Gå til innhold

Overvektig stebarn


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et stebarn som er overvektig, hun er 11 år. Hun veier nok 12-15 kg mer enn hun burde. Hennes mor er også overvektig, i typen svært overvektig. Nå har det blitt så ille at jeg nesten kan se at hun har lagt på seg fra gang til gang når hun er her.

Hun er her kun annenhver helg og i ferier da hun bor langt unna.

Verken mor eller min mann gjør noen ting for å få henne til å spise sunnere eller kutte ut med bøttevis av cola og godteri. Hun spiser like store porsjoner middag/lunsj osv som sin far som er en voksen og svært aktiv mann.

Jeg er veldig glad i stebarnet mitt og blir bekymret for tiden fremover mtp mobbing og selvfølgelig helsen hennes.

En 11-åring er ikke alltid i stand til å ta de riktige valgene når det gjelder kosthold og da mener jo jeg at det er foreldrenes ansvar å sørge for at hun er sunn og har en god helse.

Jeg må legge til at jeg er ikke kjempe nøye på kosthold selv. Vi spiser både pizza og sjokolade her, men alt med måte mener jeg.

Jeg prøver å lage sunn og næringsrik middag når hun er her, og prøver å beregne mindre porsjoner så det ikke blir slik at hun kan forsyne seg 3 og 4 ganger. Og kjøper vi lørdagsgodt så er det ikke i ubegrenset mengde som når hun handler med mor eller min mann.

Men jeg vet jo at det jeg prøver å oppnå de dagene hun er hos oss har svært lite effekt når det er fri flyt de resterende 26 dagene av mnd.

Jeg vil så gjerne ta opp dette med mannen min, men er så redd for at jeg blir hun "kjipe stemora".

Hvordan ville dere gått frem?

Eller ville dere bare latt være å ta det opp?

Er så redd for at det vil bli veldig ubehagelig stemning her i etterkant.

Anonymous poster hash: 80741...f11

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde tatt hardt tak i mannen min og sagt at han måtte få ut fingeren og snakke med barnas mor!

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det du forteller om ts er ekte omsorg!

Saken hadde vært en annen dersom du så ned på henne og mammaen og slikt, men du bryr deg jo bare om barnets beste og jeg synes du har fornuftige tanker rundt kosthold. Dette må du nesten bare ta opp med pappaen, og så får han ta det videre uten at du blir en syndebukk!

Anonymous poster hash: d68fb...7a9

  • Liker 8
Skrevet

Det er merkelig at tynne barn med utstikkende ribben er barnevernssak, mens store overvektige barn er fritt vilt...

Ta tak i mannen og si at det er farlig! På så mange måter han egentlig skulle forstått selv.

Selvfølgelig er det omsorgssvikt, men ikke like lett å gjøre noe med.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Er moren overvektig og uten utdanning?

Anonymous poster hash: 131f1...914

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Her må hele familien endre kostholdet sitt, det går ikke å sette et lite barn på slankekur. Anbefaler å få dem til å kontakte lege/ernæringsfysiolog, så kan de få hjelp og veileding derfra.

Ungen hadde ikke spist usunt om hun ikke hadde blitt sosialisert til at junkfood=kjempegodt.

Anonymous poster hash: df195...018

AnonymBruker
Skrevet

Er moren overvektig og uten utdanning?

Anonymous poster hash: 131f1...914

Hva har utdanning med saken å gjøre?

Anonymous poster hash: 80741...f11

  • Liker 6
Gjest imperio
Skrevet

Jeg vokste opp med foreldre som ga meg Cola fra 2 årsalderen... Et "nei" fra meg, og aldri mer grønnsaker.. De prøvde aldri, et nei var det som skulle til. Og man vet hvordan barn er.

Skulle ønske jeg hadde noen som deg i livet mitt. Som tok ansvar!
Nettopp flyttet for meg selv, og har gått ned 10 kg på 2 måneder, har byttet ut div mat med sunnere alternativ. Som fullkorn pasta i stedet for vanlig, matolje i stedet for margarin, mer kylling i stedet for pølse og hamburger. Foreldrene mine nektet å kjøpe inn frukt, for som de sa "du spiser det ikke allikevel, du nektet da du var 3 år, så det er bortkastet penger". Nå spiser jeg frukt vær dag. Jeg elsker frukt.
Cola forbruket sliter jeg med, er avhengig, men bytter ut et par glass med vann, saft og eplejuice.

Ta ansvar og si i fra, hun kommer til å takke deg en dag!
Det å si at barn har skyld i at de er overvektige, er bullshit! Det er foreldrene som bestemmer og har ansvar.

Skrevet

Det er merkelig at tynne barn med utstikkende ribben er barnevernssak, mens store overvektige barn er fritt vilt...

