ekstremt plaget av smatting.

[AnonymBruker]

Mitt problem er rett og slett pinlig. Jeg reagerer kraftig på folk som spiser, spesielt folk som smatter, spiser knasende mat som nøtter e.l, har klikkende kjever o.l. jeg har hatt det slik hele livet og det har bare blitt verre og verre.

Som regel kjenner jeg en gnagende irritasjon i meg og jeg mister stortsett fokus på alt annet. For eksempel om noen spiser i rapportene på jobb klarer jeg så vidt å ha bok fokus til i komme meg gjennom hele rapporten.

Det er jo rett og slett pinlig, men hva ialledager kan jeg gjøre for å bli kvitt dette her? Kan jo liksom ikke gå til legen og si atjeg klikker av spisende mennesker... Akkurat nå spiser samboer potetgull og jeg har mest lyst til å hive noe i hodet på han og forlate rommet...

Anonymous poster hash: d710c...9d7

[AnonymBruker]

Kanskje du burde finne en bekjent som virkelig slafser, og tilbringe litt tid i nærheten av han/henne? Da blir det å gå tilbake til normalsmatterne veldig mye enklere.

Eksponeringsterapi, heter det visst.

Anonymous poster hash: 34b76...3bc

[Kragebein]

Søk opp misofoni/misophonia. Det er en lite kjent lidelse som dessverre ikke har en kur, men mange blir bedre av terapi. Jeg sliter med det samme selv og ba om henvisning til psykolog etter at søsteren min (som også har det) fortalte om hvor mye bedre hun hadde blitt av det.

[Chifru]

Mener på å ha lest en plass at mennesker som reagerer på den slags lyder, som kanskje andre ikke enser engang, er "hypersensitiv" eller noe i den duren.

Om det er noe "trøst", så deler vi samme frustrasjon over dette.

[AnonymBruker]

Søk opp misofoni/misophonia. Det er en lite kjent lidelse som dessverre ikke har en kur, men mange blir bedre av terapi. Jeg sliter med det samme selv og ba om henvisning til psykolog etter at søsteren min (som også har det) fortalte om hvor mye bedre hun hadde blitt av det.

Se der ja, det finnes en diagnose på det Hvordan angrep dere det hos psykologen?

Jeg har begynt å unngå mamma og en venninne nå fordi de smatter så ekstremt. Det er jo ikke sunt og jeg føler meg helt koko til tider. Er jo ellers helt velfungerende

Joda, jeg tror jeg er høysensitiv også, men det er ingenting som plager meg i det store og det hele.

Anonymous poster hash: d710c...9d7

[Kragebein]

Jeg har bare hatt et par timer så langt, men både fastlegen og psykologen min tror at det er relatert til at jeg sliter mye med stress og angst generelt, så vi har startet der. Jeg vet at mange har hatt god effekt av angstdempende medisin, og det har vært snakk om at jeg også skal prøve det, men jeg ønsker å komme ordentlig i gang med terapi først og se om jeg merker noen effekt av det.

Jeg anbefaler deg i hvert fall å ta en tur til legen din og fortelle om det, for det er virkelig ikke greit å leve sånn! Er evig takknemmelig for hvor forståelsesfull samboeren min er angående dette, han vet bedre enn å spise chips (eller noe annet, for den saks skyld) i nærheten av meg...

[AnonymBruker]

Trodde jeg var den eneste som slet med dette. Julemiddagen ble veldig anstrengende, da vi hadde en venn over, som både har klikkende kjeve, OG spiser med åpen munn, med all den slafsing og smatting du kan forestille deg. Jeg måtte sitte og høre på og vente, for klarte ikke å spise samtidig som at han spiste, det var helt uutholdelig. Men, jeg reagerer ikke på alle som spiser, men disse som har ekstra høye og masse lyder. Her i huset spiser vi med lukket munn, og heldigvis spiser alle stille... Jeg mister rett og slett matlysten av folk som slafser og smatter, eller de som puster høyt under spisingen. Og de som med luft sluker i seg maten.

Anonymous poster hash: c50dc...311

[AnonymBruker]

Kanskje du burde finne en bekjent som virkelig slafser, og tilbringe litt tid i nærheten av han/henne? Da blir det å gå tilbake til normalsmatterne veldig mye enklere.

Eksponeringsterapi, heter det visst.

Anonymous poster hash: 34b76...3bc

Det er ikke bare, bare å sette i gang med noe slikt på egenhånd. Eksponeringsterapi skal etter hensikt føre til habituering, altså at man blir vant med stimuliet slik at det ikke er like aktiverende. I tilfeller som dette kan det å bare ta saken i egne hender heller føre til sensitivisering, altså at stimuliet oppleves mer og mer ubehagelig.

Jeg støtter til motsetning de andre svarene her om at dette er en kjent lidelse og at terapi kan være verdt å prøve

Anonymous poster hash: 9c0a4...eff

[neon_sun]

Føler jeg har fått mer enn nok ikke fungerende eksponering iallefall Jobber i helsevesenet, og det innebærer måltider med pasientene (og de som alle andre; spiser på ulike måter). Kjenner meg veldig igjen i innlegget litt over her, det er ikke alle jeg reagerer på. Har hatt det slik fra jeg var barn, så knyttet til angst o.l tror jeg ikke det er.

Veldig veldig godt å høre at det ikke bare er meg iallefall

TS (som dermed mistet anonymiteten

Endret 5. april 2015 av neon_sun

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme. Jeg får helt hjertebank, blir svett og skjelven, og må bite tennene sammen for ikke å hyle. På jobb unngår jeg å spise lunsj samtidig som et par kollegaer, og når en som sitter to pulter bortenfor meg tar fruktpausen sin må jeg rett og slett gå ut. Verre når jeg ikke kommer meg unna, og MÅ sitte der og høre på..

Anonymous poster hash: 60de4...14c

[Kragebein]

Jeg har også hatt det siden jeg var barn, jeg husker jeg reagerte for første gang i 6-årsalderen, men jeg merker en viss sammenheng med angst/generelt stressnivå. På mitt aller verste var jeg på topp både når det gjelder dette og stressnivå, da var jeg regelmessig oppe i 8-10 på denne skalaen. Har jeg hatt en god periode har jeg vært helt nede i 3-4. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som også spiller inn, og alle opplever det ulikt, men jeg merker i hvert fall en sammenheng.

[Gjest Godjente]

Si meg, lærer ikke folk fra barnsben av å IKKE smatte og slafse?

Jeg irriterer meg også over voksne folk som ikke kan spise med munnen igjen!

[AnonymBruker]

Mitt problem er rett og slett pinlig. Jeg reagerer kraftig på folk som spiser, spesielt folk som smatter, spiser knasende mat som nøtter e.l, har klikkende kjever o.l. jeg har hatt det slik hele livet og det har bare blitt verre og verre.

Som regel kjenner jeg en gnagende irritasjon i meg og jeg mister stortsett fokus på alt annet. For eksempel om noen spiser i rapportene på jobb klarer jeg så vidt å ha bok fokus til i komme meg gjennom hele rapporten.

Det er jo rett og slett pinlig, men hva ialledager kan jeg gjøre for å bli kvitt dette her? Kan jo liksom ikke gå til legen og si atjeg klikker av spisende mennesker... Akkurat nå spiser samboer potetgull og jeg har mest lyst til å hive noe i hodet på han og forlate rommet...

Anonymous poster hash: d710c...9d7

Måtte vise dette til samboeren min, da du beskriver hvordan jeg reagerer på smatting o.l. på en prikk!

Anonymous poster hash: 9157d...66b

[neon_sun]

Måtte vise dette til samboeren min, da du beskriver hvordan jeg reagerer på smatting o.l. på en prikk!

Anonymous poster hash: 9157d...66b

Hehe, jeg tørr ikke vise det til min Han vet om at jeg ikke liker det, det gjør ikke han heller, men tror ikke han aner hvor ille det er for meg egentlig. Jeg bruker MYE energi på å holde meg samlet og normal. Møtte mamma i sted, hun tygget på drops, hadde mest lyst å hoppe av bilen i fart. Men så er mamma min største "trigger" da...

kan ikke si hvor uendelig lettet jeg er for at andre faktisk har det slik også (selv om det er synd for dere da), trodde seriøst jeg var alene om det...

[neon_sun]

Jeg har også hatt det siden jeg var barn, jeg husker jeg reagerte for første gang i 6-årsalderen, men jeg merker en viss sammenheng med angst/generelt stressnivå. På mitt aller verste var jeg på topp både når det gjelder dette og stressnivå, da var jeg regelmessig oppe i 8-10 på denne skalaen. Har jeg hatt en god periode har jeg vært helt nede i 3-4. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som også spiller inn, og alle opplever det ulikt, men jeg merker i hvert fall en sammenheng.

Jeg merker det vel ekstra godt rundt mensen og når jeg er sliten, så du har nok et poeng

[AnonymBruker]

Jeg takler heller ikke dette.

Har en venn som smatter vanvittig. Mat drypper ned, han slikker seg på fingrene, snakker med mat i munnen. Jeg kjenner en voldsom aggresjon som bygger seg opp. Jeg bare hater ham mens han spiser og jeg klarer virkelig ikke å tenke på noe annet.

En dame satt foran meg på t-banen og slafset tyggis. Det var energisk tygging med åpen munn. Jeg så på henne og kjente raseriet fylte meg. Ditt udugelige menneske. Hva er galt med deg. Hvorfor klarer du ikke lukke munnen.

Jeg kjenner andre som reagerer på det samme, men kanskje ikke i like stor grad...

Anonymous poster hash: 80682...ffb

[AnonymBruker]

Si meg, lærer ikke folk fra barnsben av å IKKE smatte og slafse?

Jeg irriterer meg også over voksne folk som ikke kan spise med munnen igjen!

Ja det er nummer en på listen over feil jeg ikke skal begå med egne barn.

Anonymous poster hash: 80682...ffb

[Gjest Godjente]

Ja det er nummer en på listen over feil jeg ikke skal begå med egne barn.

Anonymous poster hash: 80682...ffb

Ja, det inngikk i vanlig oppdragelse hos mine for å si det sånn

[Cuntzilla]

Visste ikke det var en diagnose!

Jeg tror nok ikke jeg har en diagnose, men det skjer iblant at jeg virkelig koker inni meg av spiselyder. Gjerne når jeg er veldig stresset eller har lavt blodsukker. Kan også skje med folk som kremter for mye eller snufser hele tiden, får lyst å skrike til dem hver gang jeg får en sånn ved siden av meg på flyet.

Kan henge meg skikkelig opp i det, det har ødelagt halve filmer fordi jeg har ei venninne som spiser chips på en sykt irriterende måte. Bråkende mat kan irritere meg selv om den spises med lukket munn, jeg må ta på headset og sette på radio når mine nærmeste kolleger i åpent landskap tar frem gulrota eller knekkebrødet.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som absolutt skulle spise og drikke mens vi snakket i telefonen. Gurglingen, mumsingen og tygg og svelgelydene var uutholdelige. Rart en ikke tenker?

Anonymous poster hash: 92191...4ab