hadde jeg veldig god tid. Derfor bestemte jeg for å utforske litt. I stedet for hovedveien siktet jeg meg inn på en liten boliggate og syklet opp og ned småveier. Det var veldig deilig i solsinnet. Jeg er ganske stolt over at jeg ikke rotet meg bort en eneste gang, og at jeg hele tiden visste omtrent hvor jeg var, selv om veiene gikk mye fram og tilbake.

 

I dag lar jeg bestemorhoftene mine hvile, for det frister ikke med sykkeltur i regnet.

[Sølvrosen]

Den siste måneden har jeg vært på ferie, så det har ikke vært noe strukturert trening. Det har vært mye annen aktivitet, så jeg vil ikke si at jeg har vært lat, men det kunne gjerne vært mer.

 

Jeg har gått og stått mye, spesielt en uke da jeg fartet rundt i omtrent 7 timer hver dag. Jeg brukte hver mulighet jeg hadde til å sette meg ned, men det var fordi jeg tydeligvis ikke har noen sko som egner seg til mye gåing og ståing. Joggeskoene gir meg feil pronering etter noen timer, sandalene gir meg gnagsår de første to ukene med sandalvær, og de da jeg kom på at jeg kunne bruke de svarte ble jeg stukket av en mygg så de ble for små Fjellsko hadde sikkert fungert, men de drasser jeg ikke med meg på sommerferie.

 

Jeg har også vært på lang lang sykkeltur. Den var akkurat så lang at jeg kom meg fram den ene dagen og tilbake neste, men da jeg kom hjem ble jeg sitte ti minutter i trappa ute av stand til å samle nok krefter til å ta av meg skoene. Jeg hadde en litt ubehagelig opplevelse på sykkelturen. Det var mot slutten den første dagen. Da var det et langt parti med ugjevn veg og bakker på tilsammen 500 hundremeter omtrent. Oppover var det tungt, og siden det var så ugjevnt kunne jeg ikke hvile i nedoverbakkene. På toppen av de bakkene kolapset jeg nesten, og jeg fikk et slags anfall der jeg ikke fikk puste. Det var ikke astma, så jeg vet ikke hva det var, men jeg likte det ikke. Det gikk heldigvis fort over.

 

Styrketrening har jeg også fått til. En dag bar jeg veldig tungt, men bare i korte intervaller fordelt på flere økter. En annen dag var det mindre vekt, men øktene var lengre og mindre preget av intervaller. Jeg sankker selvfølgelig om bæring av bagasje på reisedagene, der jeg pakket alt for mye i bagen min, + tre liter syltetøy på den første dagen  

 

En annen form for styrketrening jeg har bedrevet er henging etter armene i slynger. Jeg prøver å løfte meg opp når jeg henger der, og i løpet av tre uker har det vært stor forbedring: Fra ikke klare å løfte meg noe, til å få vinkel i albuene.

 

I dag har jeg avgjort at jeg må få struktur på treningen, så jeg begynte med en ny challenge. Det er 30 Days Abs & Squat Challenge, med modifikasjoner. Jeg byttet ut sit ups med russian twist fordi den er morsommere (les: jeg får den til) og fordi jeg da får trent de skrå magemusklene. Jeg la til Supermann og Rygghev, fordi jeg trenger ryggtrening og gymlæreren min på barneskolen sa det var viktig å trene rygg og mage sammen.

 

Selv om jeg ikke egentlig er så glad i challenger som treningsform valgte jeg det denne gangen, fordi det fungerer så bra for meg. Jeg kan nemlig krysse av for hvert eneste sett jeg gjør, og dermed får jeg konstant belønning. Det fungerer også bra på familieferie siden det er lett å avbryte og fortsette senere om noen vil leke eller det skal være enda et fellesmåltid (gjett hvorfor jeg startet nå). Det er også lett å ta en pausedag om det blir litt for tung leking ("Fly! Fly mere!")

[Sølvrosen]

Familiebesøk er som det pleier å være: Mye god mat, mye stillesitting og en bestemor som i det ene øyeblikket prøver å presse på barnebarna mer mat og i det andre øyeblikket spøker om at vi sikkert må settes på slankekur når vi kommer hjem.

