Da var det ferdig..

[AnonymBruker]

Er så utrolig lei meg.

holdt på med en fyr i lang tid som jeg i starten likte vanvittig godt og ble ordentlig glad i, vi var nærmest i et forhold.
Men på grunn av avstanden fikk vi aldri blitt kjent på en normal måte.

Så jeg tok en prat som egentlig kunne gått veldig begge veier, men jeg stoppet alt.

Vi har begge vært usikre en stund. Og har egentlig lurt på hvor det går. Så jeg sa vi bare var venner, han virket forsåvidt enig. men nå svarer han ikke engang... Og det er så tøft, for jeg ville ikke miste han ut av livet mitt.

Nå har det gått opp for meg at jeg er helt alene. Føler jeg begynner på null igjen. Og det er så vanvittig vondt og tungt. Vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Føler meg bare tom. og har mistet en person jeg rakk å bli glad i. Føler på et vis at jeg mister litt av meg selv hver gang det går galt og nå har jeg ikke mer igjen..

Dette var vel bare en utblåsning. Har vel mistet litt håpet på at det noen gang kommer til å gå bra.

Anonymous poster hash: 10993...6ab

[Gjest Pet]

Mente du det når du sa at dere bare var venner, eller sa du det for å teste ham?

[sjonkelrolf]

"Vi kan jo være venner" er en typisk shit-test. Det er også noe jeg aldri kunne akseptert. Hvis jeg får den frasen der, sier jeg tvert "nei!" til det, og kontakten blir så brutt (på en ordentlig måte, selvfølgelig).

[AnonymBruker]

"Vi kan jo være venner" er en typisk shit-test. Det er også noe jeg aldri kunne akseptert. Hvis jeg får den frasen der, sier jeg tvert "nei!" til det, og kontakten blir så brutt (på en ordentlig måte, selvfølgelig).

Årsaken til at du er singel er fordi du tror på shit tester.

Anonymous poster hash: e3721...79f

[Gjest Lille-pus]

Hva man ender som er noe som utvikles over tid.

Noen skaper man et godt og solid vennskap med, andre forsvinner bare videre i sine liv man gjør det samme selv fordi man oppdaget at grunnlaget for vennskap eller annet ikke var der.

Så er det den siste gruppen...dem hvor begge skaper et annet grunnlag enn det som de rene vennskap er bygget på.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner vel egentlig selv at det ikke går ann å være venner nå.
Men det er så utrolig tungt å miste noen helt. Så jeg visste ikke hva annet jeg skulle si.

Det var definitivt ikke noe "shit" test for de som nevner det. Det var noe jeg sa fordi jeg forstod at det ikke kom til å bli noe forhold, og samtidig forstod jeg at jeg ikke ville miste personen. Er blitt veldig glad i han. Så da var vel venner det jeg stod igjen med som et alternativ. Virket som han også ville det, men nå som han ikke svarer, så var han vel ikke enig allikevel. Enten har han vel villet noe mer, og er lei seg nå. Eller så syntes han bare det er deilig å bli kvitt meg.. Syntes det er veldig hardt hvis det er det siste alternativet.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

[AnonymBruker]

"Vi kan jo være venner" er en typisk shit-test. Det er også noe jeg aldri kunne akseptert. Hvis jeg får den frasen der, sier jeg tvert "nei!" til det, og kontakten blir så brutt (på en ordentlig måte, selvfølgelig).

Menn shittester ikke i samme grad som kvinner. "Vi kan være venner" kan bety nettopp det. At han ikke ser på henne som en potensiell kjæreste. Kvinner derimot kan finne på å si det for å få mannen til å jobbe hardere. Og så kan det være kvinner som mener det samme som mannen.

Anonymous poster hash: b4dd1...929

[sjonkelrolf]

Jeg skjønner vel egentlig selv at det ikke går ann å være venner nå.

Men det er så utrolig tungt å miste noen helt. Så jeg visste ikke hva annet jeg skulle si.

