Dumpet! Igjen..

[AnonymBruker]

«det har vært hyggelig å bli kjent med deg, men jeg føler ikke at kjemien er der…»

I dag fikk jeg denne meldingen fra den tiende (!) mannen som har dumpet meg de siste to årene. Det virker som at i det øyeblikket nysgjerrigheten min virkelig begynner å vekkes, og jeg begynner å tenke tanken om at denne mannen kanskje er aktuell, er de allerede ferdige med meg.

Jeg er 28 år, ser ok ut, tar vare på meg selv, har selvtillit, humor, god utdannelse, jobb, har venner, hobbyer osv. Ser på meg selv som snill, omtenksom, sosial, sporty osv. Kort sagt, jeg er normal og oppegående.

Fellestrekk: De tar alltid kontakt etter første date og sier de vil treffe meg igjen. Det har vært minst 4 dates med alle mennene jeg har datet disse to årene. Etter en stund slutter de å svare på meldinger/slutter å ta kontakt eller i noen få tilfeller, som det over, får jeg denne «ingen kjemi/ingen fremtid sammen»-regla.

Jeg forstår jo at det er jeg som er fellesnevneren her og at det er meg det er noe gale med. Jeg blir ikke stresset om jeg ikke hører fra ham en dag og tror ikke jeg er for pågående. Men er jeg for lite pågående? I hvilken grad har menn behov for bekreftelse? Kan noen menn fortelle meg hva jeg gjør feil?

Jeg sitter altså ikke igjen med kjærlighetssorg, men denne skuffelsen jeg opplever gang på gang begynner å tære på meg. Hva er det som er gale med meg? Hva er det som gjør at interessen han viste i starten bare plutselig forsvinner? (mennene jeg har datet gir meg selvsagt ikke et ærlig svar på dette)

Mitt inntrykk er vi damer som er i denne situasjonen alle ser på oss selv som gode koneemner, og vi har vel det til felles at vi ikke kan fatte eller begripe hvorfor ingen menn faller for oss, vi er jo «sååå bra damer». Alt tilsier at vi lurer oss selv.

Nei, jeg er ikke desperat. Jeg vil gjerne finne drømmemannen, men har ingen hast. Alle sier at damer er så kompliserte. Jeg forstår meg ikke på menn. Hva vil dere ha? Er jeg dårlig i senga? Er single damer som nærmer seg 30 skumle?

Anonymous poster hash: 7cdb1...c4c

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke er så sexy? Jeg har en følelse av at når menn snakker om kjemi så mener de fysisk tiltrekning.

Anonymous poster hash: 977bb...947

[AnonymBruker]

Den brutale sannheten tror jeg er en eller flere av disse punktene:

1. Du er ikke fysisk tiltrekkende nok for dem.. (men mtp. at du har gått på flere date med disse mennene tror jeg ikke dette er tilfellet egentlig.)

2. Dere er for ulike. Kan være mannen tenker det ikke er rett kvinne for akkurat ham.

3. Du har gitt av deg selv for tidlig, slik at spenningen gikk bort.

Anonymous poster hash: 4153b...032

[AnonymBruker]

Kanskje du går etter feil type menn?

Anonymous poster hash: b9541...528

[Peppermø]

Kanskje du ikke er så sexy? Jeg har en følelse av at når menn snakker om kjemi så mener de fysisk tiltrekning.

Anonymous poster hash: 977bb...947

Jeg har tenkt mye på dette med utseende og fysisk tiltrekning. Men skal det virkelig fire (eller flere) treff til for at menn innser at damen de dater ikke er sexy/pen nok?

[Gjest AnonGangerTo]

Til TS: Jeg vil ikke gjøre deg deppa men situasjonen er den samme for meg som har passert 40 år. Jeg har selv samme egenskapene og resten av de tingene du beskriver. Hjelper ikke en dritt.

I motsetning til deg får jeg bare en første date. Da sitter du og jeg og lurer på hva i all huleste er det som feiler disse mannfolk. Jeg var i samme situasjon for en del år siden. Plutselig en dag traff jeg min nå eks.

