Barn nr 2

[AnonymBruker]

Uff, jeg er så usikker. Vi har en herlig gutt på snart 2 år. Han er en aktiv, trassig og krevende gutt, det har han vært siden han ble født. Han sover lite og er som en turbo hele dagen, høyt og lavt. Mannen min har 2 barn fra tidligere. For et halvt års tiden siden ønsket jeg meg veldig et barn til. Vi har familie som ikke viser så mye interesse så jeg er redd gutten vår vil bli ensom, særlig når han blir eldre. Mannen min har nå lyst på en baby til, men nå har jeg plutselig blitt usikker. Jeg vet ikke om jeg vil at gutten vår skal måtte dele oppmerksomhet med andre, om vi bare har han vil vi jo kunne "skjemme han mer bort" med med tanke på aktiviteter, ferier osv. Jeg er også redd for at jeg skal bli mer eller mindre glad i det nye barnet. Gutten vår er utrolig lik sin far i væremåte, interesser og oppførsel og jeg merker at vi har ingen like interesser. Hva om jeg får mer til felles med ny baby?

Jeg hadde også et svangerskap fra h...... Og vet at det blir tøffe måneder ved et evt neste svangerskap. dette holder meg også veldig tilbake.

Er dette vanlig tankegang? Hva fikk dere andre til å få en baby til?

Anonymous poster hash: b40fe...59d

[AnonymBruker]

Jeg ønsket det...jeg ville ikke ha enebarn. Storebroren har det bare godt av å ha broren.

Anonymous poster hash: cb246...a03

[AnonymBruker]

Jeg har også bare en, men en periode ville jeg ha en til.. Å så fikk jeg samme tanker som deg; klarer jeg å bli like glad i begge, ha tid til begge, tenk hvis den lille trenger noe ekstra, har vi plass/energi osv.. Og ikke minst: orker jeg gå gravid igjen?? (Hadde også er fælt svangerskap)

Tror det er vanlig og tenke sånn (håper hvertfall det!). Det er jo en stor avgjørelse og få barn, både nr en, to, tre, ja uansett tror jeg..

Men er nokså sikker på at hvis man klarer å omstille seg, så går det kjempefint! Og tenk hvor stor glede de kan ha av hverandre! Det er største grunnen til å skulle prøve å få en til..

Anonymous poster hash: 21c4d...f47