 

Jeg hadde håpet det skulle bli mer aktivitet da de små søskenbarna mine var her, men den ene er blitt for tung til å løfte på og den andre vil helst komme seg fram på egenhånd. Regnværet gjorde det for lite fristende å herje ute.

 

Det har blitt noen få spaserturer mellom eller på tross av regnbygene, og jeg har klart å trene styrke som planlagt.

 

Matmessig prøver jeg å begrense meg så godt jeg kan. Ikke mer enn to kjeks etter middag, ikke mer enn to brødskiver eller tilsvarende til brødmåltidene og insistere på å lage te til alle måltider selv om bestemor heller vil at vi skal drikke jus eller melk.

 

Grønnsaker og fisk blir det lite av, så det får jeg ta igjen når jeg reiser herfra.

 

Den gode nyheten er at jeg har vært nødt til å lage nye hull i beltet. Det er antagelig en kombinasjon av all gåinga i Oslo og oppstramming fra magetreninga. Beltet ble kjøpt i begynnelsen av desember i fjor, og jeg var da nødt til å lage et nytt hull fordi det var for stort. I løpet av våren har jeg vært innom et større hull, men nå er jeg altså et beltehull mindre enn for over et halvt år siden. Jeg klarer å stramme beltet enda et hull, men da skjærer den store beltespenna meg i magen når jeg setter meg.

 

Morfar kommenterte også at jeg var blitt slankere. Jeg trodde ikke egentlig han la merke til slikt, men kanskje et liv med mormor, som slanket seg de siste femti årene hun levde, har lært ham at slikt er lurt å legge merke til og kommentere.

[Sølvrosen]

Ting går ikke så greit for tiden. Jeg prøver å holde humøret oppe, men jeg kjenner at frustrasjonen ligger å ulmer under, og det krever mye krefter å være glad eller sosial. Mannen min prøver å støtte meg, men mellom studie, organisasjonsarbeid, valgkamp og bærplukking blir det ikke mye tid sammen. Han kan enkelte triks, som å finne frem is med blåbærsyltetøy og en episode GoT eller komme hjem med en kurv jordbær, men det hjelper ikke helt på mitt andre store problem.

 

Jeg er feit.

 

I sommer veide jeg meg for første gang på lenge, og det var ikke gode nyheter. Riktignok var det på kvelden, etter kaffemat, med våt håndduk rundt håret, men jeg tviler på at jeg ville kommet under 80 kg om morgenen med tørt hår. Dette betyr at jeg snart har en BMI på 30.

 

Jeg er i håpløst elendig form.

 

Nylig var jeg på moltetur i fjellet. Selv når jeg ruslet rundt på molteplassene i mitt eget tempo og satte meg ned ofte for å plukke måtte jeg ta en hvil etter hver plass, og mellom plassene gikk det tungt med silende svette og brennede smerte i musklene. Heldigvis kunne jeg gå mye for meg selv på jakt etter nye plasser, men selv da var det fryktelig tungt.

 

Jeg kan ikke fortsette å forfalle slik, det er flaut, helseskadelig og hindrer meg i å delta i normale aktiviteter jeg ønsker å delta i. Noen ganger tar jeg meg selv i å hate kroppen min, og jeg kan bare ikke la meg selv havne der igjen.

[Sølvrosen]

Den siste måneden har jeg jobbet hardt for å forbedre situasjonen.

 

1. Jeg har begynt med porsonskontroll. Siden min kjære ofte kommer sent hjem pleier vi å ta middagen foran tven, til en episode av en av seriene vi ser sammen. Det førte ofte til at jeg spiste for mye. Nå forsyner vi oss ved komfyren, og jeg tar litt mindre enn jeg tror jeg trenger. Dersom jeg vil ha en porson til kan jeg ikke forsyne meg før min kjære har spist opp sin ofte større porson og forsynt seg på nytt. Når jeg da forsyner meg har jeg ikke lov til å ta mer enn halvparten av det som er igjen, og ikke mer enn en halv porson.

