Sende 18-åring på interrail?

[caline]

Det er ingen grunn til at dere skal tenke på det! Det er hennes egen avgjørelse. Hun får skaffe seg en jobb på fritiden og spare til denne turen også kan hun reise hvor f... hun vil.

Snakk om kontrollsyke foreldre.

Anonymous poster hash: 292fd...5fc

Altså, det er ikke sånn at når man er 18 år har man plutselig alt av erfaring, bekymringene til foreldrene forsvinner heller ikke. Det er ikke snakk om at hu ikke skal få lov til å dra. Er man 18 år og bor hjemme, har fortsatt foreldrene noe å si. Om hu hadde betalt alt selv og bodd for seg selv, hadde det vært noe helt annet. Hu er ikke kontrollsyk fordi hu er bekymra for dattera si, det er helt naturlig å være det bekymra for barna sine til tross for hvor gamle dem er

[AnonymBruker]

Altså, det er ikke sånn at når man er 18 år har man plutselig alt av erfaring, bekymringene til foreldrene forsvinner heller ikke. Det er ikke snakk om at hu ikke skal få lov til å dra. Er man 18 år og bor hjemme, har fortsatt foreldrene noe å si. Om hu hadde betalt alt selv og bodd for seg selv, hadde det vært noe helt annet. Hu er ikke kontrollsyk fordi hu er bekymra for dattera si, det er helt naturlig å være det bekymra for barna sine til tross for hvor gamle dem er

Selvfølgelig har man ikke full livserfaring som 18-åring, men det er jo nettopp får å få livserfaring man skal reise på sånne turer.

Og det er i hvertfall ikke bra for selvfølelsen at man som 18-åring og myndig ikke for lov å ta slike avgjørelser selv.

Og som jeg skrev så får hun skaffe seg en jobb og spare tll turen selv. Det er nemlig heller ikke riktig at foreldrene skal betale for en sånn tur. Det lærer ikke ungdommene noe av.

Vi har som sagt fire ungdommer på omtrent samme alder og vi lærer de å ta ansvar for seg selv og de jobber i tillegg til skole, sparer og i hvertfall to av dem reiser mye.

Vår sønn på 17 skal til Etiopia nå i påsken. Denne turen er i regi av et hjelpeprogram her vi bor og de sponser deler av billetten men resten betaler han av egne oppsparte penger.

Får at ungdommene skal bli fornuftige voksne så må de få lov til å prøve seg...

Og det er selvfølgelig naturlig å være bekymret, men jeg mener likefullt at TS er i overkant kontrollerende.

Anonymous poster hash: 292fd...5fc

[caline]

Selvfølgelig har man ikke full livserfaring som 18-åring, men det er jo nettopp får å få livserfaring man skal reise på sånne turer.

Og det er i hvertfall ikke bra for selvfølelsen at man som 18-åring og myndig ikke for lov å ta slike avgjørelser selv.

Og som jeg skrev så får hun skaffe seg en jobb og spare tll turen selv. Det er nemlig heller ikke riktig at foreldrene skal betale for en sånn tur. Det lærer ikke ungdommene noe av.

Vi har som sagt fire ungdommer på omtrent samme alder og vi lærer de å ta ansvar for seg selv og de jobber i tillegg til skole, sparer og i hvertfall to av dem reiser mye.

Vår sønn på 17 skal til Etiopia nå i påsken. Denne turen er i regi av et hjelpeprogram her vi bor og de sponser deler av billetten men resten betaler han av egne oppsparte penger.

Får at ungdommene skal bli fornuftige voksne så må de få lov til å prøve seg...

Og det er selvfølgelig naturlig å være bekymret, men jeg mener likefullt at TS er i overkant kontrollerende.

Anonymous poster hash: 292fd...5fc

Ja, det er sant!

[AnonymBruker]

Det jeg reagerer på er at dere betaler. Når man er voksen, tar man selvfølgelig slike avgjørelser selv. Men da høeer det med at mak betaler selv også. Hvorfor skal dere betale?

