Bli gravid uten jobb?

[Gjest Lydia]

Jeg blir ferdig med studiene til høsten, og føler at jeg er veldig klar for barn. Fordi jeg ikke har jobb, blir jeg litt usikker på om jeg egentlig bør tenke på å få barn ennå. Samboeren min er i fast jobb og tjener ganske bra, men bør jeg likevel vente til jeg også har jobb? Det er fint om dere vil dele deres meninger og erfaringer med meg. :-)

[Gjest Anonymous]

Vil du ikke prøve deg i arbeidslivet først da ?

Jeg ville i hvertfall ha jobbet litt slik at jeg fikk uttelling for utdannelsen.

Er dødsklar for barn selv og prøver nå - men det har jeg vært i mange år - har nå jobbet i flere år og har den sikkerheten som trengs for at vi kan etablere familie.

[diddi]

Jeg ble gravid rudt avsluttende eksamen. Et ELENDIG tidspunkt.

Ikke lett å få jobb når du allerede er gravid!

Så jeg fikk meg heldigvis et vikariat, og fikk jobbet akkurat 6 måneder. Men barnet ble født 16 dager før tiden. Heldigvis hadde jeg registrert meg arbeidsledig rett etter studiene, slik at jeg fikk tre uker med dagpenger, og dermed fikk fødselpenger! (Rakk det med 4 dager). Hadde sønnen vår blitt født 4 dager før, ville jeg kun hatt engangsstønad.

I tillegg fikk jeg sykepenger da jeg gikk litt sykemeldt den siste måneden av graviditeten.

Mitt råd er å komme deg ut i jobb. Få deg en fast stilling. Så slipper du å bekymre deg for om du har jobb når du er ferdig med permisjonen. Det er fryktelig slitsomt når man MÅ ha inntekter for å klare lån og levekostnader, og man har mer enn nok å gjøre under permisjonen. Det å bekymre seg for om man har jobb eller ikke er det godt å slippe.

[Gjest Anonymous]

Det er en dårlig timing å bli gravid rett etter studiene. Det blir trolig vanskeligere å komme ut i arbeidslivet etter permisjon også, når du ikke har jobberfaring. Nei, få deg en jobb først. (så kan du jo prøve for fullt når kontrakten er underskrevet

[Gjest Lydia]

Vil det virke veldig "utspekulert" og egoistisk i forhold til arbeidsgiver dersom jeg blir gravid like etter jeg har startet i ny jobb? Kan jeg i verste tilfelle risikere å miste jobben dersom prøvetiden ikke har gått ut - bare fordi jeg er blitt gravid?

Jeg verker etter barn nå, og føler at jeg vil vente kortest mulig!

[Gjest Arbeidsgiver]

Vil det virke veldig "utspekulert" og egoistisk i forhold til arbeidsgiver dersom jeg blir gravid like etter jeg har startet i ny jobb? Kan jeg i verste tilfelle risikere å miste jobben dersom prøvetiden ikke har gått ut - bare fordi jeg er blitt gravid?

Klart det er egoistisk i forhold til arbeidsgiver å bli gravid like etter at man har fått jobben. Arbeidgiver trenger flere folk, ellers hadde de ikke søkt og da ønsker de selvfølgelig at de ikke skal forsvinne ut i permisjon med det første.

Så en skrev i dagboken sin er at hun hadde fått jobb og ikke vill si noe om at hun allerede er gravid, og at arbeidsgiver ville merke det fort allikevel. Den holdningen syns jeg er forferdelig, selv om jeg er kvinne finner jeg liten forståelse for at man "lker" med andre mennesker på den måten. Søker man etter ansatte så er det en grunn til det, man gjør det ikke for å være snill.

Har du prøvetide kan selvfølgelig arbeidsgiver si nei til å videre engasjement dersom du er gravid.