Budskapet er å aldri gi opp. Du og jeg kommer til å treffe den rette mannen når tiden er inne. Før det skjer må vi, dessverre, treffe de som ikke fortjener oss.

[AnonymBruker]

«det har vært hyggelig å bli kjent med deg, men jeg føler ikke at kjemien er der…»

I dag fikk jeg denne meldingen fra den tiende (!) mannen som har dumpet meg de siste to årene. Det virker som at i det øyeblikket nysgjerrigheten min virkelig begynner å vekkes, og jeg begynner å tenke tanken om at denne mannen kanskje er aktuell, er de allerede ferdige med meg.

Jeg er 28 år, ser ok ut, tar vare på meg selv, har selvtillit, humor, god utdannelse, jobb, har venner, hobbyer osv. Ser på meg selv som snill, omtenksom, sosial, sporty osv. Kort sagt, jeg er normal og oppegående.

Fellestrekk: De tar alltid kontakt etter første date og sier de vil treffe meg igjen. Det har vært minst 4 dates med alle mennene jeg har datet disse to årene. Etter en stund slutter de å svare på meldinger/slutter å ta kontakt eller i noen få tilfeller, som det over, får jeg denne «ingen kjemi/ingen fremtid sammen»-regla.

Jeg forstår jo at det er jeg som er fellesnevneren her og at det er meg det er noe gale med. Jeg blir ikke stresset om jeg ikke hører fra ham en dag og tror ikke jeg er for pågående. Men er jeg for lite pågående? I hvilken grad har menn behov for bekreftelse? Kan noen menn fortelle meg hva jeg gjør feil?

Jeg sitter altså ikke igjen med kjærlighetssorg, men denne skuffelsen jeg opplever gang på gang begynner å tære på meg. Hva er det som er gale med meg? Hva er det som gjør at interessen han viste i starten bare plutselig forsvinner? (mennene jeg har datet gir meg selvsagt ikke et ærlig svar på dette)

Mitt inntrykk er vi damer som er i denne situasjonen alle ser på oss selv som gode koneemner, og vi har vel det til felles at vi ikke kan fatte eller begripe hvorfor ingen menn faller for oss, vi er jo «sååå bra damer». Alt tilsier at vi lurer oss selv.

Nei, jeg er ikke desperat. Jeg vil gjerne finne drømmemannen, men har ingen hast. Alle sier at damer er så kompliserte. Jeg forstår meg ikke på menn. Hva vil dere ha? Er jeg dårlig i senga? Er single damer som nærmer seg 30 skumle?

Anonymous poster hash: 7cdb1...c4c

Du kan ikke forvente at du skal finne drømmemannen etter kun 10 dates. Hallo, liksom... Jeg har vært på 30 dates og fortsatt ikke funnet den rette.

Anonymous poster hash: 908e6...001

[Nettinettet]

Disse 10 mennene som har dumpet deg, er de eneste som du har datet?

[AnonymBruker]

Til TS: Jeg vil ikke gjøre deg deppa men situasjonen er den samme for meg som har passert 40 år. Jeg har selv samme egenskapene og resten av de tingene du beskriver. Hjelper ikke en dritt.

I motsetning til deg får jeg bare en første date. Da sitter du og jeg og lurer på hva i all huleste er det som feiler disse mannfolk. Jeg var i samme situasjon for en del år siden. Plutselig en dag traff jeg min nå eks.

Budskapet er å aldri gi opp. Du og jeg kommer til å treffe den rette mannen når tiden er inne. Før det skjer må vi, dessverre, treffe de som ikke fortjener oss.

Typisk narsissistisk å tenke at det er noe galt med menn som ikke ser på deg som drømmedama. Get down to earth.

Anonymous poster hash: 908e6...001

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har hatt sex med dem, kanskje dem synes du er for kostbar??

Anonymous poster hash: cfe33...7a8

[Peppermø]

Dette er ikke de eneste mennene jeg har datet, men det er disse ti jeg har truffet etter at jeg ble singel for snart tre år siden.

