Snart slipper jeg å måtte forholde meg til exen

[AnonymBruker]

Mannen i mitt liv, han jeg skulle bli gammel med.

Far til mine vakre barn, forlot meg til fordel for en annen kvinne.

Det gjorde vondt langt inni hjerte rota, barna likte ikke henne men jeg har alltid sagt til mine barn at hun ikke var årsaken til skilsmissen. Vi har i alle år hatt en grei omgangsform, felles komfirmasjon, alltid sammen ut for å spise med barna på deres bursdager. Vi har stillet opp på avslutninger og 17 mai feiring, alltid fordelt oppgaver mellom oss (jeg og far)

Nå er yngste snart 18 og det skal bli godt å slippe det å måtte forholde seg til den mannen.

Jeg ville bare dele det, jeg kjenner jeg er lettet og glad for at jeg slipper å forholde meg til feriene hans, hans nye kone og hans liv.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

[skruf]

Hate to break it.......men:

Du må nok fortsette å forholde deg til eksen selv om barnet nå blir myndig.

Det vil komme barnebarn, barnedåper, bryllup........med felles feiringer der du må forholde deg til eksen og hans nye familie.

Selv om barnet nå er myndig så vil det vel fortsatt feire jul og høytider med dere foreldrene også.

[AnonymBruker]

Til en viss grad enig med deg, men det er lenge til den tid kommer. Og vi vil uansett ikke måtte forholde oss til hverandre på lik linje.

Jeg er fortsatt fornøyd jeg.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

[AnonymBruker]

Til en viss grad enig med deg, men det er lenge til den tid kommer. Og vi vil uansett ikke måtte forholde oss til hverandre på lik linje.

Jeg er fortsatt fornøyd jeg.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Vær fornøyd, du, det har du all grunn til. I stedet for at du må gjøre avtaler med eksen om ting som har med barna å gjøre, holder det nå å gjøre avtaler med barna. At du i blant treffer eksen hos barna dine blir noe helt annet enn å stadig måtte forholde deg til hans planer.

Anonymous poster hash: c8f66...afd

[AnonymBruker]

Det ser jo ut som du ts har hatt et greit forhold til din eks. Jeg gleder meg virkelig til den dagen min samboers barn er store nok til å greie seg på egen hånd. Ja jeg vet det kommer bryllup, barnebarn etc men da må jeg kun forholde meg til ungene. Og vi er fri til å gjøre akkurat det vi vil gjøre! Dessverre så er det noen år igjen enda...

Anonymous poster hash: 14bf5...a26

[minister-mio]

Husker jeg tenkte litt sånn da eldste her ble 18. Men neida :/ må fortsatt forholde meg til mora hans mer enn noen gang

[AnonymBruker]

Til en viss grad enig med deg, men det er lenge til den tid kommer. Og vi vil uansett ikke måtte forholde oss til hverandre på lik linje.

Jeg er fortsatt fornøyd jeg.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Du slipper å planlegge mer med exen din. Jeg er også der at ferier, konfirmasjoner og lign. er over! Hurra! Problemet er at han ikke blir ferdig! 20 år siden skilsmissen og enda har han ikke gitt seg. BLÆ!!

Anonymous poster hash: 055e5...e29

[AnonymBruker]

Det ser jo ut som du ts har hatt et greit forhold til din eks. Jeg gleder meg virkelig til den dagen min samboers barn er store nok til å greie seg på egen hånd. Ja jeg vet det kommer bryllup, barnebarn etc men da må jeg kun forholde meg til ungene. Og vi er fri til å gjøre akkurat det vi vil gjøre! Dessverre så er det noen år igjen enda...