Anonymous poster hash: 8082c...d33

[AnonymBruker]

Min nå 17 åring ønsker å reise på interail med klassen, til neste år, når hun er ferdig med videregående. Hun er en skoleflink, og hjemmeflink jente, som har lyst til å studere medisin, neste høst (om hun kommer inn), og ønsker å ha "time of her life", før hun tar fatt på en lang studiet. Jeg elsker henne, og ønsker å unne henne denne reisen. Hun er flink datter, og ville nok ikke reist, om vi sa nei (selv om hun var 18 år).

MEN

Jeg er litt redd for dette. Jeg stoler på henne uten tvil, men er redd for at verden (inkl. europa) ikke er så trygg som det var en gang i tiden. Er redd for at noen skal slippe rohypnol i drinken hennes, sjarmere henne og lure henne. At hun skal bli kidnappet osv... Jeg er fullstendig klar over at alt kan skje også her i Norge, men Norge oppleves tryggere enn resten av verden. Hun er en naiv jente som tror godt om alle, og har mye omsorg, og er redd for at det kan misbrukes. Jeg vet jo at på et eller annet tidspunkt må jeg "slippe" henne.

Jeg trenger ikke eplekjekke svar, men helt seriøse svar fra folk, som har sendt sine barn, eller som selv har reist på interrail, og kan trygge en bekymret mor.

Jeg var på partytur i Alanya da jeg var 18 år... tror en klassetur er myyye tryggere!

Anonymous poster hash: 2b0d5...4d2

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at hun vil reise rundt før hun begynner på tøffe studier, det synes jeg hun gjør lurt i. Men du er nødt til å realitetsorientere henne. Dette er desverre en nødvendig del av oppdragelsen av jenter og din fordømte plikt som mor. En naiv og godtroende jente lever farlig, og kanskje aller farligst her i Norge.

Anonymous poster hash: c983a...1d7

[asterix]

Tre av våre er over 18 nå. Eldstemann dro til Island og bodde på hybel og tok et år på vdg der da han var 17. Nr 2 flyttet til Storbritannia for studier da han var 18 da han var ferdig med videregående et år før vanlig tid. Han tok også en interrailtur alene året etter. Nr. 3 var også ferdig med vdg da han var 18 og dro da til New Zealand for et friår hvor han reiser rundt og jobber litt her og litt der.

Nr 4 er 17 nå og planlegger å ta et år på Island nå fra høsten av.

Selv dro jeg som utvekslingsstudent til Thailand et år da jeg var 17.

Jeg oppfordrer aktivt mine til å dra ut og oppleve verden så snart de kan. Man lærer ting man aldri ville gjort ellers. Det er viktig å prøve seg på livet og ta noen sjanser på egen hånd i den alderen.

[Ginny]

Ja, hele turen med lommepenger går fra vår lommebok, og ikke hennes.

Ah, dette stiller jo saken litt annerledes. Jeg hadde ikke reagert på turen i seg selv, men jeg synes ikke dere skal betale hele turen for henne. Interrail kan bli dyrt, alt etter hvordan de velger å bo, spise og delta på forskjellige attraksjoner osv. Har dere snakket om budsjett for turen? Hvor mye ser hun for seg å bruke? Det blir som rege mer enn man trodde på forhånd, hvertfall på første turen hvor man kanskje ikke har et helt realistisk budsjett.

Hun er voksen, så hun velger jo selv om hun vil dra eller ikke, men som voksen kan du ikke velge å dra på tur sponset utelukkende av mamma og pappa. Da må hun jo heller jobbe for pengene, og eventuelt bli sponset litt av dere. Tur er viktig for personlig utvikling, men det å lære seg å jobbe for det man vil ha er like viktig.

[AnonymBruker]

Datteren min var et år i USA. Nyttårsaften feiret hun på Times Square, mens jeg satt hjemme i Norge med angst. Vi kommer alltid til å bekymre oss for barna uansett hvor gamle de er. Ikke kan vi holde de tilbake heller. Du kjenner datteren din,og hun vet sikkert hvordan hun skal passe på seg selv. Venner som reiser sammen er også flinke til å passe på hverandre.

Jeg var mye på tur med venner før,og vi var alltid en som holdt seg i form tilfelle vi skulle komme opp i en ubehagelig situasjon.

Anonymous poster hash: 3b9d4...76e

[AnonymBruker]

Mamma er bekymret for meg støtt og stadig, og jeg er 30

Send henne ut i verden, du sier selv hun er til å stole på, hun reiser ikke alene. Vær bekymret med god samvittighet og slipp henne løs med god samvittighet.

Syns hun burde betale en del selv da..

Anonymous poster hash: e7f5c...e3d

[Viktualia]

Hvis du søker litt om sikkerhet på reiser i Europa, og spesifkt på interrail, finner du masse informasjon.

Jeg har følgende tips, som jeg kom på i farten her:

- Når du er ute og går alene, se ut som du vet hvor du skal. Særlig om kvelden. Ja, og vit hvor du skal - og sørg for at noen andre også vet det.

- Ha back-up planer for hva du gjør hvis du mister alt du har med deg. Skann passet og ha det liggende på dropbox f.eks. Det samme med billetter, oppbevar det elektronisk, gjerne på et par forskjellige steder. Ha med deg nummer du må ringe for å sperre kort.

- Pass på tingene dine. Noen ungdomsherberger og billige hostels er ikke stedet du lar verdisaker slenge rundt.

- Når du er på reise kan det være lurt å ha et pengebelte rundt livet der du oppbevarer det viktigste, som pass, kort, billett og penger.

- Ikke ha masse kontanter, ikke ha lommeboka i baklomma.

- Ikke tro på alle gode tilbud du får. Her har du noen typiske "lurerier", jeg har selv vært utsatt for både den funne ringen og vennskapsarmbåndet blant annet, men når man vet om slik på forhånd er det lett å slippe unna: https://www.ricksteves.com/travel-tips/theft-scams/tourist-scams

- Ikke drikk deg kav dritings

Og ikke minst:

- Les deg opp på forhånd om stedene du skal til, og lær gjerne de viktigste høflighetsfrasene på det lokale språket, det vil gi langt mer utbytte av turen.

[AnonymBruker]

Jeg reiste til Paris med en brevvenninne sommeren mellom 2. og 3. år på videregående. Jeg var 18 og bestemte selv, men reiste da selvfølgelig 100% for egen regning.

Synes det er meget pussig at hun spør dere om å betale.... Tyder på at dere har sydd store puter under armene henne mhp økonomi.

Anonymous poster hash: 8082c...d33

[AnonymBruker]

Hvis ikke denne jenta er voksen nok til å reise, hvem er det da? Jeg bor et sted i farlige europa og har reist en del rundt. Det blir hva man gjør det til. Jenta di kommer til å gå ut på vanlige steder og ha drt gøy, har ikke behov for ulovlig spenning. Hun høres nemlig ut akkurat som meg. Hun skjønner fort hvordan verden fungerer.

Anonymous poster hash: 972ae...5ed

[sukkerspinnn]

Takk for et meget fornuftig svar, det er eksakt det jeg håpet på.......

Så bra. Ser at klørne er ute hos flere her, i kjent KG-stil.

Om Europa er mindre trygt nå enn før vet jeg ikke, men det er nok tryggere å interraile nå enn før fordi man har telefoner og internett. Da foreldrene mine reiste i sin ungdom var det helt andre tilstander. De mistet hverandre, havna i fengsel, brukte opp dagene sine og måtte haike hjem. Dessuten ville de aldri bruke penger, så de sov hvor som helst og måtte ofte rømme fra skumle typer. Og de stakkars mødrene deres satt hjemme og knasket valium mens de telte dagene. For en tid. Du kan derimot ringe datteren din hver eneste dag, uansett hvor hun er og enda viktigere - hun kan ringe deg hvis hun havner i en knipe.