 

2. Jeg har blitt flinkere på å gå turer. Jeg prøver å få minst en lang tur i uka og flere små. Helst en tur hver dag, men med regn og diverse er det ikke alltid så lett.

 

3. Jeg gjør mer husarbeid. Hver dag skal jeg vaske opp, og jeg prøver også å gjøre andre huslige ting. Resultatet er at jeg nå irriterer meg om jeg ikke har hatt mulighet til å vaske opp før middag og om det er smuler under kjøkkenbenken. Det hjelper også på psyken min.

 

4. Min kjære har innsett at selv om han kan spise dessert så ofte han vil gjelder ikke det samme for meg. Vi lager derfor bare dessert om jeg har vært på tur, og om han får veldig lyst på dessert blir jeg sendt ut på tur først. Han har også sluttet å spørre meg mange ganger om jeg vil ha mer, noe som har irritert meg i årevis.

[kari2]

Lykke til, jeg heier på deg!!

[Sølvrosen]

Lykke til, jeg heier på deg!!

Takk

[Sølvrosen]

Den siste uka har jeg fått litt mer fart på dette livsstilsprosjektet mitt. Min kjære synes han har litt for mye fett rundt magen, for sixpacken hans er ikke synlig. Han foreslo derfor at vi skal konkurere om å gå ned flest kilo før jul, alle metoder tillatt. Han regner med at det er realistisk at vi går ned fem kilo før jul, og at vi etter jul skal fortsette mot ti kilo.

 

Vi startet med første veiing tirsdag og veier oss hver dag. Tallet er deprimerende, men det går allerede nedover, så det er bra. Helst skulle jeg hatt veiing en gang i uka, men min kjære synes det er spennende å se hvordan det varierer både opp og ned, og han får viljen sin denne gangen. Uansett er det sluttresultatet som teller.

 

Min taktikk for å nå målet og vinne konkuransen er å telle kalorier med Myfitnesspal. Egntlig tenkte jeg å bare registrere inntaket den første uka, men det fungerte ikke så bra. Myfitnesspal er nemlig bygd slik at for å registrere seg må en fylle inn høyde, vekt og mål, og deretter får en opp hvor mye en kan spise hver dag. Spesielt det feltet som viser hvor mange kalorier jeg har igjen passer godt på min psyke som en begrensende faktor. Det gjør at jeg tenker "kan jeg spise dette, eller vil det føre til at jeg nesten ikke kan spise middag" "kan jeg ta en liten porson til med middag, eller har jeg spist nok?"

 

Ellers har jeg oppdaget antageligvis spiser jeg ikke egentlig for mye, det er bare all småspisinga mi ellers som gjør at jeg legger på meg. Det har jeg ikke råd til når jeg er på kaloribudsjett, så det dropper jeg. Dessuten er det så mye styr å veie å registrere alle småting, og når alt skal registreres gidder jeg ikke.

 

Jeg har ikke spist ekstra de kaloriene jeg trener, simpelten fordi jeg ikke har tenkt på det. Jeg vet ikke om jeg skal gjøre det, kanskje jeg bare venter og ser om jeg blir veldig sulten. Slik som det er nå blir jeg sulten mellom måltider, men det er bare sunt.

 

 

 

I gå kveld hadde jeg en fantastisk tur under nordlyset med min kjære. Han jogget og jeg syklet, og begge fikk en god treningsøkt. Det er mye tyngre å sykle sammen med en jogger enn det en skulle tro. Nedover er det kanskje ganske avslappende, men i lav fart er sykkelen ineffektiv og i oppoverbakker er det virkelig tungt. En jogger har en ganske konstant fart uavhengig av helning, men en sykkel har gjerne høyere fart i nedoverbakker og lavere i oppoverbakker. Derfor blir det tungt for begge, ihvertfall når joggeren er i god form og syklisten i dårlig form.

 

Startvekt (6.10.15): 82,6 kg

Målvekt: 65 kg

Mål til jul: 77 kg

Vekt i dag(8.10): 81 kg