Ta tak i mannen og si at det er farlig! På så mange måter han egentlig skulle forstått selv.

Selvfølgelig er det omsorgssvikt, men ikke like lett å gjøre noe med.

Jeg blir litt nysgjerrig - hvor går grensene mht det som omtales som omsorgssvikt?

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Dumt at det er sånn... Barn burde vokse opp med sunn, sterk og vitaminrik mat!

Dessverre hadde jeg en mor som var svært kresen selv, og dermed serverte hun middager som ikke nødvendigvis var så sunne, men helt OK og som hun likte selv. Vi spiste en del fisk osv, men mye halvfabrikata også! Slik kommer ikke jeg til å servere mine fremtidige barn.

Det er også viktig å huske på at barn i den alderen ofte har "valpefett". Jeg hadde trippelmage ( :fnise: ) da jeg var rundt 10, og var ganske lubben som barn. Nå er jeg litt overvektig, men etter jeg ble høyere så har fettet fordelt seg litt mer og jeg spiser sunt.

I dette tilfellet, så må du fortelle far at han må ta en alvorsprat med mor. Barn i den alderen kan ikke se sånt selv, men får fremdeles vonde tanker om at en selv er overvektig, og de andre barna er "normale"... det er en følelse jeg slet med på barneskolen, hvertfall.



Anonymous poster hash: be87b...35e
AnonymBruker
Skrevet

Her må hele familien endre kostholdet sitt, det går ikke å sette et lite barn på slankekur. Anbefaler å få dem til å kontakte lege/ernæringsfysiolog, så kan de få hjelp og veileding derfra.

Ungen hadde ikke spist usunt om hun ikke hadde blitt sosialisert til at junkfood=kjempegodt.

Anonymous poster hash: df195...018

Jeg er helt enig, man skal ikke slanke et barn.

Jeg tilpasser kostholdet vårt for henne når hun er her. Lager mindre måltider slik at det ikke er rom for å forsyne seg 3 ganger f.eks. Som igjen er litt uheldig siden mitt barn egentlig er litt for tynn og burde spise mer. Men hun kan jeg ha fokus på resten av mnd.

Jeg har ikke lyst til å være den som sier at hun ikke får mer så derfor lager jeg heller mindre. Jeg er veldig redd for å si noe feil slik at hun blir lei seg eller gjøre noe for å ødelegge selvbildet hennes, eller for at hun skal føle seg ydmyket. En skal trø veldig varsomt med ord og handlinger med barn i den alderen.

Mor har god innsikt i ernæring både på jobb og igjennom hennes utallige slankekurer. Så hun vet vetldig godt hvordan kroppen fungerer. Problemet er selvdisiplin, eller mangelen på det er vel heller riktig å si.

Jeg må på et vis iallefall si min bekymring til mannen så får han ta det videre til mor.

Kanskje jeg føler det blir litt ekstra vanskelig siden jeg og min datter er slanke? Jeg er så redd for at mannen og mor skal oppleve det som "Skjerp dere, slank datteren deres, se på oss hvor slanke VI er"

Må poengtere at det overhodet IKKE er sånn (dere forstår hva jeg mener), men hva om de tar det sånn?

Er så redd for å såre dem og stedatteren.

Anonymous poster hash: 80741...f11

AnonymBruker
Skrevet

Nå er det og slik at man legger grunnlaget for hvordan man blir som voksen, som barn. Store unger blir stort sett tykke også som voksne. Ville tatt en prat med din mann ts.

Anonymous poster hash: f431f...e29

AnonymBruker
Skrevet

Jeg blir litt nysgjerrig - hvor går grensene mht det som omtales som omsorgssvikt?

Når barnet utsettes for fysiske, psykiske og latente skader eller lider overlast pga. manglende omsorg i hjemmet. Å overfore et barn kan gi barnet helseskader, både fysisk og psykisk. Det er ikke god omsorg å ha et dårlig kosthold, å overfore et barn og å ikke sette grenser for barnet. Det er også dårlig omsorg å ikke veilede barnet til å ta gode ernæringsvalg.

Anonymous poster hash: 29276...a96

  • Liker 3
Gjest Mythic
Skrevet

Her må far på banen og ta ansvar. Ta en alvorsprat med han om dette, det gjelder tross alt helsen til barnet hans. Det er skikkelig trist å se svært overvektige barn, jeg får helt vondt inne i meg når jeg ser barn som hemmes i dagliglivet fordi de er veldig store. Det er virkelig en form for omsorgssvikt fra foreldrenes side å bidra til at barna deres blir overvektige.

