Bli gravid uten jobb?

[Gjest Solgudinnen]

Jeg tror at de som snakket MOT å bli gravid med en gang en starter eller evt. før en starter i ny jobb ikke forstår hvordan det er å ha et barneønske. Jeg synest derfor det er litt dårlig gjort å være så krasse i sine uttalelser (rettet mye mot "arbeidsgiver").

Jeg selv har akkurat avsluttet mine studier, og vi har vært under utredelse ang. ufrivillig barnløshet ca. 2 år. Jeg er 24 år, så vi startet tidlig, og det er ikke noe jeg angrer på..

Til høsten skal jeg ha mitt første ivf-forsøk, og såklart må jeg prøve å få jobb før dette!

Stedet jeg jobbet under studiene kunne ikke love meg fast stilling, så synest dere virkelig at jeg skulle gå arbeidsledig siden jeg ville ha barn?!?!? :o

Eller skulle jeg bare glemme alt om å få barn fordi dette bør komme som nummer to?? Nei, ærlig talt! De som mener dette er preget av et mannsdominert samfunn. Det er ikke vår feil som kvinner at vi er den parten som føder barn!!

Så hva gjorde jeg? Jeg søkte alle mulig slags jobber som på en eller annen måte kunne være relevant, nettopp fordi jeg ikke kunne gå ut i svangerskapspermisjon med kun "fars" inntekt (som også akkurat er ferdig med studiene, og har ennå ikke fast jobb.)

Jeg var på et intervju, og sa ingenting om evt familieforøkelse! Når jeg ble tilbudt jobben takket jeg ja, men sa fra at jeg måtte ha fri første uken i september. (uttak og innsettelse av evt. egg)

Tiltredelse på stillingen er 1. august.

Jeg blir lyn forbannet på de som setter seg som dommer over de som ønsker seg barn, og fordømmer de pga av dette!!! Det er kvinner som føder barn, men om personer som denne "arbeidsgiver" hadde fått det slik de ønsket, ville nok lille Norge snart hatt svært få innbyggere...

Det er naturlig at kvinner tar permisjon, og min fremtidige arbeidsgiver er heldigvis meget klar over dette, og har gitt uttrykk for at rett og slett forventer at kvinnene der tar permisjon. Dette er noe han har regnet med fra dag 1..

[Gjest Solskinn]

Takk, Solgudinnen

Jeg er selv nesten 30 når jeg er ferdig med laaaang utdannelse, har fast jobb for de som betaler siste delen, men det blir som å starte i en helt ny jobb for jeg bytter ansettelssted, tom land og definitivt arbeidsoppgaver.

Vi har enda ikke prövd, og jeg har ikke akkurat tenkt til å vente så lenge, jeg har jo ikke så lang tid å ta av om det ikke skulle gå! Blir skikkelig lei meg når jeg folk sier at man skal vente flere år.

En arbeidsgiver som ansetter en 30 åring i fast forhold bör vel selv regne ut at barn er ikke er helt uventet. Men jeg syns også at arbeidsgivere bör behandle menn og kvinne likt, det er jo ikke gitt hvem som skal väre hjemme!!

Lykke til, forresten!!

[Gjest Solgudinnen]

Takk skal du ha! Jeg får vel bare si ditto!

Håper alt ordner seg for dere, og ja, en arbeidsgiver må jo gå ut fra at en tenker på å få barn når en er rundt de 30!!

[Gjest Anonymous]

Bare en liten oppklaring ang. prøvetid. Graviditet er IKKE god nok grunn for å bli oppsagt i prøvetiden. Prøvetid har du de 6 første mnd. etter at du blir tilsatt i en stilling enten fast eller som vikar. Prøvetiden kan evt. forlenges hvis du har hatt fravær fra jobbe i perioden.

Sitat fra arbeidsmiljøloven:

"Blir en arbeidstaker som skriftlig er tilsatt på en bestemt prøvetid, sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakerens tilpassing til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet"

En arbeidstaker har heller IKKE LOV til å ikke ansette deg fordi du er gravid hvis du er den som er best kvalifisert for jobben.

