Mye krangling etter at vi fikk barn

[AnonymBruker]

Er det vanlig at man krangler mer etter at man fikk barn? Vi kranglet omtrent aldri før vi fikk barn. Nå har vi to små og vi krangler omtrent hver dag. Det er ikke høylytt krangling, men barna merker nok stemningen hjemme. Kan legge til at jeg har fødselsdepresjon som jeg får hjelp for. Hvordan ble det hjemme hos dere etter at dere fikk barn?

Anonymous poster hash: 6eea4...c15

[AnonymBruker]

Vi har fått det mye bedre etter at vi fikk barn. Tror det er vanlig med mer krangling ettersom en sover minder, og nervene er mer tynnslitte. Foreløpig sover barnet vårt godt, så vi er relativt uthvilte. Vi gjør vårt beste for å ikke krangle, da det ikke er bra for et barn å ha foreldre som kranlger og roper/snakker høylytt til hverandre ofte.

Sett de små tingene til sides, og fokuser på det som er viktig. Oppvask er ikke viktig, og ikke noe å krangle om (f.eks).

Anonymous poster hash: de75f...6f1

[AnonymBruker]

Det sies at det første året med baby er unntakstilstand i hjemmet. Det er en enorm omveltning, for de fleste, å få barn. Søvnmangel, usikker på forventninger, usikker på roller, masse følelser og mye nytt som skjer på en gang.

At dere krangler er altså ikke uvanlig. Det dere kan gjøre er å sette dere ned å snakke med hverandre, ikke mot hverandre, men lytte til hverandre og snakke med. Snakk ut om situasjonen, om endringene, om forventningene og hva dere ønsker av den andre, og av dere selv. Bli enig om noen felles "kjøreregler", ta høyde for at dere begge er litt slitne og velg deres kamper med omhu.

Anonymous poster hash: 1f9d6...d66

[ara]

Ja, vi har aldri vært så kranglete og sure på hverandre før. 2 tette barn, eller barn generelt har ført til dette. Men vi jobber oss igjennom det. På et vis eller annet så ordner det seg håper vi. Å oppdra barn er ingen dans på roser selv om man er enige om fremgangsmåte. Lite søvn, lite egentid, lite kjærestetid og alt annet som må til for at husstanden skal gå rundt oppi arbeid-og barnehage uker kan gi store utfordringer for mange..

Vurdert å søke hjelp? Eller trenger dere bare å snakke ordentlig sammen kanskje?

[AnonymBruker]

Er det vanlig at man krangler mer etter at man fikk barn? Vi kranglet omtrent aldri før vi fikk barn. Nå har vi to små og vi krangler omtrent hver dag. Det er ikke høylytt krangling, men barna merker nok stemningen hjemme. Kan legge til at jeg har fødselsdepresjon som jeg får hjelp for. Hvordan ble det hjemme hos dere etter at dere fikk barn?

Anonymous poster hash: 6eea4...c15

Selvsagt!

Mange skilles jo rett etter st barna kom.

Anonymous poster hash: 9467d...a86

[Millimani]

Selvsagt!

Mange skilles jo rett etter st barna kom.

Anonymous poster hash: 9467d...a86

Altfor mange gir opp så altfor fort i dag. Krangling mellom foreldre er dessverre en del av hverdagslivet med barn i huset

[AnonymBruker]

Her har stemningen i vårt parforhold endret seg såpass at vi har vært i kontakt med familievernkontor.

Ikke så mye pga krangling, men fordi hele forholdet endret seg.

Mye av årsaken ligger i søvnmangel, forholdet er mye bedre de korte periodene vi har fått litt søvn.

Så skjærer søvnen seg, og sakte men sikkert ser jeg at det påvirket oss som individer, og parforholdet.

Anonymous poster hash: ebe73...87d

[AnonymBruker]

Det er da helt normalt. Man får gjerne lite søvn, noe som gjør de aller fleste irritable og grinete. I tillegg er det endret situasjon med at en gjerne går hjemme og dasser og blir understimulert intellektuellt og overarbeidet i forhold til ting som bare er slitsomme som å høre på grining, måtte bysse, aldri få ro osv, mens den som er i jobb ikke helt skjønner hvor slitsomt det er å være alene med baby hele dagen (både fysisk og psykisk).

Anonymous poster hash: 93f47...dfc

[AnonymBruker]

Det er da helt normalt. Man får gjerne lite søvn, noe som gjør de aller fleste irritable og grinete. I tillegg er det endret situasjon med at en gjerne går hjemme og dasser og blir understimulert intellektuellt og overarbeidet i forhold til ting som bare er slitsomme som å høre på grining, måtte bysse, aldri få ro osv, mens den som er i jobb ikke helt skjønner hvor slitsomt det er å være alene med baby hele dagen (både fysisk og psykisk).

Anonymous poster hash: 93f47...dfc

Enig med deg 100%, men vil gjerne slenge på at den som er hjemme også kan komme til å overromantisere det å jobbe også. "Å, du er så heldig du, som kan drikke kaffe og lese nettaviser i fred, og lunsje med andre voksne", som om det er det man gjør på jobb hele dagen...

Da ender det lett med en slitenhetskonkurranse. "Jeg har det verre enn deg, du som er hjemme hele dagen må da ordne middag, du som er ute på jobb og koser deg hele dagen må ta babyen hele kvelden, jeg er mer sliten enn deg" osv.

Med søvnunderskudd på begge to er det ikke rart temperaturen blir høy iblant. Dessverre tror jeg dette er veldig vanlig. Men småbarnsperioden varer ikke evig! Det er viktig å huske på at om bare måneder eller et år er ting helt annerledes, det er ikke sånn det kommer til å være for bestandig.

Anonymous poster hash: 8e422...b76

[AnonymBruker]

Enig med deg 100%, men vil gjerne slenge på at den som er hjemme også kan komme til å overromantisere det å jobbe også. "Å, du er så heldig du, som kan drikke kaffe og lese nettaviser i fred, og lunsje med andre voksne", som om det er det man gjør på jobb hele dagen...

Da ender det lett med en slitenhetskonkurranse. "Jeg har det verre enn deg, du som er hjemme hele dagen må da ordne middag, du som er ute på jobb og koser deg hele dagen må ta babyen hele kvelden, jeg er mer sliten enn deg" osv.

Med søvnunderskudd på begge to er det ikke rart temperaturen blir høy iblant. Dessverre tror jeg dette er veldig vanlig. Men småbarnsperioden varer ikke evig! Det er viktig å huske på at om bare måneder eller et år er ting helt annerledes, det er ikke sånn det kommer til å være for bestandig.

Anonymous poster hash: 8e422...b76

Ja, det går helt definitivt andre veien også. Det er IKKE rosenrødt å gå på jobb etter en natt med hyling og lite søvn. Å komme hjem til en som da oier seg over hvor deilig det må være å ha vært på jobb hele dagen og "nå er det DIN tur resten av kvelden" er ikke akkurat nøkkelen til godstemning i støva, nei

Anonymous poster hash: 93f47...dfc

[AnonymBruker]

Tror gjengangeren er at man begynner å sammenligne søvn, hvem som har sovet minst og "gjort mest".

Noen ganger må man ha selvinnsikt og innrømme at mn selv må skjerpe seg. Søvn er og blir mindre på noen år, så det er bare å vende seg til det. Det blir ikke bedre av å surmule.

Anonymous poster hash: 7043c...5d9

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Akkurat nå handler det egebtlig bare om å overleve. Jeg vet jo at hvis vi har sovet godt alle sammen så er alt så mye bedre. Bare så synd det hører sjeldenheten til. TS

Anonymous poster hash: 6eea4...c15

[AnonymBruker]

Ammer du?

Hvis du blir behandlet for fødselsdepreskonog forholdet sliter og barna merker det så gir man faen i amminga og begynner med flaske for å bedre samlivet. Da kan man ta annenhver natt. Mannen min forstår heldigvis at det kreves våkenhet og jobb å være hjemme med barn også.

Anonymous poster hash: 7043c...5d9

[AnonymBruker]

Enda en prevangtivtråd! Takk alle ulykkelige småbarnsforeldre som deler deres dumem valg med oss!

Anonymous poster hash: aa15d...4b8

[AnonymBruker]

Hva er det dere krangler om da? Jeg synes ikke at man bare skal "akseptere" krangling fordi det "bare er slik" - man skal akseptere at det blir dårlig stemning når alle er slitne og at det ikke er unaturlig, men samliv og familie handler også om å svelge noen kamelerer, og droppe å kommentere og klage over ting som ikke betyr mye i den store sammenhengen.

Anonymous poster hash: 3cce0...3d5

[AnonymBruker]

Enda en prevangtivtråd! Takk alle ulykkelige småbarnsforeldre som deler deres dumem valg med oss!

Anonymous poster hash: aa15d...4b8

Prevang?

Preventiv? Prevensjon? Hva er Prevang?

Altså, barna går foran mann uansett, så da jeg sitter der og er grå og på dødens rand i livet er jeg glad jeg tok valget om å ha fått barn, og da er mannen bare en mann. ifølge statistikken blir man jo skilt uansett

Anonymous poster hash: 7043c...5d9

[AnonymBruker]

Her har stemningen i vårt parforhold endret seg såpass at vi har vært i kontakt med familievernkontor.

Ikke så mye pga krangling, men fordi hele forholdet endret seg.

Mye av årsaken ligger i søvnmangel, forholdet er mye bedre de korte periodene vi har fått litt søvn.

Så skjærer søvnen seg, og sakte men sikkert ser jeg at det påvirket oss som individer, og parforholdet.

Anonymous poster hash: ebe73...87d

Vi prøvde Familievernkontor etter å ha fått barn men det var poengløst og talentløst.

En robot av en sosionom utdannet "jeg forstår, hmmm"-kvinne gjorde susen - Not.

Etter at barna kom var det bare:

Brudd er brudd.

Anonymous poster hash: 9467d...a86