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg synes ikke det vil virke egoistisk. Og du kan ikke miste jobben på grunn av graviditet, selv om ikke prøvetiden har gått ut. Det er ikke lovlig grunn til oppsigelse. - de har heller ikke lov til å spørre om graviditet på intervju, så gjør de det er det lov å lyve spør du meg :-? Har du en seriøs arbeidsgiver er ikke dette noe problem, du vil jo trolig ha mange år igjen i arbeidslivet når du kommer tilbake på jobb. Men det er sikkert lurt å vente med prøvingen til du har fått jobb, det kan kanskje være litt kinkig å sitte på intervju og vite at en er gravid. Om du blir gravid med en gang etterpå er det jo likevel minst bortimot 9 måneder du trolig kan jobbe så de har god tid til å finne vikar:-)

[Gjest Anonymous]

Jeg må si meg enig med Arbeidgiver at jeg synes det er litt utspekulert. Her starter man i ny jobb og så skal man prøve å få barn med en gang.

Hva er vitsen med å søke seg jobb dersom man skal ut i permisjon med en gang da ?

Fatter ikke at man gidder søke på jobb en gang dersom man skal ha barn med en gang.

Det er mange som verker etter barn ja - jeg ville heller ha gitt den jobben til folk som virkelig vil ha en jobb og som trenger det. Vet hvordan det er med folk som starter i helt fersk jobb og rett ut fra skolen og så blir dem gravide - er ikke så kult for oss som skulle få avlastning, men som må sitte igjen med alt arbeidet alikevel. waste of time.

Jeg unner alle å få barn, men man må tenke litt om man overhodet bør søke seg en ny jobb dersom man har så store planer.

Får sikkert en storm mot meg her nå - pytt pytt sier jeg :-)

[Gjest Janna]

Det var jeg som skrev i dagboka mi at "de vil fort merke det likevel", og det var ment som en spøkefull bemerkning om at magen skal vokse.

Jeg skal fortelle det med en gang jeg begynner å jobbe.

Så det så.

[Gjest Lydia]

Hvor lang tid mener dere det er "anstendig" å ha vært ansatt før man begynner prøvingen?

[Gjest arbeidsgiver]

Nei, jeg synes ikke det vil virke egoistisk. Og du kan ikke miste jobben på grunn av graviditet, selv om ikke prøvetiden har gått ut. Det er ikke lovlig grunn til oppsigelse. - de har heller ikke lov til å spørre om graviditet på intervju, så gjør de det er det lov å lyve spør du meg  :-? Har du en seriøs arbeidsgiver er ikke dette noe problem, du vil jo trolig ha mange år igjen i arbeidslivet når du kommer tilbake på jobb. Men det er sikkert lurt å vente med prøvingen til du har fått jobb, det kan kanskje være litt kinkig å sitte på intervju og vite at en er gravid. Om du blir gravid med en gang etterpå er det jo likevel minst bortimot 9 måneder du trolig kan jobbe så de har god tid til å finne vikar:-)

Oppsigelse, hvem snakker om oppsigelse? Har man prøvetid er man ikke ansatt enda, da kan begge parter avslutte arbeidsforholdet om de ønsker det.

Og minst bortimot 9 måneder du trolig kan jobbe sier du, har du tenkt på hvor mange av disse månedene som går bort på opplæring og det å sette seg inn i rutiner, kanskje opparbeide seg god kundekontakt osv. bare for å forsvinne igjen og bli borte en lang periode? Når man kommer tilbake så må man ha en nye periode hvor man trenger oppfriskning og må sette seg inn i ting på ny. Hva tror du kuner syns når man eendelig har fått god dialog med en ansatt og så må de starte med det samme løpet på nytt overfor en vikar?

Og at man har tid til å skaffe vikar sier du, men hvorfor skulle man da ansette denne ene personen hvis det er så enkelt som å bare hente inn en ny person til stillingen? En del jobber er faktisk av den art at man ikke bare kan dytte inn en vikar uten at det medfører problemer.

