Da var det ferdig..

[sjonkelrolf]

Dette er veldig typisk menn, de vil ikke være venner. Kan de ikke være kjærester, kan det være det samme.

Dessverre meget selvopplevd det der.

Han ville noe mer og tar ikke til takke med bare vennskap

Så du mener at menn egentlig burde "ta til takke" med vennskap hvis det er det kvinnen vil gi, selv om mannen kanskje sitter med følelser kvinnen ikke har? Hvordan skal mannen da komme over disse følelsene hvis de fortsatt møtes?

Du sier det er selvopplevd at menn har brutt kontakten. Hvordan tok du det da han brøt kontakten med deg? Hvis du ble valgt bort til fordel for en annen, ville du godtatt å være 2. valg?

[Gjest Godjente]

Så du mener at menn egentlig burde "ta til takke" med vennskap hvis det er det kvinnen vil gi, selv om mannen kanskje sitter med følelser kvinnen ikke har? Hvordan skal mannen da komme over disse følelsene hvis de fortsatt møtes?

Du sier det er selvopplevd at menn har brutt kontakten. Hvordan tok du det da han brøt kontakten med deg? Hvis du ble valgt bort til fordel for en annen, ville du godtatt å være 2. valg?

Nei, jeg mener det er riktig om de har følelser og ikke klarer å bare være venn.

Og ja, menn har brutt kontakten og slettet meg som venn om de forstår at jeg kun vil være venn og ikke noe mer. Dermed konklusjon om at vennskap med en mann nærmest er umulig. Også om man liksom bare er venner fra før. Skjønner de at det ikke blir noe, trekker de seg unna og det er helt greit. Men føles sårt og liksom aldri kunne fått hatt mannlige venner uten at de vil noe mer. Var bare det jeg ville fram til

[AnonymBruker]

Nei, jeg mener det er riktig om de har følelser og ikke klarer å bare være venn.

Og ja, menn har brutt kontakten og slettet meg som venn om de forstår at jeg kun vil være venn og ikke noe mer. Dermed konklusjon om at vennskap med en mann nærmest er umulig. Også om man liksom bare er venner fra før. Skjønner de at det ikke blir noe, trekker de seg unna og det er helt greit. Men føles sårt og liksom aldri kunne fått hatt mannlige venner uten at de vil noe mer. Var bare det jeg ville fram til

Da har du vel faktisk datet menn i hensikt om at det kanskje blir noe mer? I så fall er det jo naturlig å avslutte dersom man føler noe mer en vennskap, for det kan være hardt å sitte å se på at hun flørter med noen andre om en er interessert selv så jeg vil tippe at mennene du har vært interessert i vennskap med har ønsket noe mer fra første stund. Da er faktisk det å avslutte helt det beste for begge fremfor et heller dårlig vennskap med potensiell sjalusi og gnisninger i bildet. Jeg er nok som de mennene du har møtt hvis det har dreid seg om noen jeg har følelser for. Derimot kan jeg fint være venn med de jeg bare var forelsket i kort tid eller de som bare var venner i utgangspunktet. En av mine beste venninner fra en 10-15 år tilbake var jeg betatt av i begynnelsen men finnes ikke interessert i henne på den måten nå (til det er vi alt for forskjellige), og det er uproblematisk at hun er "glad i mannfolk"

Anonymous poster hash: 4f018...675

[AnonymBruker]

Nei, jeg mener det er riktig om de har følelser og ikke klarer å bare være venn.

Og ja, menn har brutt kontakten og slettet meg som venn om de forstår at jeg kun vil være venn og ikke noe mer. Dermed konklusjon om at vennskap med en mann nærmest er umulig. Også om man liksom bare er venner fra før. Skjønner de at det ikke blir noe, trekker de seg unna og det er helt greit. Men føles sårt og liksom aldri kunne fått hatt mannlige venner uten at de vil noe mer. Var bare det jeg ville fram til

TS her.

Jeg forstår veldig godt hva du mener.

Og har vel alltid hatt en tankegang om at: "Okei, vi fungerer ikke som et potensielt forhold, men vi fungerer jo på alle andre måter. Hvorfor er ikke vennskap aktuelt da? Må det være alt eller ingenting?" men jeg deler tydeligvis ikke denne tankegangen med menn. Og begynner vel å innse at jeg kanskje lever i en drømmeverden, og kanskje også er litt naiv når jeg tror at det er en mulighet å få et bra vennskap etter å ha hatt en annen relasjon.. Men men.. Syntes uansett det er trist å miste noen Helt.

Anonymous poster hash: 10993...6ab

[sjonkelrolf]

Husker jeg var interessert i en jente for mange år siden. Pga min naive tro på at det ville ordne seg gjorde jeg lite med det, lot det skure. Hun var alltid positiv til å finne på noe, men da det kom til stykket, og jeg skulle prøve å avtale noe hadde hun "aldri" tid. Til slutt orket jeg ikke mer, og la kortene på bordet. Hun hadde forelsket seg i en annen, og da brøt jeg kontakten med henne, måtte komme meg videre uten henne svirrende rundt. Det var også siste året jeg studerte, og etter studiene skulle jeg flytte fra studiestedet, som det da var 6 mnd til da jeg brøt kontakten, så det var et naturlig tidspunkt å avslutte. Ville også ha fokus på siste semesteret, og det var enda en grunn til å få tankene over på noe annet.