For meg handler det strengt tatt ikke nødvendigvis om å finne drømmemannen. Jeg trives som singel og dater mest for spenningens skyld. Det som plager meg er altså at samtlige av de jeg har truffet har avvist meg. Jeg sier ikke at det er dem det er noe i veien med. De har vært oppegående karer alle sammen. Det er tydeligvis hos meg problemet ligger. Men det er vondt å bli avvist gang på gang, selv om de ikke har vært drømmemannen. Jeg har fremdeles vært interessert i/nysgjerrig på samtlige frem til de har dumpet meg.

Jeg har truffet menn jeg synes er kjempekjekke og jeg har truffet menn jeg ikke har vært spesielt tiltrukket av. Jeg har truffet menn jeg har mye til felles med og menn jeg ikke har noe som helst til felles med. Ingenting klaffer. Forventer ikke at samtlige skal forelske seg i meg, men det hadde vært greit om jeg for en gangs skyld kunne få være den som sendte den "ingen kjemi"-meldingen...

[AnonymBruker]

Kanskje du går etter folk som føler de er for bra for deg. (er ikke sikkert de er det)

Jeg har også blitt dumpet av mine to eks-kjærester, og jeg tror de følte at de var for bra for meg.

Jeg var i starten av 20-årene, blond, høy, slank, fit, medisin-studine, rike foreldre, laget god mat og smilte alltid. Vi kranglet aldri og det var ingen uenigheter, utroskap eller drama.

Men disse guttene var ganske "over min liga" innser jeg i ettertid. Det var lettere å finne en jente som meg, enn en gutt som dem. De var velutdannede, perfekte, kjekke og kule, fra bra familier.
Så jeg skjønner at de ville være fri og franke. Nå 5 år etterpå er de begge single, men leter nok fortsatt etter drømmedama.

Jeg ga opp gutter så jeg gadd ikke date fler, jeg får heller ta imot om en eller annen ramler inn i livet mitt en dag.

Anonymous poster hash: 3ecbd...4bc

[AnonymBruker]

Kanskje du går etter folk som føler de er for bra for deg. (er ikke sikkert de er det)

Jeg har også blitt dumpet av mine to eks-kjærester, og jeg tror de følte at de var for bra for meg.

Jeg var i starten av 20-årene, blond, høy, slank, fit, medisin-studine, rike foreldre, laget god mat og smilte alltid. Vi kranglet aldri og det var ingen uenigheter, utroskap eller drama.

Men disse guttene var ganske "over min liga" innser jeg i ettertid. Det var lettere å finne en jente som meg, enn en gutt som dem. De var velutdannede, perfekte, kjekke og kule, fra bra familier.

Så jeg skjønner at de ville være fri og franke. Nå 5 år etterpå er de begge single, men leter nok fortsatt etter drømmedama.

Jeg ga opp gutter så jeg gadd ikke date fler, jeg får heller ta imot om en eller annen ramler inn i livet mitt en dag.

Anonymous poster hash: 3ecbd...4bc

Trist at du har blitt dumpet, men du har jo egentlig blitt litt ødelagt av disse guttene. Ingenting annet vil smake like bra i etterkant. Håper du er klar over det

Anonymous poster hash: 3685e...6c5

[Nettinettet]

Jeg har fremdeles vært interessert i/nysgjerrig på samtlige frem til de har dumpet meg.

Jeg har truffet menn jeg synes er kjempekjekke og jeg har truffet menn jeg ikke har vært spesielt tiltrukket av. Jeg har truffet menn jeg har mye til felles med og menn jeg ikke har noe som helst til felles med. Ingenting klaffer. Forventer ikke at samtlige skal forelske seg i meg, men det hadde vært greit om jeg for en gangs skyld kunne få være den som sendte den "ingen kjemi"-meldingen...

I det jeg har sitert over tror jeg litt av problemet ditt ligger.

Du er ikke bevisst nok på hvilke menn du passer sammen med og har heller tatt utgangpunkt i hvem du tror vil like deg, enn hvem du faktisk vil kunne like. Mennene har vært mer bevisst og når de har sett at "her er det egentlig ikke noe" så har de gitt beskjed om det, mens du har avventet selv om du egentlig er eni i at dere ikke passer sammen.