Det å ansett en person medfører ofte kostnader for en bedrift, og kanskje er man avhening av å få en umiddelbar effekt av denne ansettelsen. Man har ikke tid og anledning til å syns det er "nusselig" at den man nettopp ansatt og er/ble gravid.

Det er egoistisk når man vet at man er gravid allerede, eller at man prøver å bli det mens man søker på jobb.

[Mitsi]

Fatter ikke at man gidder søke på jobb en gang dersom man skal ha barn med en gang.

Jeg unner alle å få barn, men man må tenke litt om man overhodet bør søke seg en ny jobb dersom man har så store planer.

Det finnes faktisk par som går flere år og "prøver", hva mener du disse skal leve av i mellomtiden? En kan ikke vite hvor lang tid det går før en blir gravid.

Jeg har vært i tilsvarende situasjon selv. Gikk i et vikariat, og ble gravid. Sa ingenting om dette de første mnd. fordi jeg ville være ferdig 4 uker før fødeslen. Så ble det lyst ut nok et vikariat, og jeg ble oppfordret til å søke, dette var langvarig, og ville vare et år etter at barnet var født. Jeg valgte og ikke søke. Utfallet ville nok vært anderledes hvis stillingen var fast, da hadde jeg søkt.

Da vi var prøvere for andre gang ble jeg tilbudt ny jobb, jeg takket ja til denne, ante jo ikke hvor lang tid det ville ta å bli gravid. Ble gravid to mnd etter at jeg startet. Jeg syntes dette var litt pinlig, men ble møtt med gratulasjoner og sjefen mente at slikt måtte han regne med i et kvinnedominert yrke.

Jeg kan likevel forstå at noen mener det er egoistisk, men vi trenger faktisk jobb og inntekt vi kvinner i fruktbar alder også.

Dette var vel ikke noe svar på spørsmålet ditt, men jeg synes iallefall at om dere bestemmer dere for å prøve å få barn trenger du ikke nevne dette til noen.

Lykke til

[Mitsi]

De to første setningene var et sitat fra mortitia, men fikk det ikke helt til

[Gjest "vera"]

Først skal man vente til man er ferdig med studier, så skal man vente til man har fått jobb, så vente til ditt og vente til datt. For noen ender det opp med at de ikke ser seg tid til å få barn.

Jeg er selv i ferd med å fullføre studier, vil ha igjen 6 mnd når babyen kommer. Jeg satser på å greie skola, og så være hjemme til jul. Da kan jeg begynne å jobbe etter jul og ungen vil være 1 år og kan gå i bhg.

Måtte bare få si det.

Så til alle dere der ute, få barn når dere vil det!! Selvfølgelig er det mer praktisk å ha en jobb slik at man får pengene, men mange har greid seg utmerket før oss og de kommer til å greie det etter oss og.

Hilsner fra vera og pitteliten.

[Gjest Anonymous]

SiBa jeg tenker på dem som allerede vet at de er gravide når de går ut for å søke på jobber. Greit nok at arb. giver ikke har lov til å spørre om man skal ha barn eller når osv. men bare tanken på at 5-6 mnd. etter at man har fått en helt ny jobb går ut i permisjon gjør meg en smule oppgitt. Det er som arbeidsgiver sier - det er faktisk mange jobber der man ikke bare kan få inn en vikar. I mange jobber skal det være masse opplæring i tillegg.

Hva med den økonomiske sikkerheten. Jeg er glad at vi har ventet noen år før vi prøver å få barn. Prøver faktisk nå - men nå har vi begge den sikkerheten - vi har begge to jobbet i flere år nå og har den sikkerheten ved at vi begge har fast jobb også.

[diddi]

Ja jeg VAR i den situsjonen at jeg oppdaget at jeg var gravid da jeg hadde avsluttet en langvarig utdanning. Jeg MÅTTE ut i jobb, og det er ikke enkelt når men blir ansett for å være "overkvalifisert" (er jurist) til en hel del arbeid.

