Føler jeg sørger for lite.....

[AnonymBruker]

Min kjære bestefar, som jeg har hatt et nært forhold til hele livet, ligger på sykehus. Vi vet at han har kort tid igjen å leve pga organsvikt, noe som vi egentlig har vært forberedt på i mange måneder at kan komme til å skje. Enda så glad jeg er i han, så føler jeg ikke på noen voldsom tristhet eller sorg. Jeg føler meg meg mer "matt" og kraftløs, jeg tenker på bestemor og mamma og synes det er vondt på deres vegne mer enn min egen. Jeg tenker på at bestefar har hatt et langt og innholdsrikt liv, og at med sine 88 år er dette en naturlig avslutning på det hele.

Samtidig føler jeg at det er feil å ta så lett på det. Er det noe galt med meg??

Anonymous poster hash: a8cfd...2de

[katinkatinka]

Nei det er ikke noe galt med deg. Alle håndterer slike situasjoner ulikt.

Bare vær forberedt på at det kan hende en sterkere reaksjon kommer i ettertid, noe som typisk skjer når ting egentlig ikke går ordentlig opp for deg før senere.

Håper alt går bra med deg i den triste tiden. Ikke gjør den enda tristere ved å tro at du reagerer feil...!

[julie90]

Jeg var lik dag jeg mistet mormor Jeg tror det hadde med at jeg visse hun var gammel og skulle dø en dag. Det var ikke noe sjokk da hun døde, for hun var syk på et pleiehjem. Selv om vi hadde god kontakt, så synes jeg ikke det var direkte trist at hun døde (selvsagt trist, men du skjønner..). Jeg følte på en måte bare at det var livets gang, og at nå var det hennes tur. Begravelsen synes jeg også var mer fin og verdig avslutning, enn sippete.

Det er nok helt normalt. Man kan ikke noe for hvordan man føler, og når de er gammel, så vet man at det kan skje Det er alltid trist når noen går bort, men det er lettere å få nyheten når de er gamle og har levd et flott liv.

[Khaosick]

Hadde det sånn jeg også når min bestemor gikk bort. Jeg følte at jeg måtte holde meg sterk for min mor siden hun sørget veldig mye.