Vi har alle et behov for å bli likt, så jeg forstår at du kanskje gir menn en sjanse selv om du ikke egentlig er interessert. Det er også helt normalt å prøve å date noen som kanskje er litt mindre attraktiv enn man synes at man selv er, da det virker tryggere for å få en positiv tilbakemelding. Når det da slår tilbake på en er det ekstra sårt. Til og med DE mennene vil ikke ha meg liksom...........

Men sannheten er at de ikke liker deg fordi dere ikke passer sammen. Hvis du faktisk begynner å date menn du passer sammen med, og som du vil date fordi du liker dem, ikke fordi du tror de vil like deg, så vil du få helt andre resultater.

Endret 9. april 2015 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye på dette med utseende og fysisk tiltrekning. Men skal det virkelig fire (eller flere) treff til for at menn innser at damen de dater ikke er sexy/pen nok?

Jeg er jente, men svarer likevel. Datet to forskjellige karer som jeg i utgangspunktet fant tiltrekkende. Ikke sånn WOW, men nok til at jeg ville date dem og kysse dem. Traff dem begge 4 ganger før jeg innså at jeg faktisk ikke var tiltrukket.

For min del lå nok forklaringen i oppførselen de hadde. De var ganske "myke" menn, gav meg lite motstand og.. de var elendige kyssere. Det siste kan man jo jobbe med, men det er begrenset hvor lyst en får til å prøve.

Sier ikke at dette gjelder deg altså, men tiltrekningen kan fade litt ut når en blir bedre kjent med en person og oppførselen kanskje er annerledes enn man forventet.

En annen ting som kan beskrive manglende kjemi er jo rett og slett at det bare ikke føles som noe mer enn vennskap. Men til syvende og sist syns jeg ikke 4 dater er nok til å bestemme seg.

Anonymous poster hash: 1ec6b...1b7

[AnonymBruker]

«det har vært hyggelig å bli kjent med deg, men jeg føler ikke at kjemien er der…»

I dag fikk jeg denne meldingen fra den tiende (!) mannen som har dumpet meg de siste to årene. Det virker som at i det øyeblikket nysgjerrigheten min virkelig begynner å vekkes, og jeg begynner å tenke tanken om at denne mannen kanskje er aktuell, er de allerede ferdige med meg.

Jeg er 28 år, ser ok ut, tar vare på meg selv, har selvtillit, humor, god utdannelse, jobb, har venner, hobbyer osv. Ser på meg selv som snill, omtenksom, sosial, sporty osv. Kort sagt, jeg er normal og oppegående.

Fellestrekk: De tar alltid kontakt etter første date og sier de vil treffe meg igjen. Det har vært minst 4 dates med alle mennene jeg har datet disse to årene. Etter en stund slutter de å svare på meldinger/slutter å ta kontakt eller i noen få tilfeller, som det over, får jeg denne «ingen kjemi/ingen fremtid sammen»-regla.

Jeg forstår jo at det er jeg som er fellesnevneren her og at det er meg det er noe gale med. Jeg blir ikke stresset om jeg ikke hører fra ham en dag og tror ikke jeg er for pågående. Men er jeg for lite pågående? I hvilken grad har menn behov for bekreftelse? Kan noen menn fortelle meg hva jeg gjør feil?

Jeg sitter altså ikke igjen med kjærlighetssorg, men denne skuffelsen jeg opplever gang på gang begynner å tære på meg. Hva er det som er gale med meg? Hva er det som gjør at interessen han viste i starten bare plutselig forsvinner? (mennene jeg har datet gir meg selvsagt ikke et ærlig svar på dette)

Mitt inntrykk er vi damer som er i denne situasjonen alle ser på oss selv som gode koneemner, og vi har vel det til felles at vi ikke kan fatte eller begripe hvorfor ingen menn faller for oss, vi er jo «sååå bra damer». Alt tilsier at vi lurer oss selv.

Nei, jeg er ikke desperat. Jeg vil gjerne finne drømmemannen, men har ingen hast. Alle sier at damer er så kompliserte. Jeg forstår meg ikke på menn. Hva vil dere ha? Er jeg dårlig i senga? Er single damer som nærmer seg 30 skumle?

Anonymous poster hash: 7cdb1...c4c

Til TS: Jeg vil ikke gjøre deg deppa men situasjonen er den samme for meg som har passert 40 år. Jeg har selv samme egenskapene og resten av de tingene du beskriver. Hjelper ikke en dritt.

I motsetning til deg får jeg bare en første date. Da sitter du og jeg og lurer på hva i all huleste er det som feiler disse mannfolk. Jeg var i samme situasjon for en del år siden. Plutselig en dag traff jeg min nå eks.

Budskapet er å aldri gi opp. Du og jeg kommer til å treffe den rette mannen når tiden er inne. Før det skjer må vi, dessverre, treffe de som ikke fortjener oss.

Kanskje du går etter folk som føler de er for bra for deg. (er ikke sikkert de er det)

Jeg har også blitt dumpet av mine to eks-kjærester, og jeg tror de følte at de var for bra for meg.

Jeg var i starten av 20-årene, blond, høy, slank, fit, medisin-studine, rike foreldre, laget god mat og smilte alltid. Vi kranglet aldri og det var ingen uenigheter, utroskap eller drama.

Men disse guttene var ganske "over min liga" innser jeg i ettertid. Det var lettere å finne en jente som meg, enn en gutt som dem. De var velutdannede, perfekte, kjekke og kule, fra bra familier.

Så jeg skjønner at de ville være fri og franke. Nå 5 år etterpå er de begge single, men leter nok fortsatt etter drømmedama.

Jeg ga opp gutter så jeg gadd ikke date fler, jeg får heller ta imot om en eller annen ramler inn i livet mitt en dag.

Anonymous poster hash: 3ecbd...4bc

Jeg synes dere høres helt perfekte ut jeg. Men jeg er kvinne. Kanskje det er der det ligger? Dere har selv de egenskapene som dere leter etter i menn? Og tror at menn ser etter det samme? Gjør de det?

Anonymous poster hash: 4081e...b62

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år, ser ok ut, tar vare på meg selv, har selvtillit, humor, god utdannelse, jobb, har venner, hobbyer osv. Ser på meg selv som snill, omtenksom, sosial, sporty osv. Kort sagt, jeg er normal og oppegående.

Anonymous poster hash: 7cdb1...c4c

Siden du er litt frustrert så vil jeg bare minne deg på at du ligger i toppsjiktet blant damer.

Anonymous poster hash: 2a541...1e5

[Gjest AnonGangerTo]

Jeg synes dere høres helt perfekte ut jeg. Men jeg er kvinne. Kanskje det er der det ligger? Dere har selv de egenskapene som dere leter etter i menn? Og tror at menn ser etter det samme? Gjør de det? Anonymous poster hash: 4081e...b62

Jeg vet ikke hva menn ser etter. Mulig at en del ser etter kvinner som ikke finnes mens andre kun er interessert i sex.

Det beste jeg kan gjøre er å være meg selv. Den rette mannen vil like og elske meg slik som jeg er.

[Gjest AnonGangerTo]

Siden du er litt frustrert så vil jeg bare minne deg på at du ligger i toppsjiktet blant damer. Anonymous poster hash: 2a541...1e5

Jeg er i samme båt, bare eldre. Det hjelper meg veldig lite å vite at jeg er i toppsjiktet blant damer når jeg er fremdeles singel.

[Uredd]

Siden du er litt frustrert så vil jeg bare minne deg på at du ligger i toppsjiktet blant damer.

Anonymous poster hash: 2a541...1e5

Nice try AB

TS. Jeg tror Nettinettet sa endel fornuftig her. Er du på date med disse mennene fordi DU har LYST og er interessert i akkurat dem?

Hvis du ikke er interessert I dem merker de nok det. Likeså hvis du er interessert men ikke tør å vise det I tilstrekkelig grad.