Skilsmisse-konfirmant - delt eller samlet fest?

[papparappa]

Hei - jeg er en pappa til konfirmant nå i høst og trenger å høre andres mening om min situasjon...

Her er fakta i saken:

- Mor og far til konfirmanten er nylig skilt.

- Av praktiske årsaker har det blitt til at alle familiefester i alle år har vært delt

(grunnet familie størrelse og geografi).

- Det har derfor blitt til at mor og fars familie faktisk aldri har møttes.

- Nå skal konfirmanten "konfirmeres" til høsten - men uten seremoni.

- Vi foreldre støtter hans valg uten seremoni.

- Vi samarbeider også godt med barna ellers, og deler mer eller mindre alle kostnader likt.

Min mening: Jeg ønsker å ha to konfirmasjons fester for konfirmanten,

synes alt annet virker unaturlig. Hadde det vært en seremoni, hadde saken stilt seg annerledes.

Mors mening: For første gang samle hele haugen til fest.

Hva synes dere???

[AnonymBruker]

Enig med deg. Pussig at alle skal møtes for første gang etter skilsmissen. Det kan lett bli kleint og ta fokus vekk fra konfirmanten.

Anonymous poster hash: 4b98d...a02

[Gjest Tekola]

Hva vil konfirmanten selv? Er ikke det et naturlig sted å begynne?

[AnonymBruker]

Hvis det ikke er noen seremoni så er det jo heller ingen konfirmasjon/konfirmant. Så hvorfor skal det da feires?

Det er jo ingenting å feire....

Er det kun for at "konfirmanten" ikke skal gå glipp av gavene?

Anonymous poster hash: 582a1...a13

[AnonymBruker]

"Jeg ønsker å ha to konfirmasjons fester for konfirmanten, synes alt annet virker unaturlig"

Hva ønsker hovedpersonen selv?

Jeg måtte ha 2 fester fordi mamma og pappa ville det. Jeg hatet det og følte meg enda mer splittet. Har ingen gode minner fra konfirmasjonen. 2 fester ble, for meg, bare rot og krøll. Det skulle være EN spesiell dag. Ikke to.

Anonymous poster hash: d75b1...a52

[AnonymBruker]

Helt enig, det er konfirmanten som skal bestemme og ikke mor og far, det er det mest egoistiske jeg har lest, beklager...

En annen ting, man kan vel ikke konfirmere seg uten seremoni? eller? Om det er kun festen og gavene som er fokus hadde mitt barn ikke fått feire en dag han eller hun ikke har deltat på om du skjønner

Du kan starte med å spørre "konfirmanten"

Anonymous poster hash: 6b122...f66

[AnonymBruker]

Helt enig, det er konfirmanten som skal bestemme og ikke mor og far, det er det mest egoistiske jeg har lest, beklager...

En annen ting, man kan vel ikke konfirmere seg uten seremoni? eller? Om det er kun festen og gavene som er fokus hadde mitt barn ikke fått feire en dag han eller hun ikke har deltat på om du skjønner

Du kan starte med å spørre "konfirmanten"

Anonymous poster hash: 6b122...f66

Mens hos andre er det Gud, Jesus og kristedommen som står i fokus, og ikke gavene. Eller?

Anonymous poster hash: d75b1...a52

[Kontormus]

Min eks var så redd for at utgiftene skulle deles ulikt (fordi han tjener 5 ganger så mye), og i det første forslaget hans mente han at han skulle dekke 4 kuverter fra min familie. Resten av selskapet skulle bestå av hans slekt. Det var uaktuelt.

Så da insisterte han på at det skulle være to selskaper. Han godtok at deres selskap kunne være dagen før selve konfirmasjonen. Jeg var grei og lot han bruke bunaden han hadde fått av MINE foreldre i fars selskap.

Dagen etter var det kirkeseremoni, alle var i kirka. Så var det et selskap til med min del av slekta senere samme dag. Vennene hans deltok i begge selskapene.

Selv om jeg i utgangspunktet syns hele opplegget var tåpelig og barnslig, ble det veldig hyggelig. Også for konfirmanten.

[AnonymBruker]

jeg også tenker at om det ikke er seremoni så er det heller ingen konfirmasjon. Jeg hadde ikke spandert masse penger på mine barn om de ikke ønsket å konfirmere seg. Vet at alt ikke handler om Gud etc lenger, men skal man ha konfirmasjonsfeiring så må man være konfirmant!

Jeg og min eks hadde felles konfirmasjonsfeiring da datteren vår var konfirmant, men så er vi gode venner også. Gruer meg til neste år da min samboer har konfirmant. Der blir det mye styr før man kommer så langt...

Anonymous poster hash: b390a...dd8

[papparappa]

Enig med deg. Pussig at alle skal møtes for første gang etter skilsmissen. Det kan lett bli kleint og ta fokus vekk fra konfirmanten.

Anonymous poster hash: 4b98d...a02

...ja - mer eller mindre slik jeg føler det.