Det var definitivt ikke noe "shit" test for de som nevner det. Det var noe jeg sa fordi jeg forstod at det ikke kom til å bli noe forhold, og samtidig forstod jeg at jeg ikke ville miste personen. Er blitt veldig glad i han. Så da var vel venner det jeg stod igjen med som et alternativ. Virket som han også ville det, men nå som han ikke svarer, så var han vel ikke enig allikevel. Enten har han vel villet noe mer, og er lei seg nå. Eller så syntes han bare det er deilig å bli kvitt meg.. Syntes det er veldig hardt hvis det er det siste alternativet.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

Shit-test eller ikke, for en del, meg selv inkludert lar vennskap og følelser seg vanskelig kombinere. Du skriver i første post at dere holdt på. Det tolker jeg som at dere holdt på utover rent vennskapelig. Så stoppet du det hele, og kom med den "skal vi være venner"-praten. Av hans oppførsel tyder alt på at han så på deg som noe mer enn en venn. Og det virker nok for meg som at han heller ikke er av typen som synes at vennskap og følelser lar seg kombinere. Hadde jeg vært ham ville jeg definitivt brutt kontakten i den situasjonen der. MEN, jeg hadde sagt det rett ut til deg, ikke latt som om jeg var enig, som han gjorde. På en måte ville jeg synes at det er trist, men på en annen måte ville jeg følt det som en lettelse, ja på en måte litt deilig. Da blir det nemlig enklere å legge det bak seg og se fremover. Har det ganske ferskt i minne, siden det ikke er veldig lenge siden jeg var borti en lignende situasjon (hun stoppet, jeg brøt kontakten, hun ville beholde kontakten, fortsatt vennskap var aldri et alternativ for meg). Så for meg er det helt tydelig at du rett og slett bare bør la ham være i fred, la ham fare. Ja, det er kjipt, men lite du får gjort noe med. Siden det var du som stoppet ville det vært egoistisk av deg å tviholde på ham, når kontakt med deg kanskje er det siste han trenger nå.

Menn shittester ikke i samme grad som kvinner. "Vi kan være venner" kan bety nettopp det. At han ikke ser på henne som en potensiell kjæreste. Kvinner derimot kan finne på å si det for å få mannen til å jobbe hardere. Og så kan det være kvinner som mener det samme som mannen.

Anonymous poster hash: b4dd1...929

Det tyder jo på at TS er kvinne. Men forøvrig sikter jeg til det jeg skriver i avsnittet over.

[Gjest Lille-pus]

Menn shittester ikke i samme grad som kvinner. "Vi kan være venner" kan bety nettopp det. At han ikke ser på henne som en potensiell kjæreste. Kvinner derimot kan finne på å si det for å få mannen til å jobbe hardere. Og så kan det være kvinner som mener det samme som mannen.

Anonymous poster hash: b4dd1...929

Nnnnåja..... la oss se litt nærmere på den kjønnsdifferansen du påstår eksisterer her.

Jeg tror ikke det er noen kjønnsdifferanse men derimot en differanse mellom hva den som er forelsket sier og hva den som ikke er forelsket sier.

Den som ikke er forelsket har ofte et ønske om å beholde det som er en god vennskapsbit utviklet over litt tid. Og det er både naturlig og en logisk tanke. Man har møtt et menneske man har herlig kompiskjemi med, men man er ikke forelsket og det kjennes ikke riktig å gå videre i retningen med å etablere romantisk par.

Vennskapet derimot, og kjemine, humoren. latter og moro er svert høyd verdsatt. - det ønsker man jo så gjerne å beholde.

Den som er forelsket vil selvsagt si 'Ja' og smile til forslaget om å være venner.

Hvorfor? Jo fordi en forelskelse dør ofte ikke kun av informasjon om at den andre ikke er forelsket, og tanken på at vedkommende skal bli borte vil ikke føles fristende, så det sies som regel 'Ja, selvsagt'.

- og dette vil jeg mene er ganske kjønnsuavgengig.

Det hele avhenger av hvilken side av bordet man selv sitter på hvilken av rollene man tar.

Oft er det beste den som ikke er forelsket kan gjøre å gi den andre tid. Tid til å komme over følelsene uten at man stadig dukker opp og gir næring til følelser som den andre forsøker å kontrollere.

Når den perioden er over kan man kanskje møtes igjen, og se om grunnlaget for vennskapet fremdeles er der.

Kanskje er det det, kanskje har man utviklet seg i forskjellig retninger og fundamentet for vennskapet er ikke lenger der.

[AnonymBruker]

Mente du det når du sa at dere bare var venner, eller sa du det for å teste ham?

Jeg mente at jeg ikke ville miste han fra livet mitt. Jeg er glad i han, og bryr meg om han.

Men følte vel at relasjonen vi hadde ikke var sunn for noen av oss. Derfor er dette jævlig! Angrer på et vis og går og vurderer om jeg gjorde det rette, men samtidig så sier vel fornuften at det var sånn det måtte gå.

Jeg hadde jo et håp om at det kunne bli noe i starten, men etter det har jeg nok levd mer på en illusjon av noe jeg trodde jeg ville ha. Framfor virkeligheten..

Har i tillegg vært veldig forvirret angående hva jeg selv har følt. Og det har vel ført til at jeg har vært vanskelig å ha en relasjon til..

Når det ender sånn her, så er det uansett som å ha mistet noe som "kunne vært".. Så jeg føler jeg også har blitt avvist på et vis.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

[AnonymBruker]

Shit-test eller ikke, for en del, meg selv inkludert lar vennskap og følelser seg vanskelig kombinere. Du skriver i første post at dere holdt på. Det tolker jeg som at dere holdt på utover rent vennskapelig. Så stoppet du det hele, og kom med den "skal vi være venner"-praten. Av hans oppførsel tyder alt på at han så på deg som noe mer enn en venn. Og det virker nok for meg som at han heller ikke er av typen som synes at vennskap og følelser lar seg kombinere. Hadde jeg vært ham ville jeg definitivt brutt kontakten i den situasjonen der. MEN, jeg hadde sagt det rett ut til deg, ikke latt som om jeg var enig, som han gjorde. På en måte ville jeg synes at det er trist, men på en annen måte ville jeg følt det som en lettelse, ja på en måte litt deilig. Da blir det nemlig enklere å legge det bak seg og se fremover. Har det ganske ferskt i minne, siden det ikke er veldig lenge siden jeg var borti en lignende situasjon (hun stoppet, jeg brøt kontakten, hun ville beholde kontakten, fortsatt vennskap var aldri et alternativ for meg). Så for meg er det helt tydelig at du rett og slett bare bør la ham være i fred, la ham fare. Ja, det er kjipt, men lite du får gjort noe med. Siden det var du som stoppet ville det vært egoistisk av deg å tviholde på ham, når kontakt med deg kanskje er det siste han trenger nå.

Det tyder jo på at TS er kvinne. Men forøvrig sikter jeg til det jeg skriver i avsnittet over.

Vi holdt på utover noe vennskapelig ja. Vi var vel nesten i et forhold.

Jeg stoppet det ikke helt selv, han var også med på det. Fikk kanskje ikke det tydelig nok fram, men jeg tror uansett han var forvirret, men enig.

Forstår godt at du ville brutt kontakten. Det er mulig jeg også bør gjøre det for min egen del. Jeg føler jo fremdeles noe for han, selv om jeg innså at det ikke gikk mot et forhold. Så det er forvirrende for meg å ha kontakt med han og, men jeg vil samtidig ha han i livet mitt. Klarer ikke helt å bli enig med meg selv angående hva jeg føler for han. Men har allikevel innsett at så lenge jeg er i tvil så kan man ikke holde det gående.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

[sjonkelrolf]

Vi holdt på utover noe vennskapelig ja. Vi var vel nesten i et forhold.

Jeg stoppet det ikke helt selv, han var også med på det. Fikk kanskje ikke det tydelig nok fram, men jeg tror uansett han var forvirret, men enig.

Forstår godt at du ville brutt kontakten. Det er mulig jeg også bør gjøre det for min egen del. Jeg føler jo fremdeles noe for han, selv om jeg innså at det ikke gikk mot et forhold. Så det er forvirrende for meg å ha kontakt med han og, men jeg vil samtidig ha han i livet mitt. Klarer ikke helt å bli enig med meg selv angående hva jeg føler for han. Men har allikevel innsett at så lenge jeg er i tvil så kan man ikke holde det gående.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

For min del høres det der ut som at han gjerne er en som jatter med. Spesielt tenker jeg da på at han er "enig" med deg om å være venner. Men når han ikke svarer når du tar kontakt så mener han i realiteten noe annet. Så jeg vil påstå at det var du som stoppet, men at han (u)bevisst ga deg inntrykket om at du ikke var alene om det.

Det høres ikke ut som at det er sunt for noen av dere å ha kontakt, så da kan det være en idé å fjerne alt av kontaktinfo, hvis du ikke allerede har gjort det fra før. Som jeg har sagt før, vennskap og følelser lar seg sjelden kombinere. Det er lettere å gå videre når personen man har følelser for, men ting har havarert, ikke lenger er til stede i eget liv. Her snakker jeg av erfaring.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han veldig godt. Hvorfor skal han være venn med en dame? Han har sikkert nok av venner i livet sitt, og de er nok bedre venner også.

Han har vel også levd livet lenge nok til å skjønne at enkelte "venner" også kun er det for tjenester og materielle goder vedkomne kan gi. Han lukter lunta.

Menn og kvinner kan generelt ikke være venner. Dessuten er det enda verre når det har vært en romantisk undertone i det hele. Skjønner han veldig godt.

Anonymous poster hash: b4dd1...929

[sjonkelrolf]

Bare at jeg synes han kunne hatt såpass ryggrad og si rett ut at han ikke ønsket mer kontakt. Det hadde jeg gjort. Og det har jeg også gjort før, føler på meg at det vil skje igjen.

[AnonymBruker]

Bare at jeg synes han kunne hatt såpass ryggrad og si rett ut at han ikke ønsket mer kontakt. Det hadde jeg gjort. Og det har jeg også gjort før, føler på meg at det vil skje igjen.

Da er du kanskje flinkere til å kutte kontakten med folk enn jeg (og forsåvidt han..) Jeg har alltid slitt med å avslutte ting, har alltid følt at man mister noe, nesten som om noen dør. Så jeg har sikkert noe å lære av deg på det området.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han veldig godt. Hvorfor skal han være venn med en dame? Han har sikkert nok av venner i livet sitt, og de er nok bedre venner også.

Han har vel også levd livet lenge nok til å skjønne at enkelte "venner" også kun er det for tjenester og materielle goder vedkomne kan gi. Han lukter lunta.

Menn og kvinner kan generelt ikke være venner. Dessuten er det enda verre når det har vært en romantisk undertone i det hele. Skjønner han veldig godt.

Anonymous poster hash: b4dd1...929

Hvorfor han skal være venn med en dame?

Fordi vi sannsynligvis hadde fått et bra vennskap, vi har tross alt hatt det mye gøy sammen, har ganske lik humor, flere like interesser osv. Vi har gode samtaler, jeg går overens med samtlige av vennene hans og kompisene hans spesielt. De liker meg vanvittig godt og har gitt inntrykk av at de gjerne vil henge med meg uansett.

Så jeg tror begge hadde fått noe bra ut av et vennskap.

Men hvordan type relasjon du velger å ha til damer, det skal jeg ikke blande meg opp i.

Det du nevner om enkelte venner er der kun for tjenester og materielle goder? Ser ikke helt hvorfor du drar inn det. Jeg får i alle fall hverken materielle goder eller tjenester ut av det vennskapet. Så det handler ikke om det i det hele tatt.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

[sjonkelrolf]

Da er du kanskje flinkere til å kutte kontakten med folk enn jeg (og forsåvidt han..) Jeg har alltid slitt med å avslutte ting, har alltid følt at man mister noe, nesten som om noen dør. Så jeg har sikkert noe å lære av deg på det området.

TS

Anonymous poster hash: 10993...6ab

Hehe, akkurat DET har jeg blitt ganske flink til. Ja, det er et tap når man kutter kontakt. Men jeg spør meg også hva vitsen egentlig er å fortsette kontakten hvis man får en eller annen form for (endelig) avklaring. Hvis jeg innser at det aldri kan bli noe med en jente jeg virkelig er interessert i, så blir det rart å skulle fortsette å ha kontakt med henne. For min del lar vennskap og følelser seg ikke kombinere. Så for min del er det i slike situasjoner best å bryte kontakten. Det gjør det lettere å komme seg videre.

Fordi vi sannsynligvis hadde fått et bra vennskap, vi har tross alt hatt det mye gøy sammen, har ganske lik humor, flere like interesser osv. Vi har gode samtaler, jeg går overens med samtlige av vennene hans og kompisene hans spesielt. De liker meg vanvittig godt og har gitt inntrykk av at de gjerne vil henge med meg uansett.

Så jeg tror begge hadde fått noe bra ut av et vennskap.

Anonymous poster hash: 10993...6ab

Her høres det veldig ut som at du vil være venner med ham, blant annet fordi du gjerne vil være venner med hans kompiser også. Så dette handler ikke bare om at det er han du vil være venner med. Så det er åpenbart at du ser på det som et tap at han har brutt kontakten, og da et større tap enn bare ham i seg selv.

Kanskje begge hadde fått noe ut av et vennskap, men du ville ut i fra det du forteller fått noe mer ut av det enn ham.

Endret 5. april 2015 av sjonkelrolf

[Noope]

Kanskje begge hadde fått noe ut av et vennskap, men du ville ut i fra det du forteller fått noe mer ut av det enn ham.

Er det ikke alltid slik? Det går veldig i bølger hvor mye "man får ut av" diverse venner. Hvis du kun ser på damer som venner du MÅ "få noe ut av", eller er veldig mistenkelig til hva de vil ha ut av deg, skjønner jeg at du ikke kan være venner med damer.

Jeg tenker aldri på venner som noen jeg må få noe ut av. Og jeg er ikke mistenksom til hva de vil ha ut av meg. Tar det som det kommer.

Det å være venner med motsatt kjønn er jo en ypperlig mulighet til å bli kjent med deres venninner eller venner uansett hvilket kjønn man selv er, så kanskje du har gått glipp av å treffe en del nye jenter når du nekter å ha dame-venner.

Endret 5. april 2015 av Noope

[sjonkelrolf]

Er det ikke alltid slik? Det går veldig i bølger hvor mye "man får ut av" diverse venner. Hvis du kun ser på damer som venner du MÅ "få noe ut av", eller er veldig mistenkelig til hva de vil ha ut av deg, skjønner jeg at du ikke kan være venner med damer.

Her tar du feil. Jeg leste hva TS skrev om hvorfor hun syntes hun tapte noe på at kontakten med ham opphørte. Det kommenterte jeg. Hadde ikke noe med meg å gjøre i den settingen.

Det å være venner med motsatt kjønn er jo en ypperlig mulighet til å bli kjent med deres venninner eller venner uansett hvilket kjønn man selv er, så kanskje du har gått glipp av å treffe en del nye jenter når du nekter å ha dame-venner.

Jeg kan gjerne ha jentevenner, det har jeg også hatt før. Jenter jeg ene og alene har sett på som venner, og som jeg har tilbrakt tid med fordi jeg synes de var trivelige, og det var hyggelig å tilbringe tid sammen med dem, uten å skulle få noe mer ut av det. Tenkte heller ikke på evt. muligheter for å treffe venninner, var venner med dem fordi de var ålreite, uten andre baktanker. Dette var der jeg studerte, dessverre har jeg mistet kontakten med dem nå pga avstand. Jenter hvor det derimot har vært følelser involvert er det verre med. Med disse kunne jeg vanskelig se for meg noe vennskap med dem etter avklaring. Så for å komme meg videre brøt jeg kontakten. Det angrer jeg ikke på.

[Gjest Godjente]

Dette er veldig typisk menn, de vil ikke være venner. Kan de ikke være kjærester, kan det være det samme.

Dessverre meget selvopplevd det der.

Han ville noe mer og tar ikke til takke med bare vennskap