AnonymBruker
Skrevet

Synes du har kloke tanker, TS. Det er lurt å ta tak i dette før problemet blir så stort at det er vanskelig å gjøre noe med. Kanskje det kan være ok å foreslå at fastlege kobles på, evt kan det være verdt å sjekke om nærmeste sykehus har et opplegg for barn som skal "vokse seg inn i" vekten sin.

Anonymous poster hash: e8ea2...d3c

Skrevet

Jeg blir litt nysgjerrig - hvor går grensene mht det som omtales som omsorgssvikt?

Hva syns du selv?

For meg er det innlysende, barn skal ikke bli TILBUDT det bedre tilbudet, de skal ikke få noen alternativer. Det eneste alternativet burde være en sunn og frisk kropp ettersom barna ikke kan ta ansvar for dette selv.

Dårlig kosthold bringer med seg utallige plager og hinder og ikke noe man som voksen utsetter et barn for. At man som foreldre er overvektige selv er skyld i problemer, og man viderefører det til barna fordi man selv ikke vil eller klarer å ta tak i det.

Jeg vet ikke jeg, synes overvektige barn taler for seg selv. Det er ikke snakk om "vanskelige" unger som stakkars ikke vil ut og leke eller bare ha drittmat. Det er snakk om å ta fra de dårlige alternativer for de evner ikke å velge. Foreldre som mener barn kan velge burde jo ikke være foreldre.

Barn skal være barn og ikke trenge å måtte ta ansvar for sånt.

Skrevet

Jeg kjente en slik familie. Alle var overvektige, og det eneste de puttet i kroppen var chips, godteri, brus og enorme mengder med farlig fett og karbohydrater. De hadde en datter på 6 år som sikkert veide langt over 50 kg, hadde problemer med å få venner og å gjøre ting som "alle andre" gjorde. Det blir jo som et handikapp.

Kusinen min kontaktet barnevernet anonymt, og leger og ernæringsfysiologer kom inn i bildet. Kostholdet og aktiviteten gjennom dagen ble endret på sekundet for jenta, hun lærte faktisk selv om mat og hva hun skulle ha hun også.

Hun er nå 10 år og helt normal. Familien gikk det derimot verre med, da de spiser fremdeles mye av "det som er så godt". Men etter oppfølging fra lege så har de klart å gjøre litt håp for jenta i hvert fall :) Synes alle som ser slike ting, burde ta grep.

Likevel synes jeg det er mannen din sitt ansvar, og at du burde be han ta det videre. Gjerne med lege/ernæringsfysiolog også? Og du burde ikke tenke på at "de er jo så tynne, prøver å slanke oss"-greien. Det er bare BRA at du gir beskjed :blomst:

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjente en slik familie. Alle var overvektige, og det eneste de puttet i kroppen var chips, godteri, brus og enorme mengder med farlig fett og karbohydrater. De hadde en datter på 6 år som sikkert veide langt over 50 kg, hadde problemer med å få venner og å gjøre ting som "alle andre" gjorde. Det blir jo som et handikapp.

Kusinen min kontaktet barnevernet anonymt, og leger og ernæringsfysiologer kom inn i bildet. Kostholdet og aktiviteten gjennom dagen ble endret på sekundet for jenta, hun lærte faktisk selv om mat og hva hun skulle ha hun også.

Hun er nå 10 år og helt normal. Familien gikk det derimot verre med, da de spiser fremdeles mye av "det som er så godt". Men etter oppfølging fra lege så har de klart å gjøre litt håp for jenta i hvert fall :) Synes alle som ser slike ting, burde ta grep.

Likevel synes jeg det er mannen din sitt ansvar, og at du burde be han ta det videre. Gjerne med lege/ernæringsfysiolog også? Og du burde ikke tenke på at "de er jo så tynne, prøver å slanke oss"-greien. Det er bare BRA at du gir beskjed :blomst:

Så flott å lese!

Anonymous poster hash: 49f2d...394

Gjest HeiHade
Skrevet

Kjempebra at du legger merke til sånt og ønsker å bry deg. Håper praten går bra og at det blir endringer. Dessverre tør jeg ikke håpe, ettersom du sier at moren også er svært overvektig og mest sannsynligvis har et elendig kosthold. Hun må nesten endre sitt eget hvis hun skal endre datterens og lære henne å spise sunt..

AnonymBruker
Skrevet

Da datteren min var i den alderen begynte puberteten og hun fikk endel valpefett. dessverre så så hennes stemor på henne på samme måte som deg, far og stemor gjorde alt de kunne for å fortelle henne hvor feit hun var. Med det resultat at hun fikk store problemer med selvfølelsen og spisevegring.

Så vær varsom!

Jeg har alltid vært slank og vi var alltid veldig aktive ute..idag er hun voksen Og det sitter fortsatt den psykiske terroren de holdt på med..selv om hun er utrolig flott

Anonymous poster hash: a301e...a4e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...