Ellers vil jeg anbefale at de gjør mye research på hvor de skal dra, særlig andre backpackeres erfaringer. De burde ta seg god tid, dra om morgenen og planlegge å komme fram tidlig. Det kan hende at noe skjærer seg og de ikke kommer frem dit de skal. Da er det greit å ha noen timer på å enten finne seg et annet tog eller bestille soveplass et annet sted.

Bortsett fra det er det jo vanlige regler som gjelder; ikke gå alene på kveldstid, ikke ta imot drinker fra fremmede og alt det der. Men det vet vel datteren din fra før.

[Anciol]

Jeg dro på interrail da jeg var 18, med et par venninner:) det gikk helt fint, vi hadde noen flotte historiske dager nedover i Europa:) Gi henne en sjangse, kanskje det er historiske ting hun vil se på veien:)

Endret 26. mars 2015 av Anciol

[Kvist]

Håper ikke mine barn er like uselvstendige som dette når de blir 18. Da skal jeg i alle fall "sende" dem ut på tur alene eller med en venn. Ungdom trenger å lære seg selvstendighet og å stole på egen dømmekraft.

Jeg var 16 da jeg dro på tur i Europa med en venninne, riktignok bare en tidagerstur, men vi fant da ut av både flyplasser, mellomlandinger, togstasjoner og togbytter, å bli stoppet i tollen i Bulgaria, finne et sted å sove osv. Kjempegøy! Og veldig lærerikt.

Året etterpå sparte jeg alt jeg tjente av penger og dro på tur sommeren jeg var 17.

[sonush]

Først og fremst takk til dere som har gitt meg både beroligende svar og konstruktivt kritikk. Jeg tar imot begge deler.

Så til dere som mener at det er noe galt med oss eller vår oppdragelse, hva med å se litt i seg selv, og tenke på hvordan dere fremstår. Noen av de tingene som går igjen er:

* Hun er 18 år, hun kan gjøre hva fanden hun vil

* Din forbannede plikt

* lite kulturelle ungdommer, og trangsynte foreldre

* litt for glad i din egen angst

* du er problemet

* Ungdommen kan gjøre hva fanden de vil

* snakk om kontrollsyke foreldre

* TS er i overkant kontrollerende

* Din fordømmende plikt som mor

* sydd puter under armene

* osv

Ingen av våre to døtre har fått puter sydd under armene. Jeg spurte dere aldri om hvorvidt jeg kan bestemme over min 17 år gamle datter eller ikke. Vi begge vet hvor vi står med hverandre. Hun har aldri vært redd for å si sin ærlige mening, verken til meg eller pappa. Vi har oppdratt de godt (etter beste evne), de har aldri fått alt de har pekt på. Hun har forsøkt å få seg jobb, sendt mange CV'er her og der, uten å få en eneste jobb. Dere som selv er unge, eller har barn i samme alder, vet sikkert hvordan det er. Hun er imidlertid barnevakt, og legger litt penger til side av sin "lønn". Hun vet at skal hun reise, må hun spare opp en viss beløp selv.

Uansett var mitt poeng med å starte tråden, å få gode erfaringer fra dere som har reist selv i samme alder, eller har barn som har reist i den alderen. Jeg har fått mange gode råd fra folk her, disse skal jeg ta til meg, men dere andre bør virkelig gå litt inn i dere selv. Kan man kommentere uten å bruke negativt ladede ord, når det egentlig ikke er bruk for det. Dere fremstår som "angripere", og bør vite så pass at angriper du noen, vil du aldri få fornuftig svar tilbake. Folk dere da snakker til, vil så gå automatisk i forsvarsposisjon, og blir ikke mottagelig for å høre på dere (uavhengig av om dere har rett eller ikke). Hadde det vært noen andre enn meg, eller enda strengere foreldre, ville deres angrep ført til at de automatisk bestemte seg for å ikke sende sin datter.