Hadde jeg vært deg hadde jeg funnet meg en jobb så fort som mulig. Og for din egen "samvittighets" skyld kunne det vært greit å jobbe i alle fall ett års tid før du måtte ut i permisjon. Men husk at du ikke skal ha permisjon for resten av livet du kommer jo tilbake til jobben.

nero

[Gjest Anonymous]

Etter endt hovedfag har jeg nå gått i snart to år uten å få fast jobb. Hvor lenge er det egentlig meningen jeg skal vente?

Og enten jeg hadde bestemt meg for å vente med å få barn, eller vente med å søke fast jobb fordi jeg ville ha barn (de to hovedtrendene i svarene her) så sitter jeg jo fint i det når jeg ikke får det til på første forsøk, eller andre eller....

Det går an å planlegge i hjel også.

[Gjest Arbeidsgiver]

Ser jeg får mye pepper her inne og ventet heller ikke noe annet.

Vil bare si at jeg har full forståelse for at man ønsker å få barn, og at det er nødvendig at det fødes barn, ingen er vel uenig i det.

Men, det er min arbeidsoppgave å på se hva som er til det beste for bedriften, og ikke minst til det beste for de andre som også arbeider der. Har mitt firma akkutt behov for flere ansatte så trenger vi mere arbeidskraft, og ikke folk som vet at de allerede er gravide og vil ta ut permisjon om kort tid. Da er min bedrift like langt når det gjelder å løse sine problemer og de jeg allerede har ansatt vil fortsatt måtte slite med å ta unna arbeidsoppgavene. Dette er ikke noe mindre egositisk hensyn å ta enn det de som søker jobb og vet at de vil gå i i permisjon om kort tid tar.

Selvfølgelig vet jeg som arbeidsgiver at mine kvinnelige ansatte vil komme til å få barn, og det er ikke noe problem. De som har vært ansatte en stund sier i tid slik at vi kan få til en ordning enten med vikar, eller ved fordelign av hennes arbeidsoppgaver. Men dette lar seg ikke gjennomfør på samme måte om det kommer inn en ny person der hele perioden frem til hun skal føde går med til opplæring. Når hun endelig er opplært og kan begynne å fungere til firmaets beste, ja da forsvinner hun ut i permisjon. Ser dere ikke at dette er et problem? Skjønner dere ikke at firmaet da havner i en knipe og at det er meget ulønnsomt for et firma som igjen må ut og skaffe en nye persjon som igjen må ha opplæring?

Og til dere som har forsøkt å få barn lenge, men som ikke har lykktes med det. Dere er i en annen situasjon enn denne jenta som allerede viste at hun var gravid når hun søkte på jobben, eller mange av de som studerer og venter til de er ferdige med studiene før de får barn. Mange av disse jentene prioriterer jo selv og vente med barn til studiene er over fordi det er praktisk for de selv. Når stuiene er over skal de ha barn og da er det kjekt med en jobb. Så de søker får jobben, og bang så er det gravide og lykkelige med ny jobbe og et lite barn i magen.

For et firma er ikke dette noe å rope hurra for, leit ja men slik er det, og dette har ikke noe med om det er et mannsdominerende miljø i bedriften å gjøre. Jeg er selv kvinne, føler problemet på kroppen nærmest daglig, men har også såpass vett at jeg tenker på de andre som også jobber i bedriften og ikke kun denne ene personen som ønsker barn. Vi har mange kvinner hos oss som har fått barn, men de har først gjort en innsats for firmaet, og ikke gått nærmest direkte ut i permisjon.

[Gjest Anonymous]

Mange må prøve lenge før det klaffer og de to blå kan lyse. Derfor er det dumt å planlegge karrieren ut fra at du kanskje kan komme til å bli gravid de neste månedene. Søk jobb som om du ikke hadde noen barneplaner og ta resten som det kommer. Lykke til.

[diddi]

Men det mange glemmer er at kvinner ofte blir lenge i jobben etter at de har fått barn. Slik at en sjef og kollegaer som takler dette på en fin måte vil beholde henne lenge. Mange går jo ut i fødselspermisjon etter et par år, slik at dette er jo noe arbeidsgiver må regne med vil kunne skje i løpet av de første to-tre årene.

Men av hensyn til seg selv så er det ofte vanskelig å konsentrere seg når hormonene flyr rundt i kroppen, og da er det greit å vente et halvt til ett år før man begynner å prøve. Så får man satt seg inn i arbeidsoppgavene men hjernen ennå fungerer. :blunke: