Alkoholiker og familiehets?

[Gjest frustrert]

Min søster er alkoholiker. Hun drikker daglig, men holder til en viss grad fasaden. Nå i det siste har det raknet mer og mer, og forholdet hennes holder på å gå i vasken i tillegg til andre problemer, både med bolig og nerveproblemer. Jeg har bedt henne søke hjelp, og gjerne hos Fanny Duckert, som lærer moderat drikking framfor avhold. Hun er på glid, men neste dag endrer hun holdning, og det er kun nerveproblemene som er i veien, ikke alkoholen.

En ting som undrer meg, er at ting hun stadig beskylder sin mann for (han drikker også, men takler ting bedre, har arvet familiebedrift , er vellykket osv.), er nettopp slikt hun er ekspert på selv. F.eks. å nevne at "den og den ikke liker deg". Dette nevner hun helt plutselig, når atmosfæren ellers er hyggelig, som å slå under beltestedet. Det har skjedd flere ganger, og jeg har fått hele dama i vrangstrupen og vurderer å kutte all kontakt.

Men jeg har sluttet å snakke med henne når hun er full. Hun er ganske ubehagelig. Men ofte når hun ringer, høres hun ikke full ut, før hun har snakket en stund. Og da er ordene allerede falt. Jeg pleier bare å svare med enstavelsesord, type "Jaha", og avslutte samtalen, fordi jeg ikke orker samtale med fulle mennesker, og særlig ikke henne.

Hun vil ut av forholdet til sin mann, samtidig som hun vingler, og virker misunnelig. Kommer med utsagn som at "han har alt, og jeg har ingenting" (derfor vil jeg bli hos han).

Forteller jeg noe fortrolig til henne, går hun videre med det til våre foreldre, så det har jeg sluttet med. Hun er voksen, 34 år og burde ikke ha behov for å belemre foreldrene våre med evt. mine problemer.

Er det vanlig at alkoholikere er på denne måten?

Synes synd på henne, samtidig som hun kan være rene fysakken.

[Gjest Gjesta]

Jeg er vokst opp med alkoholisme i familien og det er tungt.

jeg har hatt feide på feide på feide med personen det gjelder , personligheten har vært totalt annerledes, denne personen har alltid vært voksen i forhold til meg men jeg måtte lære i ung alder og være den voksne ovenfor han, ble tråkket ned og slengt dritt om fordi han følte seg ynkelig og ikke ville være det sorte fåret i familien, forsøkte til stadighet nedpyske meg, eller oppleve at han ringte gang på gang til meg når han var full fordi det var da han tilslutt turte og ringe meg etter at jeg prøvde skape en avstand etter og ha fått nok . etter 10 år med dette fra denne personen,

Disse samtalene var sjelden koselige.

Han døde nylig og ble 47 år...

I ettertid er jeg takknemlig på at det siste gikk fredelig for seg. Selvom vi ikke hadde hatt noe annet enn kort telefonisk ( til tider amper ) kontakt.. Så er dette ikke noe jeg angrer på i ettertid.. (selvom jeg har dårlig samvittighet for dette) . Jeg var med og bar båren til graven.

Jeg var kun en "skyllebøtte" for han og selvom han var enormt glad i meg og stolt av meg ble disse følelsene gjort om til hat , misunnelse og foraktelse.

Men det blir aldri bedre. Jeg måtte til slutt ta et valg om jeg ønsket i en alder av 18 år og akseptere dette. Valget ble og holde det strikt til de tvugne familieanledningene. Selvom alkoholisme strengt tatt er en sykdom, ønsket han ikke gjøre noe for egen selvhjelp...

Men hovedtråden i hans uedruelige person var : sjalusi for "velykkede mennesker, bitterhet mot sin familie ( de vil alltid finne noen og skylde på) og et utrolig sinne.

Det som er utrolig trist er at man ikke får gjort noe for dem..

og du er ikke tjent med dette så lenge ikke din søster selv vil søke hjelp.

Om jeg hadde vært i din plass hadde jeg satt en grense ovenfor henne og fortalt henne akkurat hvordan jeg føler om dette.

Hun er som du sier 34 år og må ta ansvar for sitt eget liv.

[Gjest Anonymous]

Ja, det ervanlig. din søster er vel den milde utgaven enda? siden hun beholder masken. de blir bare verre og verre med årene. til slutt er de n'ærmeste utslitt.

[Gjest Den utstødte]

Jeg har hatt 2 tørste samboere. Det som går igjen er at de ikke merker signalet som kroppen sender "Jeg er full"

De trivers med sin alokoholisme, så godt at det for dem er utenkelig å kutte ut.

Løsningen for meg var å kutte dem ut, begge to. Begge er vel voksene nå, og trygdet. Gjett hvorfor.

Hvis du bryr deg om din søster, ta en alvårlig samtale. Vil hun ikke ha hjelp, gjør som jeg gjorde, og spar deg for en hel.. masse ergrelser.

Jeg foretrakk alenetilværelsen, selv om den er en tanke oppskrytt.

[Gjest Anonymous]

jeg ble i et forhold da jeg var yngre pga eg trodde han ville iallefall da drike seg ihjel. vel ble det verre en stund da jeg måtte gå.

10 år senere drakk han like mye som før.

Så fikk han ny fam og det gik bra. det varte til den første forelskelsen(rusen) ga seg. da var det på fylla igjen. Selv med småbarn osv.... Også de gikk.

Ikke engang hans egne barn kan stoppe drikkingen.

Ta oppgjør med din søster en gang for alle. Du kan kontakte meg edru, om ikke kan du la være.

[la_luz]

Jeg har en bekjent som jeg har vært ganske krass mot, hun drikker veldig mye. Jeg har sagt i fra at jeg tror hun har et problem. Resultatet har vært at hun har bare venner igjen som ikke aldri tar opp problemet med henne. Hun er veldig flink til å rakke ned på folk ( venner) Sist jeg tilfeldig møtte henne på by'n skulle jeg si ha det når jeg skulle hjem svarte hun: " Å du skal hjem fordi du er for full?" Jeg hadde selvfølgelig drukket, men jeg var ikke såååå full. Hadde lyst til å svare " nei, men jeg er nok ikke godt nok trent som deg.

Det er synd på folk som har havnet i en slik situasjon, men det er begrenset hvor mye kjipe hendelser som skal gå utover andre før man orker mer. Får kunne ta vare på henne, så må du ta vare på deg selv først -husk det.