Anonymous poster hash: 14bf5...a26

Det greie forholdet har vi fordi jeg ikke gidder å krangle, han får alltid bestemme ferier, han har hatt ungene hver jul og påske, kona hans har alltid vært med og oppført seg ufyselig mot meg. Jeg har forsøkt å være hyggelig for ungenes skyld. Jeg er så glad for å ta ferie på mine premisser nå. Ungene bestemmer selv hvem de evt vil være med. Jeg er så glad for at jeg skal kunne si at nei jeg gidder faktisk ikke å gjøre ting sammen med din nye kone som er ufin.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener! Jeg har ingenting i mot å treffe han innimellom i familieselskaper, men det å slippe å samarbeide med han om hverdagene, utstyr, ferier osv skal bli herlig! Hadde ikke forutsett hvor mye samarbeid som skal til og hvor mye kontakt vi må ha til tross for at vi ikke ønsker kontakt med hverandre....

Anonymous poster hash: f6c23...b90

[AnonymBruker]

Hate to break it.......men:

Du må nok fortsette å forholde deg til eksen selv om barnet nå blir myndig.

Det vil komme barnebarn, barnedåper, bryllup........med felles feiringer der du må forholde deg til eksen og hans nye familie.

Selv om barnet nå er myndig så vil det vel fortsatt feire jul og høytider med dere foreldrene også.

Ikke på samme måte!

Hun må ikke ta hensyn til mannens ferier og annet styr i forhold til barnebarn!

Og...barn som flytter ut blir jo på en helt annen måte! Blir ikke det samme langvarige stresset og presset!

TS: endelig og gratulerer!!!

Anonymous poster hash: 6f557...306

[AnonymBruker]

Enten så er det 18 år i ulykkelig parforhold og dermed i fengsel - eller man er fengsel i 18 år ved å måtte forholde seg til vedkommende ift felles barn...😾😼😑

Anonymous poster hash: 6f557...306

[AnonymBruker]

Husker jeg tenkte litt sånn da eldste her ble 18. Men neida :/ må fortsatt forholde meg til mora hans mer enn noen gang

Slik er det når du involverer deg med en mann med barn!

Anonymous poster hash: 6f557...306

[AnonymBruker]

Det greie forholdet har vi fordi jeg ikke gidder å krangle, han får alltid bestemme ferier, han har hatt ungene hver jul og påske, kona hans har alltid vært med og oppført seg ufyselig mot meg. Jeg har forsøkt å være hyggelig for ungenes skyld. Jeg er så glad for å ta ferie på mine premisser nå. Ungene bestemmer selv hvem de evt vil være med. Jeg er så glad for at jeg skal kunne si at nei jeg gidder faktisk ikke å gjøre ting sammen med din nye kone som er ufin.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

OMG, hvorfor har han fått ha de hver jul, påske osv?!

Har dere hatt 50/50 og delt bosted?

Anonymous poster hash: 6f557...306

[AnonymBruker]

Det greie forholdet har vi fordi jeg ikke gidder å krangle, han får alltid bestemme ferier, han har hatt ungene hver jul og påske, kona hans har alltid vært med og oppført seg ufyselig mot meg. Jeg har forsøkt å være hyggelig for ungenes skyld. Jeg er så glad for å ta ferie på mine premisser nå. Ungene bestemmer selv hvem de evt vil være med. Jeg er så glad for at jeg skal kunne si at nei jeg gidder faktisk ikke å gjøre ting sammen med din nye kone som er ufin.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Hvorfor har du giddet å være sammen med hans nye kone tidligere?!

Anonymous poster hash: 6f557...306

[AnonymBruker]

OMG, hvorfor har han fått ha de hver jul, påske osv?!

Har dere hatt 50/50 og delt bosted?

Anonymous poster hash: 6f557...306

Fordi ungene elsker hytta som han beholdt, fordi han hadde bedre forutsetninger for å holde rammene for høytiden. Fordi jeg ikke har villet krangle slik at ungene ville bli involvert. Jeg vil tro at de etterhvert innser hvor mye jeg har gitt etter for å slippe konflikter og nei, jeg ser ikke på meg selv som en matyr.

Hvorfor har du giddet å være sammen med hans nye kone tidligere?!