Så jeg søkte på alt jeg kom over. Fikk heldigvis et vikariat der jeg hadde jobbet i sommerferier. Slik klarte jeg å få jobbet akkurat 6 måneder slik at jeg fikk fødselspenger. Det er takket være en fantastisk mannlig sjef, som har forstått at dersom man ansetter kvinner i 25-35års alderen, så er det ganske naturlig at de blir gravide. Jeg opplyste om at jeg var gravid da jeg ringte, så det var ikkeno problem for han.

Så jeg var heldig, men det kan ikke anbefales. Jeg tror også de færreste er gravide når de søker. Og av de som er, så tror jeg de er i samme situsjonen som meg; ikke planlagt og MÅ ha jobb for å kunne betale regningene. Hva er da valget???

Dersom man ønsker barn "så raskt som mulig", vil jeg tro at det som ville være mest "rettferdig" vil være å vente ihvertfall 6 måneder før man begynner å prøve. Da vil du jo ha jobbet der i ca. 1 1/2 år før du går ut i permisjon.

Det skal mye til for at man ikke skal bli fast ansatt etter prøveperioden på 6 måneder. At man er gravid kan IKKE benyttes som grunn. Dersom sjefen og ikke minst kollegaer blir sure fordi du skal ha barn er vel en tankevekker om man i det hele tatt ønsker å jobbe sammen med slike folk. (Jeg har hørt om flere steder der kvinnene blir frosset ut, og menn blir gratulert. Hva er det for slags kollegaer?) Man har vel tenkt å bli i jobben en stund, så om man får barn om et eller to år er vel det samme? Eller skal man helst ikke får i det hele tatt? Det er vel det de sjefene som blir sure helst mener?

[Gjest motorrypa]

når tid passer det bra å få barn da.

det passer vel egentlig aldri helt utmerked. for det kommer hele tiden ett eller annet i veien som gjør at det blir alri helt perfekt. men skal man ha barn så må man vel bare ta seg tid til det tror jeg.

det er selvfølgelig en prioriteringssak, men så kommer det vel litt an på hva man anser som viktig her i livet. jobb e jo selvfølgelig kjekt å ha. men det er ikke et must.

[Thea]

Skal man vente til det ideelle tidpunktet med å få barn,kan man faktisk måtte vente til det er for sent.

Jeg mener at skal man ha barn bør ting ligge temmelig godt til rette for det,og om det ikke gjør det så synes jeg man skal jobbe for å komme dit.

Men nå er det stor forskjell på å legge til rette for og planlegge ihjæl da,for det finnes de som gjør det også

Jeg synes først og fremst du skal gjøre deg ferdig med utdannelsen din også ut i arbeidslivet først.Det er faktisk ikke mange mnd det er snakk om at du må jobbe for å få opparbeida deg de rettighetene du bør ha ved graviditet.Jeg er ikke helt sikker på antall mnd her,men kanskje noen andre kan være til hjelp her?

Men man skal ALDRI gå ut i fra at siden sambo har sååå fin jobb og tjener godt med penger gjør det ingenting om man blir gravid.

Det er så egoistisk å tenke sånn.Man skal være to om å kunne ta vare på barnet.Jeg hadde aldri fått meg selv til å leve på kjæresten min uansett om det hadde vært barn eller ikke inne i bildet.Og jeg skjønner heller ikke at man kan ha samvittighet til det.

Hva skjer den dagen forholdet eventuelt ryker og du sitter alene med barn og ingen plass og bo eller penger???

Jobb først................så barn :blunke:

[Sunniva]

Skal man la være å søke jobb da og gå arbeidsledig i ett halvt år for å ikke være til bry for noen andre???

[LineA]

MIN mening er at det er en uting å få barn før man har jobb!

Og synes du det er noen særlig løsning å basere seg på din samboers inntekt da?

Hvorfor haster det sånn?

Så sant du ikke er helt i slutten av 30-årene (sterkt nedsatt fruktbarhet) kan du vel jobbe et par år først?

What's the rush?