Etter at jeg hadde flyttet tilbake til hjembyen hørte jeg fra en venninne som hadde truffet på denne jenta at hun hadde snakket dritt om meg. Hun la ut til venninnen om at jeg ikke tålte at hun hadde fått seg kjæreste. Venninnen min forsøkte å få samtalen over på noe annet, men hun ga seg ikke. Da hadde jeg fått det hele på avstand, og tenkte ikke særlig på henne noe mer, bortsett fra å forsøke å lære av de feil jeg gjorde ift. henne. Men det gjelder jo alle det går galt med, man må jo finne ut hva man gjorde feil slik at det kan unngås i fremtiden. Så det var tydelig at hun var såret over at jeg brøt kontakten. For meg var det bare en lettelse å kunne slippe, og vende blikket fremover, få det hele på avstand.

[Gjest Bud]

Typisk jenter. Skal ha skal ha!

[sjonkelrolf]

Og har vel alltid hatt en tankegang om at: "Okei, vi fungerer ikke som et potensielt forhold, men vi fungerer jo på alle andre måter. Hvorfor er ikke vennskap aktuelt da? Må det være alt eller ingenting?" men jeg deler tydeligvis ikke denne tankegangen med menn. Og begynner vel å innse at jeg kanskje lever i en drømmeverden, og kanskje også er litt naiv når jeg tror at det er en mulighet å få et bra vennskap etter å ha hatt en annen relasjon.. Men men.. Syntes uansett det er trist å miste noen Helt.

Anonymous poster hash: 10993...6ab

Altså, hvis det har vært en relasjon, men bruddet var "clean", ingen parter har resterende følelser utover rent vennskapelige, så går det selvfølgelig fint. Jeg hadde kontakt med et par tidligere ekser lenge etter at det ble slutt. Og det gikk fint, for det var ingen romantiske følelser som hang igjen. Har ikke kontakt med dem nå, men det har ikke noe med følelser å gjøre. Den ene eksen gadd jeg ikke å beholde kontakten med fordi hun etter hvert ble ganske så selvopptatt. Hver gang hun tok kontakt den siste tiden var det kun fordi hun trengte noe, enten å prate om sine kjærlighetsproblemer, eller så trengte hun hjelp med noen datagreier. Hun spurte aldri hvordan jeg hadde det. Til slutt ble jeg dritt lei og gadd ikke svare henne lenger. Har ikke hørt fra henne nå. Den andre eksen mistet jeg bare kontakten med gradvis, vi pratet mindre og mindre med hverandre.

Endret 5. april 2015 av sjonkelrolf

[AnonymBruker]

Typisk jenter. Skal ha skal ha!

Handler ikke om å skulle ha alt. Det handler om at man blir glad i noen, og at det da er vanskelig å miste dem fra livet sitt. Så man gjør det man kan for å beholde dem.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

[Gjest Godjente]

Da har du vel faktisk datet menn i hensikt om at det kanskje blir noe mer? I så fall er det jo naturlig å avslutte dersom man føler noe mer en vennskap, for det kan være hardt å sitte å se på at hun flørter med noen andre om en er interessert selv så jeg vil tippe at mennene du har vært interessert i vennskap med har ønsket noe mer fra første stund. Da er faktisk det å avslutte helt det beste for begge fremfor et heller dårlig vennskap med potensiell sjalusi og gnisninger i bildet. Jeg er nok som de mennene du har møtt hvis det har dreid seg om noen jeg har følelser for. Derimot kan jeg fint være venn med de jeg bare var forelsket i kort tid eller de som bare var venner i utgangspunktet. En av mine beste venninner fra en 10-15 år tilbake var jeg betatt av i begynnelsen men finnes ikke interessert i henne på den måten nå (til det er vi alt for forskjellige), og det er uproblematisk at hun er "glad i mannfolk"

Anonymous poster hash: 4f018...675

Nei, dette har også¨vært venner jeg har hatt da jeg var i et forhold med en mann, som plutselig da jeg ble singel var interessert i noe mer. Og når jeg da ikke ville noe mer pga jeg anså dem som venner, ble jeg plutselig ikke kontaktet mer. Veldig trist å miste vennskap pga man er jo glad i dem...

[Gjest Godjente]

TS her.

Jeg forstår veldig godt hva du mener.

Og har vel alltid hatt en tankegang om at: "Okei, vi fungerer ikke som et potensielt forhold, men vi fungerer jo på alle andre måter. Hvorfor er ikke vennskap aktuelt da? Må det være alt eller ingenting?" men jeg deler tydeligvis ikke denne tankegangen med menn. Og begynner vel å innse at jeg kanskje lever i en drømmeverden, og kanskje også er litt naiv når jeg tror at det er en mulighet å få et bra vennskap etter å ha hatt en annen relasjon.. Men men.. Syntes uansett det er trist å miste noen Helt.