Til slutt vil jeg bare si at jeg er en bekymret mor, som ELSKER barna sine, mer en noe eller noen andre. Selv mannen stiller som nr 2. INGEN over, ingen ved siden av. Jeg er ikke GLAD i mine barn, jeg ELSKER dem.

[AnonymBruker]

Min nå 17 åring ønsker å reise på interail med klassen, til neste år, når hun er ferdig med videregående. Hun er en skoleflink, og hjemmeflink jente, som har lyst til å studere medisin, neste høst (om hun kommer inn), og ønsker å ha "time of her life", før hun tar fatt på en lang studiet. Jeg elsker henne, og ønsker å unne henne denne reisen. Hun er flink datter, og ville nok ikke reist, om vi sa nei (selv om hun var 18 år).

MEN

Jeg er litt redd for dette. Jeg stoler på henne uten tvil, men er redd for at verden (inkl. europa) ikke er så trygg som det var en gang i tiden. Er redd for at noen skal slippe rohypnol i drinken hennes, sjarmere henne og lure henne. At hun skal bli kidnappet osv... Jeg er fullstendig klar over at alt kan skje også her i Norge, men Norge oppleves tryggere enn resten av verden. Hun er en naiv jente som tror godt om alle, og har mye omsorg, og er redd for at det kan misbrukes. Jeg vet jo at på et eller annet tidspunkt må jeg "slippe" henne.

Jeg trenger ikke eplekjekke svar, men helt seriøse svar fra folk, som har sendt sine barn, eller som selv har reist på interrail, og kan trygge en bekymret mor.

Hun er 18 for faen, er du tjukk i hodet? Hun sender seg selv!

Anonymous poster hash: 27836...e25

[AnonymBruker]

Pkt 1: Verken jeg eller min datter er trangsynte........jeg unner henne reisen.........jeg er bare en bekymret mor. Hun er et godt engasjert i både skole, hjemme og samfunnet. I tillegg til å få rene 6-ere på skolen, er hun med i både rusfri ungdom klubb i lokalområdet, og med i amnesti ungdom i lokalområdet. Hun har reist alene på mange møter i regi av disse over hele norge, sammen med andre. Ingenting av dette er valgt av oss (hun har valgt områder hun vil bidra i helt på egen hånd)

Pkt 2: Ja, hun hadde blitt hjemme, om vi hadde sagt nei.

Igjen må jeg si at jeg hadde håpet på fornuftige svar som ville kun betrygget meg at europa faktisk ikke er så farlig som jeg vil ha det til. At det var folk som hadde reist selv, og hvordan de opplevde det. Hvor bodde de, og hvilke forholdsregler som de anbefaler.

Jeg trenger ikke eplekjekke svar. Jeg vet akkurat hva min forbannede plikt er, og vi har oppdratt henne godt, og hun har aldri hatt behov for å være redd for å si sin sterke mening, og sier gjerne hvor skapet skal stå, om hun er uenig med oss.

Jeg har behov for erfaringer fra andre, men det er kanskje for mye å håpe på

Å herregud...

Pkt 1: slutt å lag tråder på KG om du ikke liker du svarene du får.

Pkt 2: slutt å begrens livet tl en 18-åring som er så til de rader pliktoppfylende fra før.

Pkt 3: hun kommer til å klare seg utmerket på denne turen og du har ikke noe å bekymre deg for.

Pkt 4: Europa er trygt å reise rundt i. Og folk er 10 ganger mer hjelpsomme enn det nordmenn er.

PKt 5: om hun hadde ønska å backpaket i asia og afrika så hadde det også ggått fint.

Pkt 6: Oppsøk en psykolog for kontroll behovet ditt.

PK7: la jenta dra! Hun er 18!

Anonymous poster hash: 27836...e25

[AnonymBruker]

Hun er 18 år, og skal reise med andre. De kommer jo til å passe på hverandre. Nå er det heller ikke farlig å reise rundt i Europa. Har selv reist på interrail alene med mine 2 barn, da minste var 6 år, var skikkelig gøy, og en fin opplevelse for de.

Anonymous poster hash: b4486...eda