Anonymous poster hash: 6f557...306

Hans nye kone har alltid vært med på skoletilstelninger hvor han kunne smykke seg med henne. Hun er vakker. Han har alltid tatt henne med på bursdagsrestaurantbesøk, fordi hun er en del av hans familie. Eller muligens fordi hun ikke vil at jeg og han skal være på tomannshånd hva vet vel jeg. Hun har alltid oversett meg og svart kort og brutalt når jeg har forsøkt å ha en samtale eller villet utveksle høflighetsfraser.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

[minister-mio]

Slik er det når du involverer deg med en mann med barn! Anonymous poster hash: 6f557...306

ja, ikke sant men skrekkelig koselig også

[skruf]

Ikke på samme måte!

Hun må ikke ta hensyn til mannens ferier og annet styr i forhold til barnebarn!

Og...barn som flytter ut blir jo på en helt annen måte! Blir ikke det samme langvarige stresset og presset!

TS: endelig og gratulerer!!!

Anonymous poster hash: 6f557...306

Selv om barnet fyller 18 og blir myndig så er det jo ikke akkurat som om man blir "fri" for alt når det kommer til barnet.

Har selv ei som nettopp er blitt myndig, hun går 2 året på Vgs og jeg må jo fortsatt forholde meg til faren hennes. Hun bor fortsatt hjemme til oss selv om hun nå er myndig, og vi forsørger henne på samme måte som da hun var 17. Vi har f.eks nettopp planlagt årets sommerferie.....vi dropper ikke henne bare pga hun nå er myndig, hun skal få være med oss på tur på lik linje som småsøstrene hun har på hver sin side.

Kontakten mellom oss foreldrene vil bli mindre og mindre jo mere voksen og etablert hun blir, det er jeg enig i. Men ingenting magisk skjer på myndighetsdagen. Og som jeg tidligere skrev, det vil kanskje komme barnebarn, dåp, bryllup.......gleder og sorger som vi som foreldre vil måtte stille opp sammen for datteren vår, selv om vi ikke er gift med hverandre. Vi vil alltid ha et bånd sammen, og det er nettopp barnet vårt.

[AnonymBruker]

Fordi ungene elsker hytta som han beholdt, fordi han hadde bedre forutsetninger for å holde rammene for høytiden. Fordi jeg ikke har villet krangle slik at ungene ville bli involvert. Jeg vil tro at de etterhvert innser hvor mye jeg har gitt etter for å slippe konflikter og nei, jeg ser ikke på meg selv som en matyr.

Hans nye kone har alltid vært med på skoletilstelninger hvor han kunne smykke seg med henne. Hun er vakker. Han har alltid tatt henne med på bursdagsrestaurantbesøk, fordi hun er en del av hans familie. Eller muligens fordi hun ikke vil at jeg og han skal være på tomannshånd hva vet vel jeg. Hun har alltid oversett meg og svart kort og brutalt når jeg har forsøkt å ha en samtale eller villet utveksle høflighetsfraser.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

Hadde dere delt bosted og 50/50?

Anonymous poster hash: 6f557...306

[AnonymBruker]

Hadde dere delt bosted og 50/50?

Anonymous poster hash: 6f557...306 [/acronym

Det er endel magisk som skjer for min del. Ungene må reise bort for å studere, jeg trenger ikke avtale med eks hvor ungene skal være.. Ikke har de småsøsken de må forholde seg til. Jeg kan flytte lenger bort så jeg slipper å treffe eks på matbutikken.

Ja det har vi.

Anonymous poster hash: a7b3f...f0c

[AnonymBruker]

Jeg har knapt nok snakket med faren til sønnen min etter at han ble 18 og det har vært en stor befrielse. Han skulle diskutere absolutt alt med meg og kverulerte som en annen tulling og jeg var så dritt lei av ham så jeg kunne spydd. Da sønnen vår ble 18 skjønte han at det ikke var noe mer å diskutere vedr skole, kosthold, oppdragelse, leggetider, venner, jobb etc etc etc, så da fikk jeg endelig fred.

Anonymous poster hash: 13856...a35