Anonymous poster hash: 10993...6ab

Veldig enig med deg, det er trist å miste noen man er glad i . Klem til deg

[AnonymBruker]

Nei, dette har også¨vært venner jeg har hatt da jeg var i et forhold med en mann, som plutselig da jeg ble singel var interessert i noe mer. Og når jeg da ikke ville noe mer pga jeg anså dem som venner, ble jeg plutselig ikke kontaktet mer. Veldig trist å miste vennskap pga man er jo glad i dem...

Ok, skjønner. Dette var vel menn som egentlig var interessert i deg hele veien kanskje? I så fall skjønner jeg ikke hvordan de kan holde på, for det må være kjipt å være god venn med ei dame man innerst inne er interessert i.

Møt heller menn på det vennskapelige planet i utgangspunktet. Det kan selvsagt være vanskelig å vite om de er interessert i noe mer eller ikke men det finnes mange menn som ikke vil være interessert i noe mer enn vennskap og som greier det.

Anonymous poster hash: 4f018...675

[Gjest Godjente]

Ok, skjønner. Dette var vel menn som egentlig var interessert i deg hele veien kanskje? I så fall skjønner jeg ikke hvordan de kan holde på, for det må være kjipt å være god venn med ei dame man innerst inne er interessert i.

Møt heller menn på det vennskapelige planet i utgangspunktet. Det kan selvsagt være vanskelig å vite om de er interessert i noe mer eller ikke men det finnes mange menn som ikke vil være interessert i noe mer enn vennskap og som greier det.

Anonymous poster hash: 4f018...675

Det har ikke skjedd hittil iallefall...Og jeg er allerede godt voksen. Men det kan vel hende i noen få mikroskopiske tilfeller

[sjonkelrolf]

Det har ikke skjedd hittil iallefall...Og jeg er allerede godt voksen. Men det kan vel hende i noen få mikroskopiske tilfeller

Menn og kvinner kan fint være venner så lenge det ikke er følelser involvert. Faktisk var det jenter jeg hadde som nærmeste omgangskrets der jeg studerte, og det var akkurat som om det skulle vært guttevenner.

Husker faktisk en gang hvor jeg og en av dem var på kino sammen, alene. Det var vel en slags "date". Men under filmen ble det til at vi bare tullet og fleipet som gode kompiser. Andre i salen, noen av dem tydelig på en romatisk date, så nok på oss som et stort irritasjonsmoment. Null romantikk mellom oss, med andre ord. Men det syntes jeg bare var fint, faktisk var jeg glad det ikke var noe mer. Vi forble venner etter det.

[Gjest Lille-pus]

Det er helt uproblematisk å ha venner av begge kjønn, - og jeg kjenner jeg stusser når det defineres at 'man ikke har følelser for venner'.

Selvsagt har man føelser for venner. Jeg vet ikke hvordan andre er konstruert, men jeg ville nå heller sagt at overfor bekjente har man ikke like dype følelser som man har overfor sine nærmeste venner.

Nyansene er ikke uviktige når man snakker om å ha følelser for venner, men det er ikke de romantiske følelsene, det er de samme følelsene som venninner har for hverandre, som kompiser har for hverandre.

- og jeg kaster alt jeg har for å kle meg i rustning og drepe en drage eller 10 for mine venner, uansett om det er en 'hanvenn' eller en 'hunvenn'. Hvorfor? Jo fordi de er mine venner. Vi stoler på hverandre, vi har det dype vennskapet som grunnmur....men vi tenner ikke på hverandre i romantisk eller seksuell sammenheng, vi er venner.

Vi gleder oss når en venn kommer på besøk, det er en god følelse å sitte i sofaen og drikke noe varmt og sludre om løst og fast, løse ett og annet verdensproblem. Klemme hverandre godt og lenge før døren lukkes bak den som går hjem, - fordi det er godt.

Har dere andre forhold til de menneskene dere kaller venner? Og hva i alle dager er det da som holder dere sammen som venner? Har dere ikke følelser for vennene dere har? - eller er det slik at 'Jo dere har selvsagt følelser for vennene, men dere har ikke de romatiske følelsene for vennene?'

Endret 6. april 2015 av Lille-pus

[sjonkelrolf]

Lille-pus: Kan godt være det er begrepsforvirring her. Når jeg sier "følelser" så mener jeg romantiske følelser, altså det man føler for noen når man er forelsket i den personen. Selvfølgelige føler man jo noe for venner, men da ligger det på det vennskapelige planet. Det faller utenfor det jeg legger i det "å ha følelser for noen".

[AnonymBruker]

Det har ikke skjedd hittil iallefall...Og jeg er allerede godt voksen. Men det kan vel hende i noen få mikroskopiske tilfeller

Møt dem heller casual, i sammenhenger man ikke kan misforstå. Dersom du møter dem over middag ikledd tettsittende/sexy topp, hofteholdere og miniskjørt så kan det misforstås

Anonymous poster hash: 4f018...675