[papparappa]

Hva vil konfirmanten selv? Er ikke det et naturlig sted å begynne?

Han er ikke helt sikker selv, men heller mer til mors mening - "alle andre skal bare ha en fest". Mitt svar til det er at "alle" andre har et opplegg å følge med en seremoni til slutt, derfor er ikke din fest som alle andres.

[Yzma]

Sammen.

Hvis han engang heller mot sammen, så ta det sammen.

Det er sønnen deres, virker bare naturlig at han vil feire med begge foreldrene samtidig. Er bare trist å feire en og en.

[papparappa]

Hvis det ikke er noen seremoni så er det jo heller ingen konfirmasjon/konfirmant. Så hvorfor skal det da feires?

Det er jo ingenting å feire....

Er det kun for at "konfirmanten" ikke skal gå glipp av gavene?

Anonymous poster hash: 582a1...a13

Nei ikke for min del (kanskje litt for hans del), men en konfirmasjon er ikke bare en seremoni - det er jo først og fremst markeringen av overgangen til voksenlivet. Dette markerer vi med en fest, mat, og gaver.

[papparappa]

"Jeg ønsker å ha to konfirmasjons fester for konfirmanten, synes alt annet virker unaturlig"

Hva ønsker hovedpersonen selv?

Jeg måtte ha 2 fester fordi mamma og pappa ville det. Jeg hatet det og følte meg enda mer splittet. Har ingen gode minner fra konfirmasjonen. 2 fester ble, for meg, bare rot og krøll. Det skulle være EN spesiell dag. Ikke to.

Anonymous poster hash: d75b1...a52

Hadde du en sermoni? (kirken, rådhuset, eller lign.) I så fall er jeg enig med deg.

[Gjest Magdalene]

Så lenge det ikke er en konfirmasjon, men bare en fest så ser jeg ingen grunn til å gjøre det annerledes enn hva dere gjør med bursdager og slikt..

Hadde derimot vært en konfirmasjonsfest mener jeg kun et selskap.

[papparappa]

Helt enig, det er konfirmanten som skal bestemme og ikke mor og far, det er det mest egoistiske jeg har lest, beklager...

En annen ting, man kan vel ikke konfirmere seg uten seremoni? eller? Om det er kun festen og gavene som er fokus hadde mitt barn ikke fått feire en dag han eller hun ikke har deltat på om du skjønner

Du kan starte med å spørre "konfirmanten"

Anonymous poster hash: 6b122...f66

(det mest egoistiske du har lest? :-) ja ja) Vi prater med han, og spør han om hva han vil, ble enige om at de to mulighetene for "konfirmant-opplegg" som er her vi bor - var ikke noe for han. Videre når vi er uenige (som nå), diskuterer og argumenterer vi for å komme frem til en løsning som alle kan leve med.

[papparappa]

Mens hos andre er det Gud, Jesus og kristedommen som står i fokus, og ikke gavene. Eller?

Anonymous poster hash: d75b1...a52

He he... enig, tror nok de fleste på 14 og 15 tenker mest på selve festen med gavene...

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er en konfirmasjon, men bare en fest så ser jeg ingen grunn til å gjøre det annerledes enn hva dere gjør med bursdager og slikt..

Hadde derimot vært en konfirmasjonsfest mener jeg kun et selskap.

Enig med dette. Dersom det er en sermoni synes jeg det er greit å ta det sammen, men dersom det bare er en fest ser jeg ikke helt behovet for å ha det sammen.

Anonymous poster hash: fc782...eaa

[papparappa]

Sammen.

Hvis han engang heller mot sammen, så ta det sammen.

Det er sønnen deres, virker bare naturlig at han vil feire med begge foreldrene samtidig. Er bare trist å feire en og en.

...begge foreldrene vil nok event. være på begge festene uansett. Det er jo ikke akkurat et bryllup - så føler det svært kleint at denne dagen skal bli den første begge familier skal møtes. Vil nok etter diskusjon helle til hans mening om denne meningen er selvstendig og er gjennomtenkt.

[papparappa]

Min eks var så redd for at utgiftene skulle deles ulikt (fordi han tjener 5 ganger så mye), og i det første forslaget hans mente han at han skulle dekke 4 kuverter fra min familie. Resten av selskapet skulle bestå av hans slekt. Det var uaktuelt.

Så da insisterte han på at det skulle være to selskaper. Han godtok at deres selskap kunne være dagen før selve konfirmasjonen. Jeg var grei og lot han bruke bunaden han hadde fått av MINE foreldre i fars selskap.

Dagen etter var det kirkeseremoni, alle var i kirka. Så var det et selskap til med min del av slekta senere samme dag. Vennene hans deltok i begge selskapene.

Selv om jeg i utgangspunktet syns hele opplegget var tåpelig og barnslig, ble det veldig hyggelig. Også for konfirmanten.

Høres trist ut å være så gnien, men fint at det ordnet seg til slutt. I vårt tilfelle er det ikke pengene ett tema (mest for at vi ikke